Bryr Gud seg om menneskene?

Har Gud overlatt jorden til seg selv? Bryr han seg om hva menneskene sier og gjør? Er han interessert i jordens anliggender eller dens skjebne? Mange påstår i dag at han ikke bryr seg om menneskene, at han ikke ser det onde, og at han ikke kommer til å foreta seg noe for å få slutt på det. Er Bibelen enig i dette synspunkt? Harmonerer det med kjensgjerningene? Er det sant at Gud ikke lenger bryr seg om menneskene? Eller er det menneskene som ikke lenger bryr seg om Gud?

LA OSS benytte en illustrasjon og tenke på en mann med store eiendommer. Han overlater en av sine dyrebare eiendommer i sine barns varetekt, og bestemmer at den skal tilhøre dem og deres etterkommere. Det dreier seg om et veldig landområde med en naturskjønnhet uten like, et land som frambringer alt dets innbyggere kan ønske seg. Faren underviser barna i hvordan de skal ta seg av landet og dyrene der. Alle behov er tilfredsstilt, og ingen nødvendige instruksjoner er holdt tilbake. Feil blir tilgitt, og tilrettevisning skjer i barmhjertighet. Han sender sine representanter for å veilede og rettlede, og sender brev til undervisning og korrigering. Men barna gjør opprør, og deres avkom har onde tilbøyeligheter. De skamferer landets skjønnhet, ødelegger jorda, spolerer dets naturrikdommer, utrydder dets ville dyr, og kriger innbyrdes. De vører ikke sin far, men ignorerer hans instruksjoner, nekter å lese og rette seg etter hans brev og forfølger og dreper hans representanter. På grunn av dette tiltar deres plager, men de blir forherdet i sin onde handlemåte og driver det endog så vidt at de betrakter en annen som sin herre. Fordi de er utakknemlige, utro og ukjærlige, tiltar deres elendighet, og bitterheten slår dype røtter. Og enda de nekter å forbedre seg og i lydighet atter underlegge seg sin fars omsorg, roper de høyt om at han ikke bryr seg om dem, at han har vendt dem ryggen og sviktet dem. Er ikke deres beskyldninger latterlige? Ser de ikke bakvendt på forholdene? De sier at deres far har vendt dem ryggen, men er det ikke heller slik at de har vendt ham ryggen? De sier at deres far ikke bryr seg om dem, men er det ikke de som ikke bryr seg om ham?

Slik forholder det seg også med Jehova Gud og menneskene på jorden. Gud har skapt universet. Hans eiendommer er veldige, grenseløse. Jorden og dens rikdommer hører ham til. Han skapte den for menneskene, satte menneskene på den, bød dem å oppfylle den, stelle den, røkte den og ta vare på den og dyrene på den. Han underviste menneskene, og irettesatte dem når de gjorde feil. Han sendte prester og profeter som sine representanter, men de ble forfulgt og drept. Hans egen Sønn myrdet de på en skjendig måte. Hans brev ble samlet i en bok som kalles Bibelen. Den finnes i millioner av hjem, men blir lest svært lite og adlydt enda mindre. Menneskene i sin alminnelighet har vendt ryggen til Jehova, hans Ord og hans veier, og har søkt hen til denne verden som står under ledelse av Satan, «guden for denne tingenes ordning». «Hele verden ligger i den ondes, makt.» De sier kanskje med sin munn at de tjener Jehova, men deres gjerninger sier at de tjener Satan: «Vet I at når I byr eder fram for noen som tjener til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder?» Verdens onde mennesker beviser at de tjener Satan ved at de utbytter jorden, raserer skogene, utpiner matjorda, utvinner de dyrebare metallene for å misbruke dem, driver rå nedslaktning av dyr og blodtørstig dreper sine medmennesker. De frambringer hans frukter. Alle deres påstander om det motsatte blir helt overdøvet av det høye rop fra deres gjerninger. — 2 Kor. 4: 4; 1 Joh. 5: 19, NW; Rom 6: 16.

Men til tross for at denne verdens mennesker unektelig har forlatt Gud, er det enkelte som bittert jamrer over at Gud har forlatt menneskene og at han hverken bryr seg om jorden eller menneskene på den. Enhver som mener at Jehova ignorerer jorden, viser bare at han selv ignorerer Guds Ord. Gud er ikke blind for menneskenes godhet og ondskap selv om mange mennesker har lukket sine øyne for løftet om belønning og gjengjeldelse fra Gud. «[Jehovas] øyne farer over all jorden forat han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham.» «Mine øyne er rettet på alle deres veier; de er ikke skjult for mitt åsyn, og deres misgjerning er ikke dulgt for mine øyne. Først vil jeg da gjengjelde deres misgjerning og deres synd dobbelt.» «Ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.» De menneskene som i vår tid tror at Gud ikke bryr seg om jordiske anliggender, er ikke de første som begår den feilen. — 2 Krøn. 16: 9; Jer. 16: 17, 18; Heb. 4: 13.

Eksempler som viser at Gud bryr seg om menneskene

Før vannflommen på Noahs tid var det slik at «menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn var onde den hele dag». Brydde Jehova seg om det? Ja, i den grad at han «var bedrøvet fordi han hadde skapt menneskene på jorden, og han følte seg såret i sitt hjerte.» Han brydde seg om det i den grad at han besluttet seg for å skride til handling: «Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, fra jordens overflate.» Han var imidlertid ikke bedrøvet for at han hadde skapt lydige mennesker liksom Noah og hans familie. Han brydde seg så meget om dem at han instruerte dem i hvordan de skulle kunne overleve vannflommen, og fordi de fulgte hans instruksjoner, ble de bevart. Bortsett fra Noahs hus gikk alle på den tiden helt opp i selviske gjøremål og kjødelige lyster, uten å ense Jehovas vilje og hans advarsler. De fleste mennesker i vår tid er meget selvopptatte, og bryr seg ikke om hva Jehova finner behag i eller har til hensikt. Noahs tid var et forbilde på vår tid. Jesus sa: «Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være.» — 1 Mos. 6: 5; 6: 6—8, NW; Matt. 24: 37—39.

Sodoma og Gomorra var byer som var blitt uhyre onde og fordervede, det fantes ikke engang ti rettferdige der. Men Lot plagdes ved deres løsaktige oppførsel og led «pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så». Lot brydde seg om det og tok seg nær av det. Det samme gjorde Jehova, for han sendte ut engler for å ødelegge dette stedet, og disse englene sa: «Et sterkt klagerop over dem er, nådd opp til [Jehova], og [Jehova] har sendt oss for å ødelegge det.» Men de fordervede innbyggerne i sin alminnelighet var likeglade. Da Lot advarte disse spotterne, tenkte de «at han bare spøkte». Den brennende ødeleggelsen som fulgte, var imidlertid ingen spøk for disse byene den gangen, og heller ingen spøk nå i vår tid, for disse byene «ligger for våre øyne som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff». Og Jesus sa at liksom regnet av ild og svovel kom overraskende over dem, «således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares». — 2 Pet. 2: 8; 1 Mos. 19: 13, 14; Jud. 7; Luk. 17: 30.

I løpet av den tiden da dommerne styrte Israel, trodde engang den trofaste Gideon at Jehova hadde forlatt dem, for deres fiender rundt omkring skapte stadig vanskeligheter for dem. Gideon sa: «Nå har [Jehova] forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.» Men det var ikke tilfelle, for Gideon selv ble brukt til å befri Israel fra midianittene. — Dom. 6: 13.

På Salomos tid var det noen som trodde at undertrykkelse og urettferdighet gikk upåaktet hen, men Salomo opplyste at høyere makter voktet på høytstående menneskers ondskap: «Om du ser at den fattige undertrykkes, og at rett og rettferdighet tredes under føtter i landet, så undre deg ikke over den ting! For den som er høytstående, har en høyere til å vokte på seg, og en høyeste vokter på dem begge.» Fordi det ser ut som om straffen drøyer med å komme, tror mange mennesker at den aldri kommer, og de begir seg ut på ondskap i overbevisning om at Gud er likeglad: «Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er, fordi synderen hundre ganger gjør det som ondt er, og allikevel lever lenge; dog vet jeg jo at det skal gå gudfryktige vel, fordi de frykter Gud, men at det ikke skal gå den ugudelige vel, og at han lik skyggen ikke skal leve lenge, fordi han ikke frykter Gud.» Det kan virke som om synderen har lykken med seg mens den rettferdige lider, men den onde får ikke leve så lenge at han oppnår evig liv i Jehovas nye verden. Nå er det slik at den rettferdige blir utsatt for det som heller burde komme over den onde, mens det som skjer med den onde, ville passe bedre i forbindelse med den rettferdige: «Der er rettferdige hvem det går som om de hadde gjort de ugudeliges gjerninger, og . . . der er ugudelige hvem det går som om de hadde gjort de rettferdiges gjerninger.» Dette misforholdet er bare midlertidig. Jehova skal snu opp ned på det for bestandig i sin nye verden, nettopp fordi han bryr seg om menneskene. — Pred. 5: 7; 8: 11—14.

I en vanskelig tid i Juda het det om Guds fiender at de sa til seg selv: «Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.» Enda senere, da mange fra Juda alt var ført i fangenskap til Babylon, trodde de som enda var tilbake i Jerusalem, at Jehova ikke ville se deres avgudsdyrkelse, at han hadde forlatt landet, at han ikke brydde seg om dem: «Og han sa til meg: Har du sett, menneskesønn, hva de eldste i Israels folk gjør i mørket, hver i sine billedkammer? For de sier: [Jehova] ser oss ikke, [Jehova] har forlatt landet.» «Og han sa til meg: Israels og Judas folks misgjerning er over all måte stor; landet er fullt av blodskyld, og staden er full av urettferdige dommer; for de sier: [Jehova] har forlatt landet, [Jehova] ser det ikke.» Men Jehova så det, og han lot de onde få lønn som fortjent ved at han overga dem til sverd og hunger og pest og fangenskap. — Sl. 10: 11; Esek. 8: 12; 9: 9.

Gud skal snart vise at han bryr seg om menneskene

Jehova har kunngjort at han har i sinne å la jorden bestå i all evighet, være bebodd i all evighet og komme til å være fredelig i all evighet. Denne hensikt kan ikke krysses av mennesker eller av Djevelen: «Jeg har både sagt det og vil la det komme; jeg har uttenkt det, jeg vil også gjøre det.» Hvordan? Jo, ved hjelp av hans lovte nye, rettferdighetens verden. Den verden som var på Noahs tid, ble ond og gikk til grunne i vannflommen. Den nåværende onde verden er dømt til en brennende ødeleggelse i Harmageddon. Da vil vår ventetid ta slutt: «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» Det er om den nye verden Bibelen sier: «Så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Liksom Noah overlevde da døden rammet den verden som var før vannflommen, kommer mennesker som viser tro i vår tid, til å overleve når døden rammer denne verden, som varer fram til Harmageddon. Hvorfor tar det så lang tid før enden på den gamle verden og den fullstendige opprettelse av den nye verden kommer? Det skyldes ikke at Gud er likeglad, men at han bryr seg om menneskene: «Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» Han lar det bli tid til å gi advarsel, liksom han gjorde i fordums tid, forat de gode som skal bli frelst kan skille seg ut fra de onde som skal ødelegges.

Hans nåde og langmodighet blir imidlertid tolket feilaktig av spottere som ifølge profetien skulle komme nå i de siste dager: «I de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse.» De ignorerer kjensgjerningene med vilje, «etter deres eget ønske» (NW). Et annet sted blir det forutsagt at det «i de siste dager» skulle bli slik at «onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går fram til det verre; de fører vill og farer vill». Men deres framgang skulle ikke være noen årsak til bekymring for Jehovas vitner: «La ikke din vrede opptennes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett! For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort. Sett din lit til [Jehova] og gjør godt.» Det er forutsagt at det skulle bli stadig mange fler av dem i de siste dager av denne gamle verden, og at dette bare skulle gå like forut for deres ødeleggelse: «Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.» — Es. 46: 11; 2 Pet. 3: 3—13; Joh. 3: 16; 2 Tim. 3: 1, 13; Sl. 37: 1—3; 92: 8.

Menneskene er likeglade, ikke Gud

I Harmageddon skal Jehova vise at han bryr seg om menneskene, at han legger merke til de gode og holder øye med de onde, og han vil huske begge disse gruppene og bevare den ene og ødelegge den andre i overensstemmelse med deres gjerninger. Så lenge menneskene har eksistert på jorden, har Jehova vist at han bryr seg om dem. Han skaffet til og med Adam og Eva klær etterat de hadde syndet. Han lot dem bli på jorden og få avkom. Jordens overflod sto til deres rådighet, og han gjorde ikke forskjell på folk: «Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» I sin kjærlighet og barmhjertighet holdt han ødeleggelsen tilbake da rettferdigheten ropte etter den. Hans tålmodighet og langmodighet, som han viser for å gi menneskene tid til å komme til fornuft og angre og forbedre seg, har de onde feilaktig fortolket som svakhet eller likegyldighet fra Guds side. De har misbrukt hans mildhet til å drive lengre og lengre vekk fra Jehova, og i høyere og høyere grad misbrukte jorden og dyrene og sine medmennesker. Dette skal det bli en brå slutt på i Harmageddon når Jehova til slutt reiser seg for å «ødelegge dem som ødelegger jorden». — Matt. 5: 45; Åpb. 11: 18.

Menneskene sier ofte i vår tid at Jehova ikke bryr seg om dem, at han ikke følger med, og at han har sviktet jorden. I virkeligheten prøver de bare å rettferdiggjøre at de selv svikter Jehova og hans Ord. De vil ha det til å se ut som om det var Gud som først forlot dem, og at de derfor er berettiget til å fjerne seg fra ham. Jehova forlot aldri Israel for Israels folk sviktet ham til fordel for andre guder: «Men I forlot meg og dyrket andre guder; derfor vil jeg ikke frelse eder mer. Gå bort og rop til de guder I har valgt eder! La dem frelse eder, nå da I er i slik trengsel!» I vår tid forlater ikke Jehova noen som holder seg til ham og hans tjeneste, som lar seg lede av hans Ord, og stoler på hans makt. De fleste mennesker har i dag satt sin lit til andre mennesker, til menneskelagde planer og organisasjoner, til hærer og våpen og til vitenskap og falske guder. Slik er det valg de har truffet. De bryr seg ikke om Jehova eller om hans Ord, Bibelen, eller om hans trofaste vitner. Nei, de legger hat for dagen overfor Gud og hans Ord og hans folk. De har valgt seg nye guder. La dem da når Harmageddon kommer, rope til sine selvvalgte guder om befrielse fra Jehovas vrede. — Dom. 10: 13, 14.

Jehova sa til Israel: «En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe; Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet. Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning, den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn! De har forlatt [Jehova].» Dette folk nøyde seg ikke med å forlate Jehova og slutte å betrakte ham som kilden til livgivende sannhet, men de søkte seg også dødbringende falskhet i dens sted: «For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» Det førte til at folket ble ødelagt. Resultatet kommer til å bli det samme for de nasjoner i vår tid som har forlatt Jehova i sine gjerninger, selv om de aldri så meget sier at de holder med ham, og således hyklersk tjener ham med sine lepper. Som det er med et enkelt menneske, slik er det også med nasjonene: «Bli ikke ført vill; Gud lar seg ikke spotte. For hva et menneske enn sår, det skal han også høste; for den som sår med henblikk på sitt kjød, skal høste fordervelse fra sitt kjød, men den som sår med henblikk på ånden, skal høste evig liv fra ånden.» Nasjonene sår med henblikk på kjødet. — Es. 1: 3, 4; Jer. 2: 13; Gal 6: 7, 8, NW.

Den nye verdens samfunn bryr seg om Gud

I løpet av denne generasjon samler Jehova ut ’fra den gamle verden’ mennesker som bryr seg om ham og hans prinsipper, og som vil vise sin kjærlighet til ham både i ord og gjerning. De tiltar hurtig til en stor skare lovsangere, som blir samlet ut fra alle nasjoner og raser og tungemål. De forlater den gamle verdens veier, og er i sannhet en ny verdens samfunn som er bestemt til å leve evig i den lovte nye, rettferdighetens verden. Ønsker du å være med i dette samfunn? Følg da disse råd: «Slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje.» «Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men behandler sannhetens ord på rette måte.» «Helliggjør Kristus som Herre i deres hjerter, og vær alltid rede til å forsvare dere for enhver som krever av dere en grunn for det håp dere har, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt. Bevar en god samvittighet.» Bevis at du elsker Kristus: «Om noen elsker meg, da holder han mitt ord.» Bevis at du elsker Gud: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud.» — Rom. 12: 2; 2 Tim. 2: 15; 1 Pet. 3: 15, 16; Joh. 14: 23; 1 Joh. 5: 3, NW.

På denne måten vil du vise at du bryr deg om Jehova, og han vil i sannhet bry seg om og sørge for deg. Bevis at du er i harmoni med hans hensikt angående den nye jord ved at du nå lever som det ventes at den nye verdens innbyggere skal leve. Vis at du elsker jordens skjønnhet ved at du bevarer den, at du elsker dens dyreliv ved at du bruker det hensynsfullt, og at du elsker fred og god moral og rettferdighet og gudsfrykt ved at du nå søker disse ting. Bevis at du elsker din neste like høyt som deg selv ved at du forkynner det gode budskap om denne nye verden for ham nå. Gjør det klart at du bryr deg om Jehovas Ord og hans herliggjørelse ved at du trofast bevarer din rettskaffenhet til tross for den hån og forfølgelse som du kan bli utsatt for fra denne sinnssvake gamle verden under førerskap av den vanvittige gud Satan. Gjør alt dette, og Jehova vil vise at han har omsorg for deg nå og i all evighet i den lovte nye, rettferdighetens verden.