Religionsfriheten forsvart i Japan

I JAPAN har skoleelever som er Jehovas vitner, i mange år stått overfor et dilemma: Skal de følge sin samvittighet, som er oppøvd i samsvar med bibelske prinsipper, eller skal de følge et undervisningsopplegg som strider mot deres samvittighet? Hvorfor kommer de i et slikt dilemma? Fordi forskjellige former for kampsport inngår i skolefaget kroppsøving. Unge Jehovas vitner har vært av den oppfatning at den slags sport ikke harmonerer med Bibelens prinsipper, for eksempel det som kommer fram i Jesaja 2: 4: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig.»

Ettersom unge kristne Jehovas vitner ikke har ønsket å lære kampsport, som innebærer at man prøver å skade andre, har de forklart sine lærere at det strider mot deres samvittighet å delta i slik undervisning. Mange forståelsesfulle lærere som først har prøvd å overtale elevene til å følge skolens opplegg, har etter hvert gått med på å respektere deres samvittighet og gitt dem andre øvelser.

Enkelte lærere er imidlertid blitt følelsesmessig engasjert, og dermed har noen skoler nektet å gi disse ungdommene ståkarakter i kroppsøving. I 1993 var det minst ni elever som ikke fikk flytte opp til neste klassetrinn og måtte slutte eller ble utvist fordi de ikke deltok i kampsport.

Det var følgelig nødvendig å forsvare unge kristnes rett til å få en utdannelse uten å måtte gå på akkord med sin samvittighet. Fem elever som ikke fikk lov til å begynne i andre klasse ved Kobe kommunale tekniske høyskole, bestemte seg for å bringe saken inn for retten.

Hva dreide saken seg om?

Da disse fem elevene begynte på Kobe kommunale tekniske høyskole våren 1990, forklarte de lærerne at de ikke kunne delta i kendo-øvelser (japansk fektekunst) på grunn av synspunkter som var basert på Bibelen. Kroppsøvingslærerne var sterkt imot dette og nektet å gi dem andre øvelser, slik at de kunne få ståkarakter i faget. Dermed strøk elevene i kroppsøving, og som følge av det måtte de ta første året ved skolen om igjen. I april 1991 brakte de saken inn for distriktsdomstolen i Kobe og hevdet at skolens handlemåte var i strid med den grunnlovfestede religionsfriheten.a

Skolen svarte at det å gi dem alternative øvelser ville være ensbetydende med å favorisere en bestemt religion og dermed bryte med det offentlige skoleverkets nøytrale holdning. Dessuten sa skolen at de verken hadde lokaler eller lærerkrefter nok til å tilby alternativ undervisning.

Avgjørelsen i distriktsdomstolen vekker uro

Mens rettssaken pågikk, strøk to av de fem elevene enda en gang i kroppsøving, mens de tre andre så vidt fikk ståkarakter og kunne gå videre. Skolens vedtekter sa at elever som oppnådde dårlige resultater og strøk på samme klassetrinn to ganger, skulle utvises, og på grunn av dette bestemte den ene av de to elevene seg for å slutte på skolen før han ble utvist. Den andre, Kunihito Kobayashi, nektet imidlertid å slutte, så han ble utvist. Interessant nok hadde Kunihito et gjennomsnitt på 90,2 av 100 mulige poeng for alle fagene, også når vi regner med kroppsøving, hvor han bare fikk 48 poeng. Han var den aller beste i sin klasse på 42 elever.

Den 22. februar 1993 kunngjorde distriktsdomstolen i Kobe sin avgjørelse, som gav skolen medhold. Domstolen sa: «Skolens beslutning var ikke i strid med grunnloven», men den innrømmet: «Det kan ikke benektes at saksøkernes rett til religionsfrihet til en viss grad ble innskrenket som følge av skolens krav om at de skulle delta i kendo-øvelser.»

I likhet med apostelen Paulus i det første århundre bestemte saksøkerne seg for å anke til en høyere rettsinstans. (Apostlenes gjerninger 25: 11, 12) Saken gikk videre til ankedomstolen i Osaka.

Uselvisk oppførsel blant saksøkerne

En kjent sakkyndig, professor Tetsuo Shimomura ved Tsukuba universitet, gikk med på å opptre som ekspertvitne ved ankedomstolen. Han er spesialist på rettspraksis i tilknytning til skoleverket, og han understreket hvor hensynsløst skolen hadde opptrådt overfor de fem elevene. Kunihito Kobayashi fortalte retten hvordan han opplevde situasjonen, og hans oppriktige framferd gjorde inntrykk på dem som var til stede. Den 22. februar 1994 erklærte dessuten advokatforeningen i Kobe at skolens handlemåte krenket Kunihitos rett til religionsfrihet og til å få en utdannelse, og anbefalte skolen å gjenoppta ham.

Etter hvert som tiden nærmet seg for kunngjøringen av ankedomstolens avgjørelse, var alle de fem kristne ungdommene som var innblandet i saken, ivrige etter å være med på kampen like til siste slutt. De følte at de utkjempet en juridisk kamp på vegne av tusenvis av unge Jehovas vitner som møter de samme utfordringene på skoler overalt i Japan. Men ettersom fire av dem ikke var blitt utvist fra skolen, var det høyst sannsynlig at retten ville avvise deres sak. De innså dessuten at skolens urimelighet i forbindelse med utvisningen av Kunihito ville bli tydeligere framhevet hvis de trakk tilbake det søksmålet de selv hadde reist. Følgelig bestemte alle elevene utenom Kunihito seg for å trekke sitt søksmål tilbake.

Den 22. desember 1994 fattet dommer Reisuke Shimada ved ankedomstolen i Osaka en beslutning som omgjorde avgjørelsen ved distriktsdomstolen i Kobe. Retten fant at Kunihito hadde en oppriktig grunn for å nekte å delta i kendo-øvelser, og det ble fastslått at den beslutning han hadde truffet på grunnlag av sin religiøse tro, hadde brakt ham i en meget ugunstig situasjon. Dommer Shimada sa at skolen burde ha tilbudt ham et alternativt undervisningsopplegg. Denne fine avgjørelsen ble positivt mottatt av folk som er opptatt av menneskerettigheter. Skolen anket imidlertid saken inn for Japans høyesterett og nektet dermed Kunihito utdannelse i over enda et år til.

Høyesterett

En lederartikkel i avisen Kobe Shimbun sa senere: «På det tidspunktet [etter at ankedomstolen i Osaka hadde truffet sin avgjørelse] burde skolestyret i Kobe og den tekniske høyskolen ha godtatt at Kobayashi ble gjenopptatt. . . . Deres unødvendige konfrontasjonslinje har frarøvet en mann en viktig periode i livet.» Likevel viste skolen en beinhard innstilling. Som følge av dette fikk saken nyhetens interesse over hele landet. Lærere og skolemyndigheter i hele Japan merket seg det som hendte, og en avgjørelse ved landets høyeste domstol ville utgjøre en viktig juridisk presedens for lignende saker i framtiden.

Den 17. januar 1995, cirka en uke etter at skolen hadde anket saken til høyesterett, rammet et jordskjelv både Kobe og Ashiya, hvor Kunihito og familien bodde. Omkring kl. 5.40 om morgenen, noen minutter før jordskjelvet herjet området, drog Kunihito hjemmefra på vei til deltidsjobben sin. Han syklet på veien under Hanshin motorvei, og da skjelvet inntraff, var han på vei mot den delen av veien som falt sammen. Han drog hjem igjen med én gang og oppdaget at første etasje av familiens hus var blitt fullstendig rasert. Kunihito skjønte at han lett kunne ha mistet livet i jordskjelvet, og han takket Jehova for at han hadde latt ham få leve. Hvis Kunihito hadde omkommet, ville rettssaken sannsynligvis ha blitt avsluttet uten at høyesterett hadde fått vurdert den.

Japans høyesterett tillater vanligvis bare skriftlig bevisførsel og vurderer om en avgjørelse truffet av en lavere rett er riktig eller ikke. Hvis det ikke finnes viktige grunner til å omgjøre en dom som er avsagt i en lavere rett, finner det ikke sted noen muntlig forhandling. Retten orienterer heller ikke partene om når dens avgjørelse vil bli kunngjort. Derfor ble Kunihito overrasket om morgenen 8. mars 1996, da han fikk vite at avgjørelsen skulle falle samme formiddag. Til hans store glede stadfestet høyesterett ankedomstolens avgjørelse.

Fire dommere, med Shinichi Kawai som førstvoterende, slo enstemmig fast at «de beslutninger det er snakk om, bør betraktes som ytterst upassende i forhold til samfunnets aksepterte normer; de går utenom grensene for den skjønnsmyndighet loven gir adgang til, og er dermed ulovlige». Retten erkjente at Kunihito handlet i oppriktighet når han ikke ville være med på kendo-øvelser. Den sa: «Ankemotpartens grunner til å nekte å delta i kendo-øvelser var oppriktige og hadde nær sammenheng med hans trosgrunnlag.» Høyesterett slo fast at skolen både kunne og burde ha presentert et alternativt undervisningsopplegg, slik at ankemotpartens religiøse tro ville ha blitt respektert.

Vidtrekkende konsekvenser

Denne avgjørelsen vil uten tvil skape en fin presedens når det gjelder å forsvare religionsfriheten på skolene. Avisen The Japan Times sa: «Denne avgjørelsen er den første høyesterett har tatt i spørsmål om undervisningssystemet og religionsfriheten.» Avgjørelsen fritar imidlertid ikke unge skoleelever fra å ta et personlig standpunkt ut ifra sin egen samvittighet når de blir stilt overfor prøvelser.

Professor Masayuki Uchino ved Tsukuba universitet sa at en av de faktorene som fikk dommerne til å stemme i Kunihitos favør, var at han var «en oppriktig elev som hadde levert fremragende akademiske prestasjoner». Bibelen gir dette rådet til kristne som møter trosprøver: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene, for at de, i forbindelse med det som de anklager dere som ugjerningsmenn for, kan ære Gud på den dag da han inspiserer, som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» (1. Peter 2: 12) Trofaste unge kristne kan vise at deres bibelske standpunkt fortjener folks respekt, ved at de lever et liv som er i samsvar med Bibelens normer.

Etter at høyesterett hadde truffet sin avgjørelse, ble Kunihito Kobayashi gjenopptatt på Kobe kommunale tekniske høyskole. De fleste av de elevene som hadde begynt på skolen da han begynte der første gang, hadde allerede fullført sin utdannelse. Nå er han sammen med elever som er fem år yngre enn ham. For mange av menneskene i verden ser det ut som om Kunihito har mistet fem dyrebare år av sin ungdom, men hans ulastelighet er verdifull i Jehova Guds øyne, og hans offer har så visst ikke vært bortkastet.

[Fotnote]

[Bilder på side 20]

Til venstre: Kunihitos hjem etter jordskjelvet

Under: Kunihito i dag