Den eneste måten du kan få overleve på

«NÅR dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.» (Lukas 21: 20, 21) Slik instruerte Jesus Kristus sine disipler. Og hva med dem som ikke adlød Kristi ord? Han forutsa: «De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk.» — Lukas 21: 24.

Selotene ville ha blitt sjokkert over Jesu ord. Ifølge Abraham L. Sachars bok A History of the Jews var selotene «ekstremister som ikke vek tilbake for noe for å styrte sine hedenske herrer». Tanken på å flykte ville ikke bare ha virket upraktisk på dem, nei, den ville bent fram ha virket feig! I år 66 e.Kr. provoserte så romernes grusomhet disse jødene til å gjøre åpent opprør. Etter at jødiske opprørere hadde inntatt Masada, handlet Roma raskt for å sikre seg Jerusalem. Jerusalem var nå «kringsatt av hærer». Men da den romerske prokonsul Cestius Gallus uventet trakk sine tropper tilbake, fikk Jerusalems innbyggere mulighet til å følge Jesu råd og flykte. Evsebios, en historieskriver fra det tredje århundre, sier: «Hele menigheten i Jerusalem, som hadde fått befalinger gjennom en guddommelig åpenbaring, . . . flyttet derimot fra byen og slo seg ned i en by på den andre siden av Jordan som het Pella.» Men hva med dem som ble igjen?

År 70 kom, og romerne vendte tilbake under ledelse av general Titus. Fast besluttet på å erobre Jerusalem beleiret de byen. Flavius Josefus, en tidligere jødisk opprører som nå var i romernes tjeneste, gikk rundt Jerusalems murer og tryglet sitt folk om å oppgi sin fåfengte kamp. «Dere må innse,» ropte han, «at dere ikke bare kjemper mot romerne, men også mot Gud.» Hva ble resultatet? Med hans egne ord: «Selv om Josefus på denne måten høylytt og med tårer appellerte til opprørerne, ville de verken overgi seg eller anse det for trygt å endre sin kurs.» Som følge av dette var det hundretusener som døde av sult eller ble drept, og titusener av andre ble ført bort til et jammerlig liv i slaveri! Men i Pella kunne de kristne sitte trygt og tenke over hvordan det var til velsignelse for dem at de hadde gitt akt på Kristi advarsel.

Å overleve i dag

Det som skjedde i Jerusalem, var bare et forbilde i miniatyr på det som vil skje i verdensmålestokk i vår tid. Men denne gangen dreier det seg ikke bare om ødeleggelse av en enkelt by, men om ødeleggelse av hele den verdensomfattende tingenes ordning! — Matteus 24: 21.

Det er Gud selv som kommer til å forårsake denne verdensomspennende ulykken. Men av hvilken grunn? Jo, for å «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Gud, «han som dannet jorden og gjorde den, . . . skapte den [ikke] til å være øde», og han vil ikke la menneskene få ødelegge den — verken ved forurensning eller ved kjernefysisk tilintetgjørelse. (Jesaja 45: 18, EN) Men han vil bli nødt til å gripe inn for å forhindre den katastrofen som overlevingsbevegelsen frykter at menneskene selv skal komme til å utløse. Jesus sa ikke desto mindre at det er mulig å «komme velberget fra alt dette som skal hende». — Lukas 21: 36.

Ettersom Jesu etterfølgere i dag er spredt ut over hele jorden, ville det være umulig for dem å flykte til et bestemt bokstavelig sted, slik de kristne i det første århundre gjorde. I dag må vi lyde Bibelens råd i Sefanja 2: 3 for å få overleve: «Søk Herren [Jehova, NW], alle ydmyke i landet, dere som gjør hans vilje! Legg vinn på rettferd og ydmykhet, så blir dere kanskje spart på Herrens vredesdag!» Bibelen sier også: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal slippe trygt unna.» — Joel 3: 5, NW.

Noen bibeloversettelser fordunkler riktignok meningen i dette skriftstedet ved å gjengi det slik: «Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.» (Den norske oversettelsen av 1978) Men på originalspråket viser skriftstedet at det kreves mer enn bare å be til en navnløs ’Herre’. I mange bibler viser slike skriftsteder som Salme 83: 19 tydelig at denne ’Herrens’ personlige navn er JEHOVA. (King James Version; American Standard Version) Å påkalle hans navn innebærer mer enn å bruke det på en seremoniell måte. Vi må ’søke’ Jehova ved å studere Bibelen og bli kjent med ham som person. (Johannes 17: 3, NW) Denne kunnskapen tilskynder en som har en rett hjertetilstand, til å respektere Jehovas myndighet som universets suverene Overherre, rette seg etter hans normer og etterligne Jesus ved å ’åpenbare Guds navn’ for andre. — Johannes 17: 6.

Vi kan derfor ikke vente å få overleve bare ved å tilhøre et trossamfunn som vi selv synes om. Hvordan kunne vi vel det, når kirkesamfunnene ikke bare unnlater å bruke Guds personlige navn, men ofte også forsøker å hindre at det blir brukt, og tar lett på Guds bud? Husk at profeten Malaki sier at Gud har en «minnebok for dem som frykter Herren [Jehova, NW] og tenker på hans navn». (Malaki 3: 16, EN) Hvem er det blant alle de religiøse gruppene som hevder at de er kristne, som fritt bruker Guds navn, Jehova, stoler helt og fullt på ham og hans løfter og modig oppfordrer sine medlemmer til å være vitner for ham? (Jesaja 43: 10) Det kan ikke være tvil om at det er disse som ’søker Jehova’. De råder andre inntrengende til sammen med dem å lære om den eneste sikre måten en kan få overleve den kommende, verdensomfattende katastrofe på.

[Uthevet tekst på side 9]

«Hele menigheten i Jerusalem, som hadde fått befalinger gjennom en guddommelig åpenbaring, . . . flyttet derimot fra byen og slo seg ned i en by på den andre siden av Jordan som het Pella.» — Historikeren Evsebios

[Uthevet tekst på side 9]

Vi kan ikke vente å få overleve bare ved å tilhøre et trossamfunn som vi selv synes om. «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal slippe trygt unna.» — Joel 3: 5, NW