En bedre måte

JEHOVAS VITNER er bekymret over at åndeligheten i verden blir undergravd, og at det rår så stor usikkerhet på det moralske og religiøse område. Av den grunn blir de noen ganger kalt fundamentalister. Men er de det? Nei. Selv om de har en sterk religiøs overbevisning, er de ikke fundamentalister i den betydningen av ordet som nå er vanlig. De øver ikke press på politiske ledere for å fremme et bestemt synspunkt, og de tyr ikke til demonstrasjoner og vold mot dem de er uenige med. De har funnet en bedre måte å gå fram på. De etterligner sin Leder, Jesus Kristus.

Jehovas vitner er overbevist om at det finnes en religiøs sannhet, og at den er å finne i Bibelen. (Johannes 8: 32; 17: 17) Men Bibelen lærer at de kristne skal være vennlige, gode, milde og rimelige — egenskaper som ikke gir rom for fanatisme. (Galaterne 5: 22, 23; Filipperne 4: 5) I Jakobs brev i Bibelen blir de kristne oppfordret til å framelske «visdommen ovenfra», som blir beskrevet som «først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, rede til å adlyde, full av barmhjertighet og gode frukter». Jakob sa videre: «Rettferdighets frukt får sin sæd sådd under fredelige forhold for dem som stifter fred.» — Jakob 3: 17, 18.

Jehovas vitner husker at Jesus var svært opptatt av sannheten. Han sa til Pontius Pilatus: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Johannes 18: 37) Selv om han var en fryktløs forsvarer av sannheten, prøvde han ikke å påtvinge andre sin overbevisning. Han appellerte heller til deres sinn og hjerte. Han visste at hans himmelske Far, en «god og rettskaffen» Gud, skulle bestemme hvordan og når all usannhet og urettferdighet skulle fjernes fra jorden. (Salme 25: 8) Han gikk derfor ikke inn for å motarbeide dem som var uenige med ham. Det var heller motsatt — det var de ortodokse religiøse lederne som prøvde å undertrykke ham. — Johannes 19: 5, 6.

Jehovas vitner har en sterk overbevisning når det gjelder religiøse lærespørsmål, og de lever etter solide moralnormer. I likhet med apostelen Paulus er de overbevist om at det bare finnes «én Herre, én tro, én dåp». (Efeserne 4: 5) De er også klar over at Jesus sa: «Trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matteus 7: 13, 14) Men de prøver ikke å tvinge andre til å tro det samme som dem. De etterligner heller Paulus og «ber» alle som ønsker det, om å «bli forlikt med Gud». (2. Korinter 5: 20) Dette er den beste måten å gå fram på. Det er Guds måte.

Religiøs fundamentalisme, slik begrepet blir brukt i dag, er noe helt annet. Fundamentalister bruker mange strategier — deriblant vold — for å påtvinge samfunnet sine prinsipper. Ved å gjøre det blir de en del av det politiske system. Jesus sa derimot at hans etterfølgere ’ikke skulle være en del av verden’. (Johannes 15: 19; 17: 16; Jakob 4: 4) I samsvar med disse ordene forholder Jehovas vitner seg strengt nøytrale i politiske stridigheter. Og som den italienske avisen Fuoripagina erkjente: «De tvinger ikke noe på noen; alle er fri til å godta eller forkaste det de sier.» Hva fører dette til? Det fredelige budskapet fra Bibelen som Jehovas vitner forkynner, appellerer til alle slags mennesker, også til personer som en gang har vært fundamentalister. — Jesaja 2: 2, 3.

En verden med solide verdier

Jehovas vitner skjønner at mennesker ikke kan løse de problemene som fundamentalistene er opptatt av. Du kan ikke tvinge en person til å tro på Gud eller til å godta dine egne trosoppfatninger. Det at noen trodde at det var mulig, førte til noen av de verste grusomhetene i historien, for eksempel korstogene, inkvisisjonen i middelalderen og «omvendelsen» av indianerne. Men hvis du stoler på Gud, vil du være villig til å legge det hele i hans hender.

Bibelen sier at Gud har satt en tidsfrist for hvor lenge han skal tillate at mennesker bryter hans lover og på den måten forårsaker lidelse og smerte. Den tidsfristen er snart utløpt. Jesus hersker allerede som konge i Guds himmelske rike, og om kort tid skal dette riket gå til handling for å fjerne menneskelige regjeringer og overta styre og stell. (Matteus 24: 3—14; Åpenbaringen 11: 15, 18) Resultatet vil bli et verdensomfattende paradis hvor det hersker fred og rettferdighet. Da vil det ikke være noen usikkerhet med hensyn til hvordan den sanne Gud skal tilbes. «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37: 29) Slike evige verdier som kjærlig godhet, sannhet, rettferdighet og vennlighet vil seire, til beste for hele den lydige menneskehet.

Salmisten så fram til denne tiden da han skrev, i poetiske vendinger: «Kjærlig godhet og sannferdighet har møtt hverandre; rettferdighet og fred har kysset hverandre. Sannferdighet skal spire opp av jorden, og rettferdighet skal se ned fra himmelen. Og Jehova skal gi det som godt er, og vårt land skal gi sin grøde. Rettferdigheten skal gå foran ham, og den skal gjøre hans skritt til en vei.» — Salme 85: 10—13.

Selv om vi ikke kan forandre verden, kan vi som enkeltpersoner legge vekt på guddommelige verdier allerede i dag. Vi kan prøve å være den slags mennesker som Gud ønsker å ha som sine tilbedere i den nye verden. Da vil vi få være blant de saktmodige som salmisten omtalte: «De saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» (Salme 37: 11) Gud støtter og velsigner dem som gjør hans vilje, og han har kommet med strålende løfter for deres framtid. Apostelen Johannes sa: «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» — 1. Johannes 2: 17.

[Bilde på side 7]

Jehovas vitner oppfordrer alle til å sette seg inn i det gode budskap om Guds rike

[Bilderettigheter på side 6]

Lampe på sidene 3, 4, 5 og 6: Printer’s Ornaments/av Carol Belanger Grafton/Dover Publications, Inc.