Nytt lys over kreftens svøpe

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Filippinene

EN ELDRE kvinne i Singapore oppsøker sin lege fordi hun plages ’av konstant hoste. En nervøs far i Papua Ny Guinea tar datteren sin med til den hvite manns klinikk for at legen skal se på det oppsvulmede og vansirede ansiktet hennes. En bonde i Iran kommer til byens sykehus for å spørre hva han kan gjøre med et sår som ikke vil gro. Alle disse lider av en sykdom som en inntil ganske nylig trodde var begrenset til den vestlige verden — kreft.

Bare ordet «kreft» har lenge vært nok til å skape frykt i den vestlige verden. I den senere tid har det imidlertid vært stadig flere tilfelle av kreft i utviklingslandene i Østen. Det ble nylig anslått at cirka to millioner døde av kreft i Sørøst-Asia og stillehavsområdet i 1977. I Filippinene var kreft før den sjuende vanligste dødsårsak, men har nå kommet på femteplassen. Tendensen er den samme i de fleste andre land i Østen. Også i utviklingslandene må en derfor nå gjøre regning med denne sykdommen.

Forskning

Legene i Østen driver i samarbeid med sine kolleger i den vestlige verden en intens forskning for å prøve å finne årsakene til kreft og botemidler mot denne sykdommen. Ett felt innen denne forskningen kalles «epidemiologi». Det er læren om hvordan sykdommer, i dette tilfelle de forskjellige former for kreft, berører ulike befolkningsgrupper. Ved å undersøke pasientenes vaner, omgivelser og så videre prøver forskeren å fastslå hvorfor en bestemt krefttype inntreffer så ofte i en bestemt befolkningsgruppe. De oppdagelser Østens leger har gjort, har i mange tilfelle bekreftet det legene i den vestlige verden allerede har kommet til. Men i mange tilfelle har de også kastet nytt lys over kreftens svøpe.

Sterkt utsatte grupper

Epidemiologisk forskning viser hvilke grupper som er betraktelig mer utsatt for å få visse former for kreft enn gjennomsnittet. Kantonesisktalende kvinner i Singapore er for eksempel øyensynlig mer utsatt for lungekreft enn det som er vanlig. Kreft i svelget er mer utbredt blant kadazan-folket i Sabah enn blant de folkeslagene som lever omkring dem. Brystkreft utgjør øyensynlig en større trusel for hvite kvinner enn for kvinner av andre raser. Blant hvite kvinner i USA inntreffer det 73,5 tilfelle pr. 100 000, sammenlignet med bare 13,9 pr. 100 000 i Japan. Undersøkelser som har vært foretatt av professor A. Habibi ved Teheran universitet, har dessuten bekreftet mistanken om at denne formen for kreft oftere angriper folk høyere oppe på samfunnsstigen enn fattige.

Hvilken betydning har så disse oppdagelsene? En håper at forskerne vil kunne finne ut hvorfor visse grupper er mer utsatt for kreft enn andre.

Den vanligste krefttypen i Iran er hudkreft. Hvorfor? Legene mener at det kan skyldes at folk der er mye ute i sterk sol, og at den personlige hygiene er dårlig. Det er en kjent sak hvilken rolle solen spiller i forbindelse med hudkreft, og mange leger er av den oppfatning at en dusj eller et bad hver dag vil beskytte en mot kreft i huden eller andre deler av kroppen.

India rapporterer om ualminnelig mange tilfelle av kreft i strupen, hodet, halsen og kinnene. Hva kan være årsaken? Forskerne mener det skyldes den utbredte bruken av betelnøtter og tobakk.

Kjemiske stoffer og kostholdet

Vitenskapsmennene har lenge vært av den oppfatning at det må være en forbindelse mellom visse kjemiske stoffer og kreft. DDT er av den grunn blitt forbudt som plantevernmiddel i Filippinene.

Dr. Bhaskara Reddy ved det medisinske fakultet i Guntur i Sør-India nevnte noen faktorer som ser ut til å bekrefte denne teorien. Han meldte at det har funnet sted en avgjort økning i antall tilfelle av lymfekjertelsvulst i og omkring Guntur i løpet av de siste sju årene. I løpet av den samme perioden ble det bygd en rekke fabrikker i området som produserer plantevernmidler og kunstgjødsel. Det blir nå gjort grundige undersøkelser for å avgjøre hvilken sammenheng det er mellom disse faktorene.

Aflatoksin er et carcinogen (kreftframkallende stoff). Dette stoffet kommer fra en sopp som kan opptre på matnyttige planter. Filippinske forskere har funnet det på blant annet jordnøtter, mais og kassava. Meldinger fra Indonesia har bekreftet at dette kjemiske stoffet kan forårsake leverkreft.

Legene har også undersøkt sammenhengen mellom kreft og kostholdet. I Sri Lanka er kreft i spiserøret forholdsvis utbredt, og nesten dobbelt så mange kvinner som menn er angrepet. Forskerne har påvist to hovedårsaker. Tygging av betelnøtter og sigarettrøking var medvirkende faktorer. Men den mest fremtredende faktor var øyensynlig mangel på jern i kvinnenes kost.

Forskere på Hawaii foretok noen interessante undersøkelser i denne forbindelse. De studerte de fem største befolkningsgruppene der — kinesere, japanere, hvite, filippinere og hawaiere. Tallet på dem som blir angrepet av kreft, varierer øyensynlig sterkt mellom disse gruppene. Magekreft forekommer fem ganger så hyppig blant japanere som blant filippinere, mens brystkreft forekommer tre ganger så hyppig blant hvite kvinner som blant filippinske.

Forskerne prøvde å se en sammenheng mellom denne statistikken og de forskjellige gruppenes kosthold. Undersøkelsene så langt tyder på at det er en nokså nøyaktig parallell mellom matens fettinnhold og tilfellene av prostatakreft hos menn og brystkreft hos kvinner.

Fra den positive siden meldes det at forskere i Japan har lagt merke til at vitamin A kan forebygge lungekreft. Det viste seg at personer som spiste rikelig av grønne og gule grønnsaker, var mindre mottagelige for lungekreft. Lignende oppdagelser ble gjort blant kineserne i Singapore.

Kreft og andre sykdommer

Forsøk som har vært gjort i Østen, tyder på at en annen sykdom av og til kan utløse kreft. Kreft blant egyptiske menn opptrer for eksempel oftest i blæren. Hva kan være grunnen til det? Forskerne setter dette i forbindelse med schistosomiasis, som er så utbredt der i landet. De arbeider nå for å finne ut hvorfor det er en slik sammenheng.

Japanske forskere mener at kreft i leveren kan forårsakes av hepatitt B, en leversykdom som skyldes et virus. En mor som er angrepet av denne sykdommen, kan overføre den til sitt nyfødte barn. Den blir dessuten ofte overført ved blodoverføringer. Det ser således ut til at kreft kan komme på listen over mulige komplikasjoner som kan oppstå som følge av blodoverføringer.

I Filippinene — som i andre land — er de mest utbredte former for kreft blant kvinner brystkreft og kreft i livmorhalsen. Ingen vet egentlig hva som forårsaker brystkreft, skjønt noen setter sykdommen i forbindelse med hormonenes virksomhet. Hvis en kvinne får hypofysen fjernet, kan det holde sykdommen i sjakk, og hvis eggstokkene blir fjernet, kan det hindre sykdommen i å spre seg. Menn får, sjelden brystkreft. Hvis de derimot får en større dose med kvinnelige hormoner — ved for eksempel å underkaste seg en operasjon hvor de skifter kjønn — er risikoen mye større.

Statistikken viser at barnefødsler også spiller en rolle. Kvinner som gifter seg og får sitt første barn mens de fremdeles er unge, ser ut til å være mindre utsatt, mens kvinner som ikke får barn, er mer utsatt. Det kan også være en beskyttelse å amme — skjønt noen betviler det. I fiskekoloniene i Hongkong er det noen kvinner som bare ammer med høyre bryst. Ved undersøkelser av tilfellene av brystkreft i denne gruppen har forskerne kommet til at blant dem som fikk brystkreft senere i livet, hadde et betydelig flertall kreft i venstre bryst — det brystet som ikke var blitt brukt under ammingen.

Kreft i livmorhalsen blir på den annen side trolig forårsaket av irritasjon fra en ytre kilde — kanskje til og med av sædceller. Piker som begynner med seksuallivet tidlig, i 12—16-årsalderen, løper ifølge statistikken en høyere risiko for å pådra seg denne formen for kreft. Det samme gjør prostituerte og andre kvinner som lever et løsaktig liv. Denne typen kreft opptrer mye sjeldnere blant kvinner som tilhører strenge religiøse grupper, for eksempel parserne i India eller muhammedanerne. Den opptrer så å si aldri blant ugifte kvinner som lever et moralsk rent liv.

Lungekreft

Undersøkelser som har vært foretatt i utviklingslandene, bekrefter de oppdagelser som har vært gjort i den vestlige verden med hensyn til sammenhengen mellom røking og kreft. På en pressekonferanse som ble holdt for en tid siden i Manila, sa den australske legen Nigel Gray fra den internasjonale forening til kreftens bekjempelse at røking kan forårsake kreft i munnen, i strupen, på leppene, i blæren og i lungene. Det er også en klar sammenheng mellom røking og en rekke andre sykdommer.

Dr. Takeshi Hariyama fra Japan sa på den samme konferansen at selv om en riktignok har sterke holdepunkter for å hevde at det er en sammenheng mellom kreft og mange andre ting, er det ikke noe som er så tydelig som sammenhengen mellom røking og lungekreft. Etter hvert som den tredje verden blir mer påvirket av den vestlige verden, vil denne svøpe spre seg på samme måte som den har gjort i vest. I dag er lungekreft den krefttype som krever flest dødsoffer blant menn i Filippinene, Japan og mange andre land, og det skyldes hovedsakelig røking.

Hva en selv kan gjøre

Selv om kreft fremdeles er en svært alvorlig sykdom, er ikke lenger diagnosen «kreft» automatisk ensbetydende med dødsdom. I litteratur som er skrevet om emnet, kan en ofte se slike uttalelser som «en svært høy helbredelsesprosent, særlig hvis den blir oppdaget på et tidlig tidspunkt». Forskere både i øst og i vest arbeider fremdeles for å finne bedre midler mot kreft. I Japan blir det framstilt en vaksine mot hepatitt B, som er kreftframkallende, mens det i Filippinene er blitt satt av penger til fremme av forskning av planter som har kreftforebyggende egenskaper. Forskjellige kombinasjoner av kjemoterapi (behandling med kjemiske stoffer) og immunoterapi (behandling som utnytter kroppens immunologiske system) sammen med stråling og kirurgiske inngrep blir forsøkt for å forbedre behandlingen av sykdommen.

De opplysninger som har kommet fram om den rolle den enkelte selv og omgivelsene spiller, er til stor hjelp. Det er oppmuntrende å vite at en har store muligheter for å unngå noen av de kreftformene som sprer seg hurtigst, ved ikke å røke og ved ikke å tygge betelnøtter. Sjansene for helbredelse av kreft i livmorhalsen sies å være 100 prosent hvis sykdommen blir oppdaget på et tidlig stadium ved hjelp av noen enkle prøver som kan foretas i de fleste land. Selv brystkreft kan påvises på et tidlig stadium ved at kvinnen selv undersøker brystene sine på en måte som er lett å lære.

Det er dessuten av stor verdi å vite at sterk sol kan forårsake hudkreft, og at en kan forebygge kreft ved å spise likevektig kost som er rik på jern og omfatter grønne og gule grønnsaker, unngå mat som er angrepet av sopp, ta en dusj eller et bad hver dag og leve et rent moralsk liv. En har alt å vinne og intet å tape på å følge disse rådene. Det vil alltid holde stikk, uansett hvilke nye ting kreftforskningen vil bringe for dagen.

Mange av årsakene til kreft er naturligvis fremdeles ikke kjent, og det finnes ingen mirakelkur. Men vi kan og bør ta alle rimelige forholdsregler for å unngå sykdommen, og vi bør være på vakt mot tidlige faresignaler. Vi kan dessuten finne stor trøst i Guds løfte om at det skal bli slutt på all sykdom og lidelse. Under Guds styre ved Kristus Jesus vil denne svøpe bli fjernet for bestandig. — Åp. 21: 4, 5.