Trøst under fire år med krig
I DE fire årene det ble ført krig i det tidligere Jugoslavia, var det mange som gjennomgikk store vanskeligheter og led alvorlig mangel på livsfornødenheter. Blant disse var flere hundre Jehovas vitner, som trofast fortsatte å tilbe «all trøsts Gud». — 2. Korinter 1: 3.
I Sarajevo led folk under den ekstra byrde det var å bo i en stor by som ble beleiret gjennom hele krigen. Det var mangel på elektrisitet, vann, brensel og mat. Hvordan gikk det med Jehovas vitners menighet i Sarajevo under disse ytterst vanskelige forholdene? Noen kristne fra nabolandene risikerte livet for å få fram en stor sending med hjelpeforsyninger. (Se Vakttårnet for 1. november 1994, sidene 23—27.) Brødrene i Sarajevo delte dessuten alle ting med hverandre, først og fremst åndelige goder. Under beleiringen fortalte en kristen tilsynsmann i byen:
«Vi setter møtene våre svært høyt. Min kone og jeg går sammen med 30 andre 15 kilometer hver vei for å komme på møtene. Noen ganger har vi fått høre at det skulle bli skaffet til veie vann på de tidspunktene da møtene skulle bli holdt. Hva har brødrene gjort i slike tilfeller? Har de holdt seg hjemme, eller har de gått på møtene? Våre brødre har foretrukket å gå på møtene. De hjelper alltid hverandre og deler alt. En søster i vår menighet bor i utkanten av byen, nær skogen; derfor er det noe lettere for henne å få tak i brensel. Hun arbeider dessuten i et bakeri, der lønnen blir utbetalt i mel. Når det er mulig, baker hun et stort brød og tar det med seg på møtet. Etter møtet står hun ved utgangen og gir alle hvert sitt stykke.
Det er viktig at ingen av brødrene eller søstrene føler seg forlatt. Ingen vet hvem av oss som blir den neste som vil trenge hjelp i en ubehagelig situasjon. Da en søster var syk og det lå is på veiene, ble det ordnet med at unge, sterke brødre drog henne til møtene på en slede.
Vi deltar alle i forkynnelsesarbeidet, og Jehova har velsignet de anstrengelsene vi har gjort oss. Han har sett de forferdelige forholdene vi opplever i Bosnia, og han har velsignet oss med økning — en økning som vi ikke var vitne til før krigen.»
Også i andre krigsherjede områder i det tidligere Jugoslavia har Jehovas vitner opplevd økning til tross for alvorlige vanskeligheter. Fra Jehovas vitners kontor i Kroatia kommer denne rapporten om en gruppe forkynnere: «Brødrene i Velika Kladuša levde under ytterst vanskelige forhold. Byen ble angrepet flere ganger. Brødrene måtte forklare sitt nøytrale standpunkt for kroatiske, serbiske og forskjellige muslimske hærstyrker. De måtte virkelig utholde mye — fengsling, slag, sult og livsfare. Likevel forble de alle trofaste og har nå det enestående privilegium å se hvordan Jehova velsigner deres virksomhet.»
Til tross for disse vanskelighetene fortsetter Jehovas vitner i Velika Kladuša og nabobyen Bihać å oppleve økning når de ivrig forkynner Guds trøsterike budskap for folk i området. De til sammen 26 forkynnerne av Riket i disse to byene leder 39 hjemmebibelstudier.