Hvorfor vi forkynner og underviser
1 Folk lurer ofte på hvorfor vi kommer til deres dør for å snakke om det vi tror på. Følgende ord av Jesus besvarer det spørsmålet: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» Og: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 24: 14; 22: 39) Det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet fortsetter, slik det framgår av årboken for 1977. Hvilken slutning må vi trekke på bakgrunn av det? Jo, at det fremdeles er nødvendig å forkynne og undervise, at vi fremdeles har mulighet til å vise at vi elsker Jehova og våre medmennesker, ved å delta i denne tjenesten.
Hvorfor vi deltar
2 Det er vårt hjerte som tilskynder oss til å forkynne og undervise. Grunnen til det er at det «hjertet flyter over av», det taler munnen. (Luk. 6: 45) Når vårt hjerte er fylt av kjærlighet til Gud, tilskynder det oss til å forsvare Jehovas navn. (Sl. 40: 6—11) Vi kan illustrere dette: Hvis det ble rettet falske anklager mot en venn av deg som du setter svært høyt, og du kunne bevise at han var uskyldig, ville ikke da din kjærlighet til ham få deg til å ta til orde for å gi ham oppreisning? På samme måte tilskynder vårt hjerte oss til å forkynne sannheten om Jehova, vår Gud, og undervise andre i hans Ord, Bibelen. Ettersom vi vet at mange gir Gud skylden for alt det gale i denne ordning, ønsker vi å gjøre dem kjent med at hans rike vil fjerne alle de problemer menneskene nå har å kjempe med.
3 Og hva med dem av våre medmennesker som fremdeles er en del av verden? De som ennå ikke har innrettet sitt liv i samsvar med Guds hensikter, står i fare for å miste livet. Det finnes ikke noe håp for dem som ikke har Jehovas beskyttelse. Ja, de lever i dødens skygge. Hvis vi virkelig elsker vår neste som oss selv, vil vi ønske å hjelpe så mange som mulig til å vende seg til Jehova nå. — Rom. 10: 14.
Del sannheten med andre hver dag
4 Vi må være aktive for å kunne opphøye Jehovas navn og hjelpe vår neste. Benytter vi alle anledninger til å dele Rikets budskap med andre? Tar vi regelmessig del i hus-til-husarbeidet? Det er fremdeles den mest effektive måten å la alle få anledning til å høre sannheten på.
5 Benytter vi oss også av alle muligheter til å avlegge et uformelt vitnesbyrd overfor venner og slektninger og andre vi kommer i kontakt med? Selv om vi kanskje ikke har anledning til å arbeide fra hus til hus hver dag, snakker vi nesten hver dag med noen som ikke er i sannheten — en ekspeditrise, en selger, en venn, en slektning og så videre. Hvis vi alle benytter oss av de muligheter vi hver dag har til å dele sannheten med andre ved å utføre uformell forkynnelse, vil vi virkelig ha gode muligheter til å hjelpe mange.
Mer presserende enn noensinne
6 I det siste tjenesteåret var det 501 som ble døpt her i landet, og vi ledet gjennomsnittlig 2214 bibelstudier hver måned. Med Jehovas velsignelse skulle vi derfor kunne vente fortsatt vekst. Ingen av oss vet hvor mye tid vi har igjen til å hjelpe andre før den ’store trengsel’. (Matt. 24: 36) Vi vet imidlertid at Jesu profetier i Matteus 24, Markus 13 og Lukas 21 blir oppfylt i denne generasjon.
7 Er det ikke da i høyeste grad presserende at vi lar vårt hjerte tilskynde oss til å bruke vår tid og våre krefter til å forkynne og undervise mens det ennå er en mulighet for at andre skal høre og reagere positivt? (Ordspr. 3: 27) La oss derfor, tilskyndt av inderlig kjærlighet til Gud og til vår neste, gjøre vårt ytterste for å forkynne det gode budskap om Riket og undervise andre ut fra Guds Ord! — 2 Kor. 5: 14, 15.