Redd ditt barns liv!

MICHAEL og Alphina bor på landet, i en dal omgitt av de grønne åsene i KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. De møtte mange utfordringer da de oppdrog de sju barna sine. Med full støtte fra sin kone gjorde Michael så godt han kunne, for å adlyde det budet Bibelen gir fedre: «Fortsett å oppdra [deres barn] i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6: 4) Men noen ganger oppstår det problemer.

Det er for eksempel vanlig at afrikanske gjetergutter som passer foreldrenes kveg, slår sammen flokkene sine for at de skal få mer tid til å leke sammen. Noen ganger roter de seg opp i noe galt eller snakker om ting de ikke burde snakke om. Når sønnene til Michael gikk ut for å gjete familiens kveg, gav han dem streng beskjed om ikke å være sammen med visse barn. (Jakob 4: 4) Men når han kom hjem fra arbeidet, hendte det at han oppdaget at de var sammen med de barna likevel. Det førte til at han måtte tukte dem. — Ordspråkene 29: 17.

Synes du at Michael var for streng med barna sine? Noen synes kanskje det, men Jesus Kristus sa at «visdommen blir rettferdiggjort ved sine gjerninger». (Matteus 11: 19) Michael og Alphina skapte en kjærlig atmosfære hjemme hos seg. De brukte tid på barna sine og lærte dem Bibelens beretninger og sannheter.

Michael og Alphina har fire døtre — Thembekile, Siphiwe, Tholakele og Thembekani. Alle døtrene er heltidsforkynnere av det gode budskap om Guds rike. To av sønnene tjener som presiderende tilsynsmenn i menigheter av Jehovas vitner. Den tredje sønnen, som er gift med en heltidsforkynner, er menighetstjener.

Mange kristne foreldre med store familier har oppnådd gode resultater i barneoppdragelsen. Men noen barn som får god oppdragelse, forlater sannheten. Foreldrene deres husker sikkert på Jesu illustrasjon om den bortkomne sønnen og lever uten tvil i håpet om at sønnen eller datteren deres vil angre og med tiden oppnå frelse. — Lukas 15: 21—24.

Dessverre er det noen kristne foreldre som opplever at alle barna deres blir oppslukt av verden. Dette er særlig en grunn til bekymring i deler av Afrika der det ser ut til at det går bra med barna i barneårene, mens de lett lar seg lokke av Satans verden og dens umoralske veier når de er kommet i tenårene. (1. Johannes 5: 19) Det fører til at mange fedre ikke er kvalifisert til å tjene som eldste i menigheten. (1. Timoteus 3: 1, 4, 5) Det er klart at en kristen far bør betrakte det som ytterst viktig at hans egen husstand blir frelst. Hva kan så foreldre gjøre for å redde sine barns liv?

Vær en nær venn

Jesus var ikke bare fullkommen, men han var også alle langt overlegen når det gjaldt kunnskap og erfaring. Likevel behandlet han sine ufullkomne disipler som nære venner. (Johannes 15: 15) Det er grunnen til at de gjerne ville være sammen med ham og trivdes i hans selskap. (Johannes 1: 14, 16, 39—42; 21: 7, 15—17) Foreldre kan lære noe av dette. I likhet med små planter som strekker bladene sine mot det varme sollyset, trives barn når det er en kjærlig og vennlig atmosfære i hjemmet.

Dere foreldre, føler barna deres seg fri til å snakke med dere om alt mulig? Lytter dere til dem? Får dere dem til å fortelle om sine tanker og følelser, slik at dere får hele bildet før dere trekker konklusjoner? Hjelper dere dem tålmodig med å finne svar på bestemte spørsmål ved å lete i bibelske publikasjoner sammen med dem?

En sørafrikansk mor forteller: «Allerede fra første skoledag oppmuntret vi datteren vår til å fortelle om hva som hadde skjedd i løpet av dagen. Jeg pleide for eksempel å spørre: ’Hvem var du sammen med i det store frikvarteret? Fortell om den nye læreren. Hvordan ser hun ut? Hva har klassen tenkt å gjøre i løpet av uken?’ En gang kom datteren vår hjem og sa at engelsklæreren skulle ta med klassen for å se en film som de skulle skrive om etterpå. Tittelen på filmen var tvilsom. Etter at vi hadde undersøkt litt, fant vi ut at filmen ikke passet for kristne. Vi snakket sammen om det i familien. Dagen etter gikk datteren vår bort til læreren og forklarte at hun ikke hadde lyst til å se filmen, siden moralen i den gikk på tvers av hennes kristne tro. Læreren tenkte over saken, og senere takket hun datteren vår og sa at hun ikke ville ta med klassen for å se noe som hun kom til å angre på.» Den kjærlige interessen som disse foreldrene hele tiden viste at de hadde for datterens frelse, bar god frukt. Hun har et glad og positivt vesen og tjener nå ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Sør-Afrika.

Jesus var et utmerket eksempel ved den måten han behandlet andres barn på. Han likte å være sammen med dem. (Markus 10: 13—16) Foreldre burde være glad i å gjøre ting sammen med sine egne barn. Noen steder i Afrika synes fedre det er flaut at andre ser at de spiller ball med sønnene sine eller leker med dem på andre måter. Men en kristen far bør aldri føle at det er under hans verdighet å bli sett på denne måten sammen med barna sine. Barn trenger foreldre som liker å være sammen med dem. Da blir det lettere for barna å gi uttrykk for ting de går og tenker på. Når slike følelsesmessige behov blir forsømt, kan barna bli irritert eller innesluttet, særlig hvis de hele tiden blir korrigert.

Da Paulus skrev til kolosserne om familieforhold, sa han: «Dere fedre, gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» (Kolosserne 3: 21) Dette kan tyde på at det noen ganger er mangel på likevekt i en familie, at det er for mye tukt og for lite vennskap. Barn og tenåringer som blir elsket og satt pris på, er mer mottagelige for nødvendig tukt.

Kjærlighet til Gud

Den mest verdifulle arv som foreldre kan gi barna sine, er sitt eget eksempel med hensyn til det å vise kjærlighet. Barn trenger å se og høre foreldrene sine gi uttrykk for og vise ekte kjærlighet til Gud. En ung mann som nå tjener ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Sør-Afrika, forteller: «Da jeg var liten, pleide jeg å hjelpe faren min med ting i huset. Jeg syntes det var morsomt å hjelpe ham, for han var så glad for det lille jeg gjorde. Han pleide å bruke tiden til å fortelle meg mange ting om Jehova. Jeg husker for eksempel en lørdag da vi klipte plenen og ble ganske slitne. Det var så varmt. Pappa svettet, så jeg løp og hentet to glass vann med isbiter oppi. Pappa sa: ’Ser du hvor vis Jehova er, gutten min? Isen flyter på vannet. Hvis det var sånn at is sank, ville alt liv på bunnen av innsjøer og vann dø. Isteden er det slik at is fungerer som et isolerende teppe. Synes du ikke dette lærer oss noe om Jehova?’a Senere, da jeg satt i fengsel på grunn av nøytralitetsspørsmålet, hadde jeg tid til å tenke. En kveld jeg satt i cellen og var nokså nedtrykt, kom jeg til å tenke på dette som pappa hadde sagt. Så mye de ordene inneholdt! Jeg ville tilbe Jehova i all evighet hvis jeg kunne.»

Ja, barn trenger å se at kjærligheten til Gud kommer til uttrykk i alt det foreldrene gjør. De bør særlig se at motivasjonen for å overvære kristne møter, for å delta i felttjenesten og for å lese og studere Bibelen som en familie er kjærlighet til Gud og et ønske om å være lydig mot ham. (1. Korinter 13: 3) Framfor alt bør kjærligheten til Gud komme til uttrykk i inderlige familiebønner. Man kan ikke overvurdere verdien av å gi barna en slik arv. Det er derfor israelittene fikk dette påbudet: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele din virkekraft. Og disse ord som jeg gir deg befaling om i dag, skal være i ditt hjerte; og du skal innprente dem i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» — 5. Mosebok 6: 5—7; jevnfør Matteus 22: 37—40.

Noe som kan gjøre det vanskelig for oss å elske og adlyde Gud, er vår nedarvede syndige natur. (Romerne 5: 12) Derfor kommer Bibelen også med dette budet: «Dere som elsker Jehova, hat det som er ondt.» (Salme 97: 10) Onde tanker fører ofte til onde handlinger. For å unngå dette må et barn også utvikle en annen viktig egenskap.

Gudsfrykt

Kjærlighet kombinert med en ærefrykt som gjør at man er redd for å mishage Jehova, er noe høyst ønskverdig. Jesus Kristus selv var et fullkomment eksempel for oss. Han fant glede «i frykten for Jehova». (Jesaja 11: 1—3) Gudsfrykt er helt nødvendig når et barn kommer i tenårene og begynner å merke en sterk kjønnsdrift. Gudsfrykt kan hjelpe en ungdom til å stå imot verdslig press som kan føre til umoralsk oppførsel. (Ordspråkene 8: 13) Noen foreldre unnlater å lære barna sine hvordan de kan motstå seksuelle fristelser. Mange synes faktisk det er galt å snakke om disse tingene. Men hvilke konsekvenser har det fått at foreldre har vært forsømmelige hva dette angår?

Tre medisinske spesialister som heter Buga, Amoko og Ncayiyana, intervjuet 1702 jenter og 903 gutter fra landsbygda i Transkei i Sør-Afrika. Bladet South African Medical Journal meldte at «76 prosent av jentene og 90,1 prosent av guttene i denne undersøkelsen allerede hadde seksuell erfaring». Gjennomsnittsalderen for jentene var 15 år, og mange av dem var blitt tvunget til å ha seksuell omgang. Over 250 hadde vært gravide én eller flere ganger. En annen konsekvens var at en god del hadde fått seksuelt overførte sykdommer.

Det er tydeligvis mange foreldre som ikke ser noe behov for å lære barna sine å ta avstand fra førekteskapelig sex. Som det ovennevnte bladet sier: «Det å få barn og være mor blir i landdistriktene i Transkei satt høyt og betraktet som viktige trekk ved det å være kvinne, og jenter som nettopp er ferdige med puberteten, er raske til å oppfatte dette.» Det samme problemet er dokumentert i andre deler av verden.

Mange ungdommer i Afrika klandrer foreldrene sine for at de ikke hjelper dem til å forstå sin seksualitet. Noen kristne foreldre har vært for flaue til å bruke boken Ungdomstiden — benytt den på beste måte.b På sidene 20—23 forklarer denne boken noen av de kroppslige forandringene som skjer i puberteten, og den ærbare bruken av kjønnsorganene.

Kristne foreldre som tar imot den utfordring det er å snakke med barna sine om Guds syn på seksuallivet, fortjener ros. Det er best å gjøre dette gradvis og ta hensyn til barnets evne til å skjønne hva det dreier seg om. En slik ting som barnets alder kan avgjøre hvor konkrete de må være når de snakker om kroppsdelene og deres funksjoner. Hvis de ikke uttrykker seg presist nok, kan det være at den unge ikke skjønner poenget med det de sier. — 1. Korinter 14: 8, 9.

En sørafrikansk far som har to døtre og en sønn, forteller: «Det hendte ofte at jeg fikk mulighet til å ta opp ømtålige seksuelle spørsmål, også med jentene. Men det var særlig min kone som tok seg av den saken når det gjaldt døtrene våre, og da brukte hun boken Ungdomstiden — benytt den på beste måte. [Se sidene 26—31.] Da sønnen min var tolv år, bestemte jeg meg for å ta ham med på en lang fottur i fjellet. Da snakket vi utførlig om de kroppslige forandringene en gutt gjennomgår, og det spesielle formålet dette vil tjene senere, når han har giftet seg. Jeg snakket også med ham om at  det er viktig å unngå den nedbrytende vanen å masturbere, og å vise jenter ære og respekt — slik han viser moren sin og søstrene sine ære og respekt.»

Gledelige resultater

Den faren og moren som er omtalt i forrige avsnitt, gjorde seg anstrengelser og er glad for at de oppnådde gode resultater i barneoppdragelsen. Alle de tre barna er nå voksne og er gift med trofaste kristne. Sønnen og svigersønnene er eldste i den kristne menighet, og to av parene har vært heltidsforkynnere i mange år.

Ja, foreldre som anstrenger seg for at deres husstand skal bli frelst, kan vente en gledelig velsignelse fra barn som velger å la seg forme av slik bibelsk undervisning, for i Ordspråkene 23: 24, 25 står det: «Den rettferdiges far skal virkelig glede seg; den som blir far til en som er vis, skal også fryde seg over ham. Din far og din mor skal fryde seg.» Tenk igjen på den store familien som er omtalt i begynnelsen av denne artikkelen. Alphina sier: «Når jeg tenker på de framskrittene barna mine har gjort åndelig sett, blir jeg jublende glad.» Måtte alle kristne foreldre anstrenge seg for å oppnå denne gledelige lønnen.

[Fotnoter]

[Bilde på side 23]

En far kan skape en passende anledning for å gi seksualundervisning