«De praktiserer det de forkynner»

SIDEN den annen verdenskrig har Jehovas vitner i Italia økt i antall fra noen få hundre til over 81 000 aktive forkynnere. Denne veksten og de italienske vitnenes åndelige kvalitet har ikke unnlatt å vekke oppmerksomhet blant italienske pressefolk.

Den kjente jesuitten Virginio Rotondi skrev i Il Tempo for 8. oktober 1978: «[Jehovas vitner] vet hva de snakker om. . . . de siterer et bestemt vers i et bestemt kapittel i St. Paulus’, St. Peters og St. Johannes’ brev. . . . De ’nyomvendte’ begynner snart å sette ut i livet og ’forkynne’ det de har lært, hvor de enn befinner seg. Paradoksalt nok må jeg innrømme at den vekst disse kristne erfarer, utgjør et ubestridelig fenomen.»

La Stampa for 12. august 1979 pekte på at Jehovas vitner i Italia er «det eneste religiøse samfunn som har en slik overraskende vekstrate. Men de praktiserer det de forkynner . . . Deres forkynnelse er ikke bare ord, men en levemåte . . . de er de mest lojale borgere noen kunne ønske seg: de snyter ikke på skatten og prøver ikke å omgå ubehagelige lover av hensyn til seg selv. Moralnormene for nestekjærlighet, avstandtagen fra bruk av makt, ikkevold og personlig ærlighet (som for de fleste kristne er ’søndagsregler’ som bare egner seg til å bli forkynt fra prekestolen) er en del av deres ’daglige’ levemåte».