Et verdensomfattende ragnarokk — stadig flere forbereder seg på å overleve
Den 20. november 1983 så amerikanske TV-seere i et rekordstort antall av 100 millioner en fjernsynsfilm som het Dagen etter. På en malende og til tider skremmende måte tvang filmen sitt store publikum til å tenke over de grusomme virkningene av en atomkrig. Uhyggelige bilder spøker stadig i hjernen hos mange av dem som så filmen: flammende soppskyer, atomraketter som drønner over ettermiddagshimmelen, forkullede kropper, menn og kvinner som fordamper og reduseres til røntgenbildeaktige skygger, et barn som blir blindet av den kjernefysiske ildkulen, en en gang vakker tenåringsjente som holder på å bli skallet og er dekket av brannsår etter stråling.
Det har imidlertid ikke oppstått noen storstilt protestbevegelse som følge av denne filmen. Spenningen mellom de store atommaktene er heller ikke blitt mindre. Likevel ser det ut til at stadig flere blir opptatt av å overleve en eventuell kjernefysisk katastrofe. Folk virker mer villige til å drøfte — og tenke på — den skremmende muligheten av en atomkrig.
For bare noen få år siden ble 50 tilfeldig utvalgte personer i De forente stater stilt slike spørsmål som: «Tror du det kommer til å bryte ut en atomkrig?» og «Hva ville du gjøre hvis det skjedde?» Spørsmålsstillerne møtte en overraskende motvilje mot i det hele tatt å drøfte slike spørsmål. En typisk reaksjon kom fra en frisør, som sa: «Dette er ikke noe vi bør bry oss om; la politikerne bekymre seg om det.» Folk valgte stort sett å hanskes med truselen om et verdensomfattende ragnarokk ved hjelp av en slags fortrengning; de nekter å tenke på det i det hele tatt!
Etter hvert som spenningen i verden øker, blir det imidlertid stadig vanskeligere å utføre dette følelsesmessige kunststykket og rett og slett ignorere truselen. Jerome Frank, tidligere professor i psykiatri, sier: «Muligheten for at verden kan bli ødelagt av atomvåpen, gjør bokstavelig talt slutt på framtiden for mange. Det er en alarmerende økning i antall selvmord blant tenåringer. Mange av dem føler at de ikke kan se fram til å gi sitt bidrag til samfunnet.»
På den annen side er det stadig flere som ikke vil sitte i ro og være overveldet av hjelpeløshet. De er overbevist om at en verdensomfattende katastrofe er uunngåelig, og sier at det bare er én fornuftig ting å gjøre: å forberede seg på å overleve! De er derfor blitt kalt survivalists på engelsk. Vi kan kalle dem overlevingsbevegelsen eller overleverne. Men hvem er de? Har de et alternativ til utslettelse?