STUDIEARTIKKEL 34
SANG 107 Guds kjærlighet – et mønster
Hvordan de eldste viser syndere kjærlighet og barmhjertighet
«Gud [vil] i sin godhet ... hjelpe deg til å angre.» – ROM 2:4.
FOKUS
Hvordan de eldste prøver å hjelpe dem i menigheten som har gjort en alvorlig synd.
1. Hva kan skje når en person har gjort en alvorlig synd?
I DEN forrige artikkelen så vi på at apostelen Paulus tok hånd om en sak som gjaldt en mann i Korint som hadde gjort en alvorlig synd. Synderen angret ikke og måtte fjernes fra menigheten. Men som temaverset viser, kan de som har gjort alvorlige synder, få hjelp til å angre. (Rom 2:4) Hvordan kan de eldste hjelpe dem til å gjøre det?
2, 3. Hva bør vi gjøre hvis vi får vite at en bror eller søster har gjort en alvorlig synd, og hvorfor?
2 Hvis de eldste skal kunne hjelpe en person til å angre, må de først og fremst være klar over hva som har skjedd. Så hva bør vi gjøre hvis vi får vite at en bror eller søster har gjort en alvorlig synd som kan føre til at han eller hun blir fjernet fra menigheten? Vi bør oppfordre personen til å gå til de eldste for å få hjelp. – Jes 1:18; Apg 20:28; 1. Pet 5:2.
3 Hva om personen ikke ønsker å snakke med de eldste? Da vil vi gå til de eldste selv for å forsikre oss om at personen får den hjelpen han eller hun trenger. Det vil være kjærlig av oss å gjøre det, for vi vil jo ikke miste vår bror eller søster. Hvis den som har syndet, fortsetter å synde, vil han skade forholdet sitt til Jehova enda mer. Han kan også skade menighetens rykte. Så fordi vi elsker Jehova og vår bror eller søster, vil vi modig si ifra til de eldste. – Sal 27:14.
HVORDAN DE ELDSTE KAN HJELPE DEM SOM HAR GJORT EN ALVORLIG SYND
4. Hva er målet til de eldste når de har et møte med en som har gjort en alvorlig synd?
4 Når noen i menigheten har gjort en alvorlig synd, vil eldsterådet velge ut tre kvalifiserte brødre blant dem som skal ha et møte med personen.a Disse brødrene må være beskjedne og ydmyke. De vil prøve å hjelpe personen til å angre, men de forstår at de ikke kan tvinge noen til å forandre seg. (5. Mos 30:19) De er klar over at ikke alle vil reagere positivt, slik som kong David gjorde. (2. Sam 12:13) Noen velger kanskje å ikke høre på veiledningen fra Jehova. (1. Mos 4:6–8) Men målet til de eldste er å hjelpe personen til å angre, hvis det i det hele tatt er mulig. Hva bør de eldste huske på når de har et møte med en person som har syndet?
5. Hvilken holdning bør de eldste ha når de snakker med en som har gjort en alvorlig synd? (2. Timoteus 2:24–26) (Se også bildet.)
5 De eldste ser på personen som en sau som har gått seg bort, og som fortsatt er verdifull for Jehova. (Luk 15:4, 6) Så når de eldste møter ham, vil de ikke snakke strengt til ham eller behandle ham på en uvennlig måte. Og de vil heller ikke se på møtet som noe rent rutinemessig hvor de bare skal stille spørsmål og få faktaene på bordet. Nei, de vil heller vise de egenskapene som det står om i 2. Timoteus 2:24–26. (Les.) De vil være milde og vennlige, for de ønsker å nå personens hjerte og hjelpe ham til å forandre innstilling.
Gjetere i gammel tid gjorde alt de kunne for å hjelpe en sau som hadde gått seg bort, og de eldste gjør det samme i dag (Se avsnitt 5)
6. Hva gjør de eldste for å prøve å forstå hvordan Jehova ser på saken når de skal ha et møte med en synder? (Romerne 2:4)
6 De eldste tar seg tid til å prøve forstå hvordan Jehova ser på saken. De prøver å etterligne Jehova i den måten de behandler personen på, og de husker det Paulus sa: «Gud [vil] i sin godhet ... hjelpe deg til å angre.» (Les Romerne 2:4.) De eldste er hyrder, og de må følge veiledningen fra Jesus og etterligne ham i den måten de håndterer saker i menigheten på. (Jes 11:3, 4; Matt 18:18–20) Før utvalget har et møte med personen, vil de be til Jehova og tenke over hva som er målet deres: å hjelpe ham til å angre. De vil gjøre undersøkelser i Bibelen og i publikasjonene våre, og de vil også be Jehova om hjelp til å forstå personen og situasjonen hans. De vil tenke over hva de trenger å vite for å forstå hva som fikk personen til å tenke og gjøre som han gjorde. – Ordsp 20:5.
7, 8. Hvordan kan de eldste etterligne Jehovas tålmodighet når de snakker med en som har gjort en alvorlig synd?
7 De eldste etterligner Jehovas tålmodighet. De husker på hvordan Jehova behandlet syndere i fortiden. Jehova var for eksempel tålmodig med Kain. Han sa til ham hva som kom til å skje med ham hvis han ikke forandret seg, men at det kom til å gå bra med ham hvis han var lydig. (1. Mos 4:6, 7) Jehova hjalp også David. Han gjorde det gjennom profeten Natan, som brukte en illustrasjon som traff hjertet hans. (2. Sam 12:1–7) Og Jehova «fortsatte ... å sende» profetene sine til de ulydige israelittene «igjen og igjen». (Jer 7:24, 25) Han ventet ikke med å hjelpe folket til de angret. I stedet oppfordret han dem til å angre mens de fortsatt gjorde det som var galt.
8 De eldste etterligner Jehova når de prøver å hjelpe en som har gjort en alvorlig synd. Som det står i 2. Timoteus 4:2, må de behandle en sånn person «med all tålmodighet». En studienote til dette verset sier om en slik eldste: «Han [måtte] alltid beherske seg og tålmodig appellere til [synderens] ønske om å gjøre det som er rett. Hvis [eldstebroren] ble irritert eller frustrert, kunne han støte [synderen] vekk eller til og med få [ham] til å snuble.»
9, 10. Hvordan kan de eldste hjelpe en synder til å tenke over det han har gjort?
9 De eldste prøver å finne ut hva som førte til at personen syndet alvorlig. Har han for eksempel sakte, men sikkert blitt åndelig svak fordi han ikke har vært så nøye med felttjenesten eller med personlig studium? Har bønnene hans blitt sjeldnere og mer overfladiske? Har han sluttet å prøve å stå imot urette lyster? Har han tatt dårlige valg når det gjelder underholdning eller hvem han er sammen med? Hvordan har de valgene han har tatt, påvirket tankene og ønskene hans? Forstår han hva hans Far, Jehova, føler på grunn av det han har gjort?
10 De eldste kan stille spørsmål som hjelper personen til å tenke over hva som kan ha svekket forholdet hans til Jehova og fått ham til å synde. De gjør det på en vennlig måte og uten å grave i detaljer som de ikke trenger å vite om. (Ordsp 20:5) De kan også bruke illustrasjoner for å hjelpe personen til å tenke over hva han har gjort, og forstå hvorfor det var galt, akkurat som Natan gjorde for å hjelpe David. Da kan personen kanskje allerede etter det første møtet begynne å føle ekte sorg på grunn av det han har gjort. Kanskje han til og med angrer.
11. Hvordan hjalp Jesus syndere?
11 De eldste går inn for å etterligne Jesus. Jesus hjalp Paulus ved å stille ham dette gode spørsmålet: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» På den måten hjalp Jesus ham til å tenke over at det han holdt på med, var galt. (Apg 9:3–6) Og når det gjaldt «kvinnen Jesabel», sa Jesus: «Jeg har gitt henne tid til å angre.» – Åp 2:20, 21.
12, 13. Hvordan kan de eldste gi en synder tid til å angre? (Se også bildet.)
12 Hvis de eldste etterligner Jesus, vil de ikke være for raske med å konkludere med at synderen ikke vil angre. Noen angrer kanskje allerede etter det første møtet med dem, mens andre trenger mer tid. Så de eldste kan ordne med at de har et møte med synderen mer enn bare én gang. Kanskje synderen etter det første møtet tenker alvorlig over det han har blitt fortalt, og at han ydmykt begynner å be Jehova om tilgivelse. (Sal 32:5; 38:18) Så, på et senere møte, har han kanskje en helt annen innstilling enn den han hadde på det første møtet.
13 De eldste må være medfølende og vennlige. De håper og ber om at Jehova må velsigne anstrengelsene deres, og om at synderen må komme til fornuft igjen og angre. – 2. Tim 2:25, 26.
De eldste kan ha et møte med en synder mer enn én gang for å gi ham tid til å angre (Se avsnitt 12)
14. Hvem skal ha æren for at en synder angrer, og hvorfor?
14 Når en synder angrer, fører det til stor glede! (Luk 15:7, 10) Men hvem er det som skal ha æren for at en synder angrer? Er det de eldste? Husk det Paulus skrev: «Kanskje Gud vil lede dem til anger.» (2. Tim 2:25) I en studienote til dette verset står det: «Æren for en slik forandring i tankegang og innstilling går ikke til noe menneske, men til Jehova, som hjelper en egenrådig kristen til å gjøre denne viktige forandringen. Paulus nevner videre noen av de flotte resultatene av slik anger – det gir synderen mer nøyaktig kunnskap om sannheten, hjelper ham til å komme til fornuft igjen og gjør det mulig for ham å redde seg ut av Satans feller. – 2Ti 2:26.»
15. Hvordan kan de eldste fortsette å hjelpe en synder som angrer?
15 Når en person angrer, vil de eldste fortsette å besøke ham og gi ham den hjelpen han trenger for å styrke troen sin, fortsette å stå imot fristelser og gjøre det som er rett. (Hebr 12:12, 13) De eldste vil selvfølgelig ikke fortelle andre hva synderen har gjort. Men hva kan det være at menigheten må bli informert om?
‘IRETTESETT MENS ALLE ER TIL STEDE’
16. Hvem skulle få vite at en synder hadde blitt irettesatt? (1. Timoteus 5:20)
16 Les 1. Timoteus 5:20. Paulus skrev til Timoteus, en annen eldste, at han skulle irettesette syndere «mens alle er til stede». Hva betyr det? «Alle» betyr ikke nødvendigvis hele menigheten. Nei, Paulus snakket om de få som kanskje allerede visste om det som hadde skjedd. Det kan ha vært noen som var til stede da det skjedde, eller noen som synderen hadde fortalt det til. De eldste skulle på en diskret måte gjøre dem oppmerksomme på at saken hadde blitt behandlet, og at synderen hadde blitt korrigert.
17. Når bør det bli gitt en opplysning til menigheten om at noen har blitt irettesatt, og hvorfor?
17 Noen ganger kan det være at mange i menigheten allerede vet om at noen har gjort en alvorlig synd, eller at de sannsynligvis kommer til å få vite om det. I så fall kan «alle» sikte til hele menigheten. En eldste vil da opplyse til menigheten at broren eller søsteren har blitt irettesatt. Hvorfor det? Paulus forklarte at det var for at andre kunne bli advart og ikke gjøre den samme synden.
18. Hva vil de eldste gjøre hvis en døpt mindreårig gjør en alvorlig synd? (Se også bildet.)
18 Hva om en døpt mindreårig – en som er under 18 år – gjør en alvorlig synd? Eldsterådet vil i så fall ordne med at to eldste har en samtale med den mindreårige og de kristne foreldrene hans.b De eldste vil finne ut hva foreldrene allerede har gjort for å hjelpe barnet sitt til å gjøre de nødvendige forandringene og angre. Hvis den mindreårige har en fin innstilling og foreldrene klarer å nå inn til ham, kan det være at de to eldste kommer fram til at det ikke er nødvendig å gjøre noe mer med saken. Det er tross alt foreldrene Jehova har gitt ansvaret for å korrigere barna på en kjærlig måte. (5. Mos 6:6, 7; Ordsp 6:20; 22:6; Ef 6:2–4) De eldste vil innimellom snakke med foreldrene for å forsikre seg om at den mindreårige får den hjelpen han trenger. Men hva om en døpt mindreårig fortsetter med det gale han har gjort, uten å angre? Da vil et utvalg ha et møte med ham sammen med de kristne foreldrene hans.
Når en mindreårig gjør en alvorlig synd, vil to eldste ha en samtale med ham og de kristne foreldrene hans (Se avsnitt 18)
«JEHOVA ER SVÆRT MEDFØLENDE OG BARMHJERTIG»
19. Hvordan kan de eldste etterligne Jehova når de snakker med noen som har gjort en alvorlig synd?
19 Eldste som tjener i et utvalg, har et ansvar overfor Jehova for å holde menigheten ren. (1. Kor 5:7) Men de vil også gjøre alt de kan for å hjelpe en synder til å angre, hvis det er mulig. For å klare det må de eldste ha en positiv innstilling og fortsette å håpe at personen skal forandre seg. Når de gjør det, etterligner de Jehova, som er «svært medfølende og barmhjertig». (Jak 5:11) Apostelen Johannes hadde en sånn innstilling. Han skrev: «Mine barn, jeg skriver dette til dere for at dere ikke skal begå en synd. Hvis noen likevel begår en synd, har vi en hjelper hos vår Far, nemlig Jesus Kristus, en som er rettferdig.» – 1. Joh 2:1.
20. Hva skal vi se på i den siste artikkelen i denne serien?
20 Dessverre hender det at en kristen ikke vil angre. Da må han bli fjernet fra menigheten. Hva vil de eldste gjøre i sånne alvorlige tilfeller? Det skal vi se på i den siste artikkelen i denne serien.
SANG 103 Hyrder – menn som er gaver
a Før ble denne gruppen kalt et domsutvalg. Men siden det å dømme bare er én side ved det de eldste gjør, kommer vi ikke lenger til å bruke det uttrykket. I stedet vil vi rett og slett kalle denne gruppen for et utvalg av eldste.
b Det som står om foreldre, gjelder også juridisk foresatte og andre som har foreldreansvar for en mindreårig.