En verden ute av kontroll
Menneskenes utålmodige jakt etter en øyeblikkelig tilfredsstillelse av ønsker og behov har resultert i at de har mistet kontrollen. La oss ta i betraktning bare noen få eksempler:
Økologi: Menneskene ødelegger miljøet. I det lange løp får det katastrofale følger; på kort sikt betyr imidlertid utplyndringen av jordens ressurser, uten samtidig innsats for å begrense forurensningen, økte inntekter både for industrien og for staten. Derfor fortsetter ødeleggelsene på tross av miljøvernforkjempernes protester.
Økonomi: Med utgangspunkt i kortsiktige økonomiske behov låner verdens nasjoner flere og flere penger, og gjelden tårner seg opp. De ignorerer gladelig økonomenes skremmende advarsler om at lånerentene senere kan bli en for tung byrde å bære, og at en verdensøkonomi basert på global gjeld er svært skrøpelig og kan bryte sammen dersom fattige land ikke klarer å innfri sine lån.
Moral: Narkotika- og alkoholmisbrukere, hasardspillere, alle slags kriminelle, ekteskapsbrytere og utuktige — hvem vil være uenig i at listen i dag blir lengre og lengre? De utgjør en sammensatt gruppe, men de har ett felles trekk: De vil ha det de ønsker, NÅ! Enten «det» gjelder sex, penger, makt eller det å være «høy», er mange villige til å kaste vrak på ekteskap, familie, samvittighet, økonomisk trygghet, helse, et godt omdømme, ja, til og med livet, for å oppnå slike flyktige gleder.
Det er neppe noen overdrivelse å si at dagens verden er ute av kontroll, styrt som den er, av en nesten infantil grådighet. Noen har på en seriøs måte prøvd å kjempe mot den kortsynthet som preger verden. Men de krefter som undergraver selvbeherskelse og langsiktig planlegging, er langt mektigere og har mye lettere for å vinne fram.
Ødeleggende påvirkning
Det moderne menneske utsettes især i de mer industrialiserte land for en konstant flom av propaganda gjennom massemediene. Enten det er gjennom fjernsyn, radio, filmer, blad eller aviser, blir en øyeblikkelig tilfredsstillelse av ønsker og behov på en mesterlig måte holdt fram som noe attråverdig.
Annonser i massemediene krever at du skal kjøpe, kjøpe, kjøpe — og søke om kredittkort, slik at du kan kjøpe nå, nå, nå. Utallige produkter er bare en telefonsamtale unna. ’Kjøp nå — betal senere!’ oppfordrer annonsene beroligende. De er utformet med en nesten uhyggelig dyktighet for å kunne forføre sansene. Vend et blad i et magasin, og du kan oppleve at en bølge av parfymeduft omslutter deg. Slå på fjernsynet, og iøynefallende reklameinnslag skifter raskt nok til at oppmerksomheten fanges uansett konsentrasjonsevne.
Fjernsynet ikke bare oppmuntrer til, men byr også på en øyeblikkelig tilfredsstillelse av ønsker og behov. Ved bare å trykke på en knapp tilfredsstilles vårt ønske om å bli underholdt. Ofte handler det om mennesker som får sine sterke ønsker og drifter tilfredsstilt umiddelbart. En handlingens mann tyr til vold når motstanderne ’fortjener det’. Et veslevoksent barn ydmyker foreldrene ved å komme med uforskammede vittigheter. Den sanselige romantikeren gir seg lett hen til ekteskapsbrudd og førekteskapelig sex. Fjernsynet fordømmer dem sjelden for deres mangel på selvkontroll; de blir isteden forherliget ved hjelp av en flott dramatisk oppsetning eller ved et bifallskor av latter.
På lignende måte stod det nylig i en artikkel i The Atlantic Monthly at dagens filmer fra Hollywood er «forestillinger som er blitt omhyggelig laget med tanke på å gi tilfredsstillelse til enhver tid», med «film etter film som gang etter gang holder fram: ’Du kan oppnå alt!’» Det later til at ingenting tilfredsstiller dagens publikum mer enn vold. Artikkelen hevder at filmene tidligere «undertrykte tilskuerens trang til å delta i slagsmålet», mens «dagens filmvold derimot innbyr tilskueren til å nyte følelsen av å drepe, slå eller lemleste». Ja, handling og vold har i den grad erstattet fortelling og dialog at dagens filmmanuskripter er 25 prosent kortere enn de var i 1940-årene, selv om filmene i seg selv varer like lenge som den gang.
Verdens religiøse ledere skulle egentlig ha gode muligheter for å bidra til at menneskeheten ble befridd for denne misforståtte ’øyeblikksmanien’. Men altfor mange religiøse ledere ser ut til selv å ligge under for et ønske om å oppnå øyeblikkelig tilfredsstillelse. Hvor ofte leser vi ikke om at de søker politisk makt og innflytelse, at de innsmigrer seg hos sin egensindige hjord ved å utvanne moralprinsipper, eller at de til og med benytter Bibelen som et slags rettferdighetens ferniss som de skjuler seg bak, og hyklersk gjør som de selv vil? Istedenfor å fortelle hva en øyeblikkelig tilfredsstillelse av ønsker og behov egentlig er — en del av syndens måte å bedra oss på — har de slått seg sammen med andre ’moralske ledere’ og snakker ikke altfor høyt om begrepet synd. De omdefinerer det isteden med bleknede evfemismer ved for eksempel å si at synd bare er et «nedarvet problem» eller et uttrykk for en «alternativ livsstil». — Se rammen på side 8.
Et redskap til å bekjempe denne holdningen
Hvordan kan vi bekjempe denne holdningen, som er så utbredt? Hvordan kan vi lære å treffe avgjørelser uten motvillig å bite på den øyeblikkelige tilfredsstillelses agn? Svaret vil kanskje forbause deg: Ved å studere Bibelen. I motsetning til hva de fleste mennesker tror, er Bibelen ikke imot ting som kan bringe glede og fornøyelse. Den fremmer verken askese eller streng selvfornektelse, men lærer oss hvordan vi kan leve lykkelig og la slike ting få sin rette plass i livet.
Bibelen beskriver Skaperen som ’den lykkelige Gud’, som «fryder seg over sine verk». (1. Timoteus 1: 11, NW; Salme 104: 31, NW) Om menneskene sies det i Forkynneren 3: 1: «Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid.» Ifølge versene som kommer etter, innebærer det en tid til å le, en tid til å danse, en tid til å ta i favn og en tid til å elske. Ordspråkene 5: 18, 19 priser det vakre også ved de seksuelle gleder mellom mann og hustru når det til mannen sies: «Gled deg over din ungdoms hustru.» Det er således klart at ikke alle former for tilfredsstillelse er urett. Derfor må vi ikke vilkårlig skyve all tilfredsstillelse til side, men vise selvbeherskelse eller selvkontroll (NW), noe som ofte mangler i vår tid. — Galaterne 5: 22, 23.
For å få det rette perspektiv på det som har med våre egne ønsker og lyster å gjøre, må vi prioritere fornuftig. Det å behage Gud må være det viktigste i livet; det må komme foran våre egne ønsker og lyster. Det nest viktigste må være kjærligheten til vår neste, den kjærlighet som er bygd på prinsipper. (Matteus 6: 33; 22: 36—40) Dersom vi har sann kjærlighet til Gud og vår neste, vil vi med glede skyve vår egen tilfredsstillelse i bakgrunnen og isteden bestrebe oss på å behage Gud og vise vår neste kjærlighet.
Hvis vi lar Bibelen avgjøre hva vi skal prioritere, vil vi bli hjulpet til å si nei til det å tilfredsstille våre ønsker og lyster når vi må gjøre det. Dermed unngår vi problemer både med drukkenskap, hor, utukt, hasardspill, grådighet, narkotikamisbruk og vold. Slike synder gir hver på sin måte en øyeblikkelig tilfredsstillelse, men de krenker Gud og skader vår neste. Guds lover, som forbyr slike synder, er et utvetydig tegn på hans kjærlighet til oss, for til syvende og sist går det vi gjør når vi synder, mest ut over oss selv. Vi kan bli nødt til å betale med sykdom, et ødelagt hjem eller fattigdom. Ja, prisen kan være så høy som et tapt liv eller så tragisk som et overfladisk og utilfredsstillende liv.
Følg gode eksempler!
Gud vil at vi skal leve et lykkelig og aktivt liv. Derfor inneholder hans Ord mange eksempler på menn og kvinner som gjorde nettopp det. Deres tro på Gud og deres kjærlighet til ham motiverte dem i mange tilfelle til å utsette tilfredsstillelsen av egne ønsker. (Se Hebreerne, kapittel 11.) Moses er et velkjent eksempel. Ettersom han var oppdratt i det gamle Egypt som en sønn av faraos datter, hadde han utsikt til et liv hvor alle hans ønsker og lyster kunne bli tilfredsstilt. Han ville ha oppnådd makt, innflytelse, rikdom og uten tvil hatt mange muligheter på det seksuelle område hvis han var blitt i faraos hus. Isteden gjorde han felles sak med det foraktede Israels folk, som var i slaveri. Hvorfor?
Hebreerne 11: 25 svarer at han heller ville «lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse». Moses så på den øyeblikkelige tilfredsstillelse av sine ønsker og lyster som det det i virkeligheten var — noe kortvarig, noe som snart var forbi. Istedenfor å være opptatt av det som kunne bringe nytelse i øyeblikket, konsentrerte han seg om det som kunne gi ham en lykkelig framtid. Hebreerne 11: 26 sier: «Han så nemlig fram til lønnen som ventet ham.» For ham var denne lønnen virkelig, noe Han som skulle gi ham den, også var. Vers 27 sier: «Det var som om han så den usynlige.»
Noen vil nok håne det valg Moses traff. De vil si at de heller ville ha valgt rikdom, makt og berømmelse. Men tenk: Dersom Moses hadde valgt den øyeblikkelige tilfredsstillelse av sine ønsker og lyster, ville vi da så mye som ha hørt om ham i våre dager? Kanskje hans egyptiske navn ville ha overlevd som en innrisset hieroglyf på en eller annen stein plassert i et museum — et lite, uvesentlig fragment, kjent av en håndfull arkeologer. Eller det ville mer sannsynlig ha ligget begravd og glemt under støv og sand i 3400 år. Og hva med hans lønn? Kunne Moses ha vært sikker på å få en plass i Jehovas minne dersom han hadde valgt det mest lettvinte — en øyeblikkelig tilfredsstillelse av sine ønsker og lyster?
Moses’ navn er en kilde til oppmuntring for millioner av nålevende mennesker. Hans framtid var og er sikker. Din framtid kan bli like sikker. Du kan også være en kilde til oppmuntring for andre. Enten det gjelder små eller store avgjørelser, bør du ikke la deg lure av verdens propaganda om at du må ha alt det du ønsker deg, NÅ! Spør deg selv: ’Er mine ønsker i harmoni med min Skapers ønsker når det gjelder meg? Vil det at jeg får innfridd mine ønsker nå, bety at jeg setter mine åndelige interesser til side? Setter jeg på noen måte min lønn i fare? Hva slags eksempel setter jeg for venner og familie?’
Velg ikke denne verdens kortsynthet framfor Guds fremsynte og altoverskuende visdom. Bytt ikke bort lykke på lang sikt med en øyeblikkelig tilfredsstillelse av dine ønsker og lyster — det evige med det midlertidige. Vår Skaper lover oss den mest omfattende tilfredsstillelse som vi kan forestille oss. Salme 145: 16 (NW) sier om Skaperen: «Du åpner din hånd og tilfredsstiller alt levende med det det ønsker.» Denne tilfredsstillelsen er dels øyeblikkelig, dels noe som kommer med tiden og krever tålmodighet. Et liv i Jehovas tjeneste er rikt på gleder — gleden over det vakre i skaperverket, gleden ved et varmt vennskap, gleden ved utfordringer og et givende arbeid og gleden ved å få svar på livets vanskeligste spørsmål. Men ut over dette har Skaperen lovt oss et tilfredsstillende liv i all evighet. — Johannes 17: 3.