Overlevingsbevegelsen — er den forberedt på enden?

«JEG sier til folk at de skal komme seg ut av de store byene og flytte til småbyer, for sivilisasjonen over hele verden er dødsdømt.» Denne advarselen kom fra en forkjemper for en voksende bevegelse som virker både fengslende og skremmende: overlevingsbevegelsen! Som navnet tilsier, består den av folk som er besluttet på å overleve en verdensomfattende katastrofe, som de mener er uunngåelig — det være seg en kjernefysisk, sosial eller økonomisk katastrofe eller en naturkatastrofe. Det spiller liten rolle for dem hva slags ulykke dette vil være, for de forbereder seg på alle eventualiteter.

Bøker med slike illevarslende titler som «Life After Doomsday» (Liv etter dommedag) gir dem «tankevekkende opplysninger om tilfluktsrom, lagring av mat, medisinske behandlingsmåter som de selv kan anvende, overlevingspsykologi og forsvar av tilfluktsrom». Slike tidsskrifter som Survive holder dem orientert om det siste innen overlevingsrekvisitter: geværer, frysetørrede matvarer, kamputstyr og prefabrikkerte tilfluktsrom til vern mot radioaktivt nedfall. Men dette er bare et lite knippe av de utallige produkter som har skapt det U.S.News & World Report for en tid siden kalte «en ny industri i vekst». Noen av de riktig avanserte innen overlevingsbevegelsen har til og med investert i andeler i felleseide underjordiske tilfluktsrom, hvor de håper å klare seg komfortabelt gjennom et ’kjernefysisk Harmageddon’.

Det er ingen tvil om at overlevingsbevegelsen tar det alvorlig. For mange virker riktignok militærmanøvrene og skyteøvelsene deres som makabre fantasterier. Bladet Life meldte nylig at «det nasjonale overlevingsspillet» blir stadig mer populært. De militærkledde deltagerne streifer rundt i skogene og skyter ufarlige kuler på hverandre som øvelse til geriljakrigføring etter en katastrofe. «Spillet har spredt seg til 38 stater [i USA]» til nå, skrev Life.

Er dette barnslig lek? Noen synes kanskje det. Men andre tar slike manøvrer svært alvorlig. En tilhenger av overlevingsbevegelsen forklarer: «Når det blir alvor, kommer folk til å stjele fra oss. . . . Folk kommer til å drepe for et brød.»

Galninger eller realister?

Mange er allikevel fristet til å le av «overleverne» og mener at det er gått litt over styr for dem. Men andre er av den oppfatning at det de driver med, tross alt har noe for seg. Truslene om kjernefysisk krig og overbefolkning med påfølgende hungersnød, kriminalitet, økonomisk sammenbrudd eller til og med sammenbrudd i samfunnsordenen er ikke ville forestillinger som hører hjemme hos nevrotikere. Disse problemene forvirrer og bekymrer selv eksperter. Ifølge The Auckland Star offentliggjorde for eksempel en forskergruppe som kalles Worldwatch, nylig en undersøkelse hvor det hevdes at «verden er på randen av en økonomisk krise på grunn av uttømmingen av naturressursene».

Til forskjell fra dem som nekter å tenke på de skremmende problemene i det hele tatt, forsøker overlevingsbevegelsen å se det den frykter, i øynene. Selv om bevegelsens tilhengere har ulik sosial og økonomisk bakgrunn, og selv om de er splittet på grunn av forskjellige filosofier og holdninger, er de forent av en mektig fellesnevner — FRYKT. «Overleverne» mener at «systemet» har kommet til kort — at regjeringene, politiet, rettsvesenet og de økonomiske systemer ganske enkelt ikke makter å løse dette tiårets tiltagende problemer. Derfor velger de å stole på seg selv og sette sin lit til at deres eget initiativ og deres egne evner, som de har trenet opp til det ytterste, vil redde dem når katastrofen kommer.

En praktisk fremgangsmåte?

Men er det å bygge tilfluktsrom mot radioaktivt nedfall og å lagre frysetørret mat og gull en praktisk måte å forberede seg til å overleve på? Hvor effektivt ville dette være hvis det brøt ut en atomkrig? En artikkel med tittelen «Langsiktige biologiske virkninger av en atomkrig», som stod i tidsskriftet Science, begynte med å si: «Beregninger av en tenkt, omfattende atomkrig (hvor det brukes våpen med en samlet sprengvirkning på mellom 5000 og 10 000 megatonn) som nylig er blitt foretatt, viser at anslagsvis 750 millioner mennesker ville dø øyeblikkelig bare som følge av trykkbølgene fra eksplosjonene. Til sammen ville omkring 1,1 milliarder dø av de samlede virkningene av trykkbølgene, varmestrålingen og den radioaktive strålingen, og rundt 1,1 milliarder andre ville få skader som krever legebehandling. Mellom 30 og 50 prosent av jordens befolkning kan følgelig bli drept eller skadet med en gang i en atomkrig.»

Men hva om et tilfluktsrom tilfeldigvis lå slik til at det unngikk denne umiddelbare tilintetgjørelsen? Bladet Newsweek mener: «Selv i de beste tilfluktsrom vil sykdommer som tyfus og kolera kunne herje. En ville bare ha primitive måter å kvitte seg med avfall på, sykepleien ville være utilstrekkelig, og mange lik ville gå i forråtnelse lenge før de kunne begraves. De fleste tilfluktsrommene ville være mørke og kalde og avskåret fra kommunikasjon med utenverdenen. En uregelmessig elektromagnetisk puls fra eksplosjonen ville kunne ødelegge radiosendere. Liten plass, panikk og usikkerhet ville øke spenningen. De som kommer senere, ville kunne spre smitte, og akutt psykisk sjokk ville lett kunne spre seg i de trange rommene.» Og dette uhyggelige bildet var bare hentet fra en begrenset atomkrig!

Dr. Helen Caldicott sier dessuten i sin bok Nuclear Madness: «De som overlever, enten i tilfluktsrom eller på avsidesliggende steder på landet, vil komme ut til en fullstendig tilintetgjort verden, som mangler de livsopprettholdende systemer som menneskene er avhengige av for å opprettholde livet.» Etterkommerne av dem som overlever, vil få en fryktelig arv: «Mange vil bli sterile på grunn av at forplantningsorganene er blitt utsatt for de enorme strålingsdosene som er et resultat av eksplosjonene. Dette vil også føre til økt hyppighet av spontane aborter og misdannelser hos barn og en sterk økning i både dominante og recessive mutasjoner.» Hvor lenge vil dette vare? «For alltid,» mener dr. Caldicott.

En fersk utredning med tittelen «Kjernefysisk vinter: globale virkninger av mange atomeksplosjoner» tegner et enda mer pessimistisk bilde. Denne rapporten konkluderer med at de store mengdene av støv og røk som selv en begrenset atomkrig ville gi, «kan ha betydelig innvirkning på klimaet og føre til tykt mørke ved jordoverflaten i mange uker, opptil flere måneder med kuldegrader, store forstyrrelser i globale sirkulasjonsmønstre og dramatiske endringer i de lokale værforhold og nedbørmengder. Det vil bli en streng ’kjernefysisk vinter’, uansett årstid». En gruppe vitenskapsmenn kom til denne nedslående konklusjonen i en utredning som har tilknytning til den foregående: ’Det ser ut til at en stor del av jordens dyr, planter og mikroorganismer kan komme til å bli utryddet, og vi kan heller ikke se bort fra muligheten av at også menneskene kan bli utryddet.’

Det er ikke rart at forfatteren Nevil Shute forestilte seg at «de levende ville misunne de døde» etter en atomkrig.

«Oss eller dem»

Det ser altså ut til at det ikke vil være noen særlig hjelp i å drive overlevingstrening. Men selv om vi tenker oss at vitenskapsmennenes forutsigelser er overdrevne, har overlevingsbevegelsen fremdeles en fatal svakhet: Selv om en atomkrig sannsynligvis ville gjøre slutt på regjeringer og hærer slik vi nå kjenner dem, ville den ikke fjerne den grunnleggende årsaken til krig. Bibelen er realistisk når den sier: «Hvor kommer all striden [krigene, LB] og spliden hos dere fra? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?» (Jakob 4: 1) Å sette sine egne, selviske interesser på førsteplassen fører uvegerlig til strid.

Er den ideologi som knytter «overleverne» sammen, av en slik uselvisk karakter at griskhet og selviskhet ikke vil ta overhånd blant dem i den tid med knapphet som ville følge etter en verdensomfattende katastrofe? Bladet The Christian Century siterte nylig denne uttalelsen av Jerry Younkins, talsmann for en gruppe såkalte kristne «overlevere»: «Vi er først og fremst kristne, dernest overlevere.» Med dette mente han at de vil forsøke å praktisere kristne prinsipper (i det minste til å begynne med) hvis det inntreffer en katastrofe. «Vi vil dele det vi har, som best vi kan,» sa han videre. Men hva så når det begynner å minke på forsyningene? «Da kommer vi til å drepe de andre,» sa Younkins. «Det er svært enkelt: Det er enten oss eller dem i en slik situasjon.»

I et slikt terrorklima kan skjulte lagre av mat eller gull bety døden for en som har forberedt seg på å overleve.

«Overlevere» i gammel tid

Overlevingsbevegelsen er egentlig ikke noe nytt fenomen. Den minner faktisk om en gruppe som fantes i det første århundre av vår tidsregning, nemlig de jødiske selotene. Da det sjuende tiåret gikk mot slutten, nådde fiendtlighetene mellom jødene og deres undertrykkende romerske herskere det kritiske punkt. Religiøs fanatisme, jordskjelv og andre naturkatastrofer og hungersnød gav næring til frykten for at enden på den bestående tingenes ordning var nær. (Matteus 24: 6—8) Noen forsøkte å forskanse seg med tanke på framtiden, i likhet med overlevingsbevegelsen i dag. Da romerske hærer under ledelse av general Cestius Gallus nærmet seg Jerusalem, klarte noen jødiske seloter å innta byen Masada. I denne klippefestningen, som lå i en høyde av 400 meter, hadde selotene en mengde våpen og rikelig med mat og vann. De kunne tilsynelatende være sikre på å overleve.

Men da den romerske generalen Titus ødela Jerusalem i år 70, ble Masada romernes fremste angrepsmål. I sju lange måneder holdt selotene stand. Men romerske ingeniører klarte å bygge en kjempemessig voll som gav soldatene adgang til festningen. De 960 mennene, kvinnene og barna i Masada visste at de ville få en trøstesløs tilværelse som slaver hvis de ble tatt til fange, og begikk masseselvmord. Deres bestrebelser på å overleve ved å søke tilflukt i en sterkt befestet borg på en fjelltopp var forgjeves.

Det er imidlertid interessant å merke seg at det var en gruppe mennesker som overlevde dette blodbadet uten å benytte slik overlevingstaktikk.

[Uthevet tekst på side 6]

Det ser ut til at en stor del av jordens dyr, planter og mikroorganismer kan komme til å bli utryddet, og vi kan heller ikke se bort fra muligheten av at også menneskene kan bli utryddet’

[Uthevet tekst på side 6]

Kan overlevingsbevegelsens ideologi hindre griskhet og selviskhet i å ta overhånd i tider med knapphet?

[Bilde på side 5]

Er det å bygge tilfluktsrom mot radioaktivt nedfall og å lagre mat og gull måten å forberede seg til å overleve på?

[Bilde på side 7]

Selotenes bestrebelser på å ruste seg til å overleve i Masada reddet dem ikke