Forskjellige meninger om tilsynsordninger for barn
Det er et hyggelig sted. Lekerommene er lyse og trivelige og pyntet med plakater og småbarnskunst. Leker og spill er pent stablet opp i hyller. Overalt hører en barnestemmer.
«Vi passer cirka 130 barn,» sier Bernice Spence, den moderlige kvinnen som leder denne barnehagen. Hvor kommer så disse barna fra? «Stort sett er det barna til utearbeidende foreldre som bor i nærheten. Personalet? En del er fagutdannede førskolelærere.»
EN BARNEHAGE med god ledelse og kvalifisert personale som bryr seg om barna, etterlater seg et godt inntrykk. Foreldrene føler seg trygge når barna blir passet på et slikt sted. Ikke desto mindre foregår det en stormende meningskamp angående barnehager. Hva er grunnen til det? Én av grunnene er at barnehagene ikke alltid er så gode. Noen av dem er dårlig vedlikeholdt, har dårlig ledelse og dårlig personale og stuer barna sammen som bagasje.
Barnehager i New York som får offentlig støtte, er vanligvis av høy standard. Men de vil koste byen 201 millioner dollar i 1987 — over 4800 dollar (omkring 32 000 kroner) for hvert barn! I slike land som Sverige, hvor myndighetene har satt av store beløp til barnehagene, er de også som regel av høy standard. Men i den tredje verden og også enkelte steder i USA får barnehagene for lite offentlig støtte. Når det gjelder Norge, blir det sagt at myndighetene må styrke økonomien i barnehagesektoren. Hva fører mangelen på midler til? Barna får kanskje dårligere stell.
Private barnehager
Dette er også tilfellet med private barnehager. Mange av dem er selvsagt bra. Men noen skjærer ned på utgiftene ved å la færre assistenter passe flere barn. Eller de gir de ansatte en lønn som så vidt er over minstelønnen — noe som holder de best kvalifiserte fagutdannede på avstand.
Mange av dem som arbeider i barnehagene, nøyer seg riktignok med dårlig lønn fordi de rett og slett er glad i barn. Men hva kan skje når de ikke bryr seg noe særlig om barna? Det fant Samuel og hans kone ut. Sammen drev de en barnehage i Lagos i Nigeria — til de følte at de ble nødt til å nedlegge den. Samuel forteller: «Hver gang min kone kom tilbake etter å ha vært ute og handlet eller hadde vært borte av andre grunner, oppdaget hun at assistentene ikke hadde tatt seg av barna.» — Se side 6.
I Norge må de private barnehagene holde mål når de instanser som gir tillatelse til barnehagedrift, nøye vurderer dem. Det samme er tilfellet i USA. Men Newsweek skrev om de amerikanske forholdene: «De fleste kravene til å få tillatelse er små, og de statlige instanser har ikke de penger og den bemanning som trengs for å regulere all barnehagedrift.»
Familiebarnehage og dagmamma
En type barnehage er familiebarnehagen. En slik barnehage er en gruppe av private hjem hvor en kommunalt ansatt dagmamma eller dagpappa passer barn. Hvert hjem kan ha omsorg for opptil fire førskolebarn. Barnehagen blir ledet av en førskolelærer som fører tilsyn med de forskjellige hjemmene og gir veiledning. Et barn som går i en familiebarnehage, får være i familielignende omgivelser, har en omsorgsfull voksen til å passe på seg og får være sammen med en liten gruppe barn.
Det finnes også uoffisielle dagmammaer. Det kan være alt fra bestemødre til betalt hjelp. Men dagmamma-virksomhet som ikke er offentlig regulert, kan variere sterkt hva kvalitet angår. Toronto-avisen Globe and Mail skrev at kvaliteten på dagmamma-virksomheten i Canada varierer fra «utmerket til elendig». I ti prosent av tilfellene var det en utrygg ordning for barna.
Hvordan blir barna berørt?
Fordi tilsynsordningene rommer et så bredt spektrum når det gjelder kvalitet, har forskerne hatt vanskeligheter med å finne ut hvordan barna blir berørt. Enkelte tilhengere av omsorgsordningene uttaler seg riktignok ganske optimistisk. Alison Clarke-Stewart sier i sin bok Daycare: «Den gode nyheten ut fra alle disse undersøkelsene — som ble foretatt i Canada, England, Sverige, Tsjekkoslovakia og USA — er at gode tilsynsordninger ikke har noen åpenbare skadelige virkninger på barnas intellektuelle utvikling.» Noen undersøkelser tyder til og med på at barn i lavtlønnede familier har fordel av den intellektuelle stimulering en slik ordning gir dem.
Forskerne Belsky og Steinberg kommer imidlertid med denne advarselen: «Undersøkelser angående barnehager har i vesentlig grad foregått i barnehager som er knyttet til et universitet, og som har mange ansatte i forhold til antall barn og godt utarbeidede programmer. . . . Men størstedelen av den omsorg landets foreldre kan benytte seg av, er absolutt ikke av dette slaget og er kanskje ikke av denne kvaliteten.» Hvordan forholder det seg så med barna i de mer typiske barnehagene? Belsky og Steinberg trakk denne konklusjonen: «Vi vet sjokkerende lite om den virkning barnehagene har på barn.» — Tidsskriftet Child Development 49. årgang, sidene 929, 930.
Vi vet enda mindre om hvilken virkning dagmamma-ordningen — som de fleste benytter seg av — har. Det ser imidlertid ut til at en dagmamma muligens gjør lite for å stimulere et barns intellektuelle og følelsesmessige vekst; hun er kanskje ikke opptatt av særlig mer enn å gi det mat og hindre det i å gjøre ugagn til moren kommer igjen. Man finner derfor ofte slike barn sittende foran TV-skjermen.
Man vet også lite om hvordan de forskjellige tilsynsordningene berører det følelsesmessige bånd mellom mor og barn, og i hvilken grad barn blir knyttet til dem som passer dem. Undersøkelser viser imidlertid at når barn må velge mellom moren og den som passer dem, foretrekker de fleste moren.
Problemer som oppstår når barn er sammen med andre barn
Én fordel ved at barna går i barnehage, er at de lærer å komme bedre ut av det med jevnaldrende. Dette har imidlertid også en annen side. Et bibelsk ordspråk lyder: «Dårlig selskap ødelegger gode vaner.» (1. Korinter 15: 33) Undersøkelser fra USA og Europa viser at barnehagebarn har en tendens til å være ’mer aggressive, mindre samarbeidsvillige overfor voksne, mer selvsikre og mindre føyelige enn barn som blir oppdratt hjemme, og at straff gjør mindre inntrykk på dem’.
Alison Clarke-Stewart hevder at en slik oppførsel i virkeligheten «heller vitner om større modenhet og sosiale ferdigheter enn at det er noe å bekymre seg om». Men dette er nok ikke til særlig trøst for foreldre som ser at barnet deres, som før var fredsommelig og hensynsfullt, nå snakker stygt og banner, spesielt ikke hvis foreldrene bestreber seg på å lære barnet å følge bibelske prinsipper. — Efeserne 4: 29.
Større risiko for å bli syk
Barn som går i barnehage, risikerer også å bli oftere syke. Det amerikanske senter for sykdomskontroll snakker om «et voksende behov for å beherske infeksjonssykdommer som ofte rammer barn i barnehager». De såkalte barnehagesykdommene innbefatter hepatitt A-virus, bakteriell dysenteri (en tarmsykdom som kan være alvorlig) og en bakterieinfeksjon som forårsakes av haemophilus influenzae. Diaré og feber er vanlige symptomer. Sykdommene skyldes ofte at de små barna, som har en tilbøyelighet til å putte alt mulig i munnen, og som ikke har fått riktige toalettvaner, blir samlet i klynger.
En god barnehage er imidlertid nøye med å forebygge sykdommer. «Vi lærer barna å vaske hendene etter at de har vært på toalettet,» sa barnehagekonsulenten Delores Alexander. «Og vi tar ikke imot barn som vi vet er syke.» Barnehagebestyreren Bernice Spence tilføyde: «Hvis et barn blir sykt i løpet av dagen, ringer vi i mange tilfelle til moren og ber henne hente barnet.» Regelmessige legeundersøkelser av personalet og barna er også et viktig forebyggende tiltak.
Ikke desto mindre innrømmer forskeren Clarke-Stewart: «Barnehagebarn får oftere influensa, utslett, forkjølelse og hoste enn barn som er hjemme . . . At barna får rennende nese, er kanskje en pris mødre er villige til å betale for å ha barna i barnehage mens de selv er på arbeid.» Men i betraktning av det foregående ser det ut til at det å ha barnet i barnehage kan medføre større risikoer enn en rennende nese. Hva betyr så alt dette for mødre som synes de er nødt til å arbeide utenfor hjemmet?
[Ramme på side 6]
Barnehager og seksuelt misbruk
I den senere tid er det noen steder blitt sagt og skrevet mye om rystende seksualforbrytelser som er begått av personer som har arbeidet i barnehage. Er barnehager et tilfluktssted for pedofile (som har kjønnsdrift rettet mot barn) og slike som driver med barneporno?
Et slikt spørsmål vekker sterke følelser hos enkelte som arbeider i barnehage. «Jeg blir virkelig sint når jeg hører dette,» sa Bernice Spence. «Jeg synes det er ille at barnehagene får dårlig ord på seg. De fleste jeg kjenner som arbeider i barnehage, går inn for jobben — de er glad i barn.»
Ansvarsbevisste bestyrere har imidlertid truffet spesielle tiltak. Våkn opp! snakket med Doby Flowers, som er nestleder i organisasjonen for barns utvikling i New York. Over 40 000 barn går i barnehager som hun fører tilsyn med. Hun sa: «Vi er svært nøye når vi velger personale. Vi sjekker om de har kriminell bakgrunn, og om de tidligere har misbrukt barn. Siden 1984 er det dessuten blitt tatt fingeravtrykk av alle som arbeider i barnehagene.»
Er de som misbruker barn, ofte interessert i omsorgsarbeid i forbindelse med barn? Doby Flowers svarte: «Det finnes pedofile blant geistlige, jurister og lærere. De pedofile krysser alle grenser hva inntekt, yrke, rase og folkeslag angår.» Ikke desto mindre sa dr. Roland Summit, en psykiater som har spesialisert seg på behandling av seksuelt misbrukte barn: «Risikoen for å bli utnyttet øker så snart barnet blir fjernet ytterligere fra sin biologiske mors omsorg.»
Hva bør så foreldre gjøre hvis de har barn som andre passer på? «Hør på barnet ditt!» sier Doby Flowers. «Sett deg ned og snakk med barnet. Vær på utkikk etter forandringer i oppførselen eller tegn på engstelse, for eksempel sengevæting eller at barnet plutselig kvier seg for å gå i barnehagen.» Det at foreldrene er årvåkne og underviser barnet, er de beste våpnene mot seksuelt misbruk. — Se Våkn opp! for 8. juni 1985, «Overgrep mot barn — Du kan beskytte barnet ditt.»
[Bilde på side 5]
Hvordan virker det inn på båndet mellom mor og barn at andre passer barnet?