En leges vurdering av farer forbundet med transfusjoner
UNDER overskriften «Farene forbundet med transfusjoner» skrev dr. Salomão A. Chaib i Shopping News i São Paulo, Brasil:
«Det er ingen tvil om at bruken av blod i visse tilfelle er overdreven og feilaktig. Vi ville kanskje redusere antall transfusjoner ved å være mer oppmerksomme, med tanke på å unngå blodtap.
. . . Transfusjonen er uten tvil en viktig sikkerhetsfaktor og ofte det eneste middel til å redde liv i en alvorlig situasjon. Den byr imidlertid på visse farer i likhet med, andre transplantasjoner; en transfusjon er intet annet enn en transplantasjon. Den kan forårsake at mange sykdommer blir overført, for eksempel syfilis, malaria, hepatitt, Chagas’ sykdom, virus; blodet kan ha blitt besmittet da det ble tappet, og kan inneholde bakterier og kan framkalle infeksjon og sepsis [blodforgiftning].
. . . Lagret blod mister sine blodplater og reduserer koaguleringsevnen i mottagerens blod. Når det blir overført i større mengder, vil det føre til en sterkere blødning under og etter en operasjon. Dette skaper en ond sirkel. Jo mer blod pasienten mottar, jo mer vil han blø. . . .
En må være klar over den kjensgjerning at personer som har fått mange blodoverføringer, utvikler antistoffer mot fremmed blod. De bør derfor hverken gi eller motta blod, uten at det skjer med forsiktighet og under kontroll, idet en er på utkikk etter eventuelle reaksjoner. . . .
Men det verste som kan skje, er overføring av uforlikelig blod. Dette framkaller et øyeblikkelig sjokk, mangel på luft, høy temperatur og skjelving. Røde blodlegemer blir ødelagt, pasienten får blod i urinen, nyrene skades, og det kan oppstå uremi [sykdom som skyldes feil i nyrefunksjonen]. Når pasienten er bedøvet, er det vanskelig å observere disse reaksjonene, for de skjules av bedøvelsen. Den våkne kirurg vil legge merke til at det begynner å blø kraftig fra kutt i vevene med den følge at alt blir flekket og gjennomvætt. Dette kan være det advarende tegnet. Heldigvis er det slik at kroppen nesten alltid reparerer seg selv, hvis den blir behandlet i tide, og hvis nyrene ikke er for sterkt skadd.
I De forente stater utføres omkring åtte millioner blodoverføringer hvert år. De foretas med all teknisk nøyaktighet. Det forekommer 160 000 reaksjonstilfelle. Her i landet [Brasil] må tallet uten tvil være høyere.»