Hedensk høytid fremdeles populær

SANKTHANS er en høytid som «har mindre med den katolske helgenen [døperen Johannes] å gjøre enn man forestiller seg,» skriver den brasilianske avisen Folha de S. Paulo. Høytiden blir riktignok feiret «den dagen da man mener at helgenen ble født, . . . men det som feires, har tilknytning til jordbruket og er av hedensk karakter». Under henvisning til undersøkelser foretatt av antropologen Câmara Cascudo sier avisen at «germanske og keltiske solkultuser» hadde denne festen i høsttiden «for å jage vekk ufruktbarhetens, kornsykdommenes og tørkens demoner». Senere kom høytiden til Brasil med portugiserne. Et trekk ved høytiden som har holdt seg i noen land, er sankthansbålet. Hvor skriver den skikken seg fra? «Denne tradisjonen . . . er knyttet til tilbedelsen av solguden, som ble dyrket for at han ikke skulle flytte for langt bort fra jorden og vinteren bli for streng,» sier avisen.