Velg det som er best for barnet!

HVEM som skal passe barna, er et innviklet spørsmål. For mange foreldre er det nødvendig at andre passer barna. Samtidig er det blitt reist foruroligende spørsmål angående hvordan barna blir berørt. Foreldre må derfor innse det faktum at det å overlate barna til andres omsorg om dagen, både har positive og negative sider, og at omsorgen ikke alltid er like god. De må tenke seg godt om før de bestemmer seg for dette.

Hva er best for spedbarn?

Er barnet deres et spedbarn? Noen eksperter, for eksempel den respekterte psykologen Burton White, fraråder foreldre sterkt å la andre passe spedbarn. Han sa til Våkn opp!: «I de seks første levemånedene er de barna som utvikler seg best, de som får enormt mye oppmerksomhet; de som får omgående oppmerksomhet når de har det ubehagelig, og som får leke mye med en som synes det ikke finnes noe viktigere i verden enn det barnet.»

Dr. White sa videre: «Så snart barnet begynner å krabbe når det er seks—sju måneder gammelt, trenger det en som er helt fortapt i det, i nærheten. Det trenger en som gjør den naturlige læringsprosessen lettere, en som stimulerer dets nysgjerrighet, som øker dets begeistring, og som gjør en rekke ting som virker fremmende på utviklingen av et stødig menneske. Et barn får ikke denne hjelpen av en som bare passer det. Det er sjelden det er noen andre enn barnets foreldre eller besteforeldre som viser en slik interesse.»

En profet i gammel tid spurte: «Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?» (Jesaja 49: 15) En mor er snar til å oppfylle sitt spedbarns så å si uopphørlige krav om kjærlighet og oppmerksomhet. Men vil en betalt barnepasser — som passer på flere barn som gråter fordi de vil ha oppmerksomhet — reagere slik en mor vil reagere? Bibelen snakker om den måten «en ammende mor pleier sine barn» på. (1. Tessaloniker 2: 7, NW) Det er ikke alle mødre som er i stand til å amme barnet sitt, men de som gjør det, styrker på den måten båndet mellom seg og barnet. Vil et spedbarn få slikt stell i en barnehage?

Overvei nøye hva dere bør prioritere

Noen leger anbefaler derfor foreldre at de venter med å la andre passe barnet til det er minst fire måneder gammelt. Dr. White mener imidlertid at spedbarn bare bør ha «en barnevakt en gang iblant de seks første levemånedene. Deretter bør de ikke bli passet av andre mer enn tre—fire timer om dagen, og denne omsorgen bør være av høy kvalitet».

La oss nå gå ut fra at det ikke er bra for spedbarn å bli passet av andre hele dagen. Men vil de ikke simpelthen vokse fra de problemene det medfører å bli passet av andre? Dr. White reiser bust når han hører den oppfatningen. «Det er å spekulere,» sier han. «Jeg kommer ikke til å ta slike sjanser med mine barn, og jeg kommer ikke til å anbefale det for noen andre.»

Selv om mange nok vil ta avstand fra et slikt strengt standpunkt, er det vanskelig å avvise dr. Whites synspunkter. Ikke desto mindre er det foreldrene — ikke forskerne — som må avgjøre hva som er best for dem og deres barn, og ofte er det økonomiske hensyn som blir det avgjørende. Noen foreldre velger derfor en eller annen form for tilsynsordning for sitt spedbarn selv etter at de nøye har overveid alle de faktorene som er inne i bildet. — Se side 10.

Men noen er kanskje i stand til å revurdere sitt syn på hva som bør prioriteres. Barn er jo tross alt spedbarn bare én gang. Anledningen til å undervise et barn «fra den spede barndom av» er fort forbi. (2. Timoteus 3: 15, NW) Hvis det ikke er praktisk å vente noen få år med å ta seg arbeid utenfor hjemmet — eller simpelthen å klare seg med en mindre inntekt — er det derfor noen foreldre som bestemmer seg for å arbeide deltid. Da får foreldrene fortsatt være de som tar seg mest av barnet.

Når dere velger barnehage eller dagmamma

Kan små barn som er forbi babystadiet, trygt gå i barnehage eller ha dagmamma? Forskerne er uenige, men de fleste er enige om at et barns evne til å tolerere at det er borte fra foreldrene, blir større med alderen. Foreldrene må som sagt avgjøre om deres barn kan klare det. Hvis det kan det, er det ikke dermed sagt at det skal gå i den første den beste barnehagen eller få den første den beste dagmammaen. Doby Flowers, som er nestleder i organisasjonen for barns utvikling i New York, kommer med dette rådet: «Vær svært nøye når dere velger barnehage. Hva slags omdømme har den? Passer utstyret og lekene til barnets alder? Er barnehagen godt vedlikeholdt og ren? Hvilke kvalifikasjoner har personalet?»

Ja, det viktigste er hvordan de som passer barna, er — ikke om barna får flott utstyr eller fine leker. Dere bør derfor oppsøke flere barnehager og dagmammaer og selv se hvordan barna blir behandlet — særlig deres barn. Spør: Hvor stor er utskiftningen av personalet? Hva slags mat får barna? Hvor mange barn er det i forhold til voksne som passer dem? (Jo færre, jo bedre.) Ser barna glade og trygge ut? Oppfyller barnehagen de krav myndighetene stiller til standard og sikkerhet? Hvordan er den daglige rutine?

Det at dere vet at barnet får så godt tilsyn som mulig i forhold til det dere har råd til, kan i høy grad bidra til å døyve unødvendig skyldfølelse.

Gjør det beste ut av det

Når dere har funnet en passende barnehage eller dagmamma, bør dere ikke bare bringe barnet dit og la det være der hele dagen. Forklar barnet hvorfor det må være der. Få det til å forstå at dere ikke svikter det og ikke overlater det til seg selv. Gjør overgangen lettere, kanskje ved å ta barnet med til barnehagen eller dagmammaen noen ganger og la det være der litt lenger for hver gang før dere lar det være der hele dagen. Og «gå ikke fra barnet i all hast» når dere har tatt det med dit om morgenen, sier barnehagebestyreren Bernice Spence. «Ta dere tid til å roe det ned hvis det er urolig.»

William og Wendy Dreskin, som tidligere drev en barnehage, kommer med denne advarselen: «Barn kan begynne å tro at de ikke har noe valg, og de avfinner seg med sin skjebne. Det kan være at de slutter å gi uttrykk for sine følelser overfor dem som passer dem, og overfor foreldrene sine, men disse følelsene har ikke forsvunnet.» Dere må derfor holde øye med hvordan barnet reagerer på det å være i barnehage eller hos dagmamma. Ta dere tid til å snakke om det det har opplevd i løpet av dagen. La det få snakke ut når det beklager seg. (Ordspråkene 21: 13, NW) Vær våken for tegn på engstelse, for eksempel mareritt eller sengevæting. «Alle barn reagerer forskjellig,» sa barnehagekonsulenten Delores Alexander. «Og det er ikke alle barn som klarer å være i barnehage.»

Kristne foreldre trenger å vie sine barn spesiell oppmerksomhet. Jehovas vitner, for eksempel, vil ikke delta i aktiviteter som har med visse religiøse høytider å gjøre. Selv om de går inn for å lære barna sine dette bibelske standpunkt, kan det være at de som ennå ikke har begynt på skolen, ikke fullt ut forstår de spørsmålene som er inne i bildet. De blir kanskje forvirret og sinte når de ikke får være med på «morsomme» aktiviteter. Kristne foreldre må derfor opptre som sine barns forsvarere og la dem som passer dem, få vite nøyaktig hvilke aktiviteter barna ikke kan være med på, og drøfte alternativer.a

De passer også på at barna deres ikke etterligner barn som har en dårlig oppførsel. Boken Lytt til den store Lærer (utgitt av Selskapet Vakttårnet) har hjulpet mange foreldre til å lære selv små barn å verdsette gudgitte prinsipper.

La ikke kjærlighetens bånd mellom dere og barnet bli ødelagt fordi det er andre som må passe barnet om dagen. Bibelen forteller om en kvinne som het Hanna, og som ikke så gutten sin, Samuel, lange perioder om gangen, men som likevel bevarte et kjærlig forhold til ham. (1. Samuelsbok 2: 18, 19) Dere kan gjøre det samme hvis dere gjør forstandig bruk av den dyrebare tiden dere har sammen med barnet på slutten av dagen og i helgene. Ja, hvis barnet får den rette oppmerksomhet, kan forholdet mellom dere blomstre.

Selv den beste omsorgsordning er bare en erstatning for en kjærlig mors og fars omsorg. Den er langtfra ideell. Før Guds nye ordning kommer og det blir ideelle forhold, kan det være at mange foreldre blir nødt til å la andre passe barna deres. (2. Peter 3: 13; Jesaja 65: 17—23) Hvis det er slik i deres tilfelle, bør dere være nøye med hvem dere velger til å passe barnet. Følg nøye med i hvordan barnet blir berørt, både fysisk, følelsesmessig og åndelig. Barn er jo tross alt en gave fra Gud. — Salme 127: 3.

[Fotnote]

[Ramme på side 10]

Forskjellige omsorgsordninger — fordeler og ulemper

De fleste foreldre benytter seg av forskjellige private omsorgsordninger når de skal finne noen til å passe barna sine. Her er noen av dem:

BESTEFORELDRE: Noen mener at besteforeldrene kommer like etter foreldrene når det gjelder det å skulle ta seg av barna. Men besteforeldre kan fort bli trett av det ekstra ansvar de får når barnet passerer spedbarnsstadiet og begynner å gå. Og forskjellige oppfatninger angående oppdragelsen (’Bestemor vet best!’) fører ofte til diskusjoner. Fredelle Maynard sier i sin bok The Child Care Crisis: «Nettopp fordi [bestemor] er familie, gjør hun ikke som hun får beskjed om, og det kan være at hun må tas på med silkehansker. Hvis en betalt barnepasser slår barnet ditt eller gir det slikkerier i stedet for ordentlig mat, kan du komme med innvendinger og om nødvendig si opp avtalen. Hvis bestemor ikke følger normene dine, betyr det trøbbel.»

Åpen kommunikasjon mellom foreldrene og besteforeldrene kan imidlertid ofte forhindre unødige gnisninger. «Uten rådslagning mislykkes planene,» sier Bibelen. (Ordspråkene 15: 22) En bestemor kan passe og stelle et barn, men hun må være klar over at Bibelen pålegger foreldrene det ansvar å oppdra barnet. (Efeserne 6: 4) Foreldrene og besteforeldrene må bli enige om hvilke regler og normer som skal følges, hvis en slik ordning skal fungere bra.

SØSKEN I TENÅRENE: Når de er forholdsvis modne og ansvarsbevisste, kan dette også fungere bra. Men ofte blir ungdommer irritert når de får høre: ’Pass på lillesøsteren din.’ Og en likeglad barnepasser er sannsynligvis upålitelig, skjødesløs og forsømmelig. Husk at Bibelen sier: «Dumhet hører unggutten [eller ungpiken] til.» — Ordspråkene 22: 15.

Når større barn passer småsøsknene sine, må foreldrene derfor holde øye med hvordan det går. De bør sørge for at den eldre broren eller søsteren får bestemte instrukser angående mat og stell og nødssituasjoner, og være sikre på at han eller hun er villig til å gi barnet den nødvendige oppmerksomhet.

FORELDRENE ARBEIDER FORSKJELLIGE SKIFT: Et stort antall foreldrepar prøver å passe barna selv ved å arbeide forskjellige skift. En far forteller: «Jeg går på arbeid om ettermiddagen, når min kone kommer hjem. Så det er alltid en av oss som er hjemme hos barna. . . . Vi synes denne ordningen har gjort det mulig for oss begge to å lære barna våre godt å kjenne og å være de som påvirker deres liv mest.»

Denne ordningen har imidlertid også sine ulemper. Foreldrene ser lite til hverandre og får lite tid til hverandre. Og en mor eller far som nettopp har kommet hjem fra nattarbeid, er ikke alltid den mest oppmerksomme barnepasser. Det er heller ikke sannsynlig at han eller hun får noe særlig hvile i løpet av dagen. Noen foreldrepar synes at det at de kan passe barna sine selv, er verdt det de ofrer.

BETALT HJELP: En kvalifisert, omsorgsfull dagmamma, praktikant eller hushjelp kan ofte være en utmerket barnepasser. Men en slik ordning kan være dyr. Noen familier hopper over det økonomiske hinder ved å gå sammen med en eller to andre familier om å ansette en til å passe barna. Problemet er å finne den rette personen. Bibelen kommer med denne advarselen: «Lik en skytter som sårer alle og enhver, er den som leier . . . folk som tilfeldig går forbi.» — Ordspråkene 26: 10.

Dette betyr at dere som er foreldre, bør være nøye når dere velger ut den dere skal betro barnet deres til. Hva vet dere egentlig om vedkommende? Har hun erfaring i barnepass? Hvordan kommer hun og barnet deres overens? Har hun lite ønskverdige vaner — ser hun for eksempel for mye på TV, røyker hun, eller misbruker hun narkotika? Er hun villig til å følge deres prinsipper og husregler?

Når en familie endelig finner en ansvarsbevisst, omsorgsfull barnepasser, erfarer de ofte til sin fortvilelse at hun slutter etter kort tid. For et barn kan dette bety periodevis hjertesorg når det stadig får nye som passer det — og som slutter igjen.

[Ramme på side 11]

Barn som blir overlatt til seg selv

Stadig flere barn må passe på seg selv. De blir kalt nøkkelbarn fordi de går med nøkkelen til hjemmet på seg, siden foreldrene er borte på arbeid om dagen. Noen anslår at det i USA alene finnes millioner av nøkkelbarn.

Eksperter på området er uenige om hvor gammelt et barn bør være før det trygt kan overlates til seg selv i kortere eller lengre tid. Foreldre må derfor nøye overveie hva som er best for deres barn, og ta hensyn til barnets alder, dets temperament, dets evner og forholdene hjemme og i nabolaget. Landets lov kan også være en viktig faktor, for noen steder er det ulovlig å la et barn være uten tilsyn. — Romerne 13: 1.

Når denne ordningen må benyttes, er det en rekke praktiske ting som kan hjelpe en til å trygge barnets sikkerhet:

1. Forviss deg om at barnet vet hvordan det skal få tak i deg. Kanskje du kan be det ringe til deg så snart det kommer hjem fra skolen.

2. Ha viktige telefonnummer (lege, politi, brannvesen) lett synlig like ved telefonen.

3. Gi barnet beskjed om at det ikke må lukke opp for fremmede.

4. Forklar barnet hvordan apparater som kan være farlige, skal brukes. La ikke fyrstikker ligge framme.

5. La barnet være opptatt med oppgaver i hjemmet og med lekser. — Se Våkn opp! for 22. august 1986, sidene 14—16.

[Bilde på side 9]

En som bare passer barnet, viser det sjelden like stor interesse som foreldrene