Godtar Gud enhver form for tilbedelse?
GUD skapte mennesket med et åndelig behov — et behov for å tilbe. Dette behovet har ikke utviklet seg. Det var en del av mennesket helt fra begynnelsen.
Sørgelig nok har menneskene etter hvert antatt mange forskjellige former for tilbedelse, som i det store og hele har kommet til kort med hensyn til å gjøre menneskeslekten lykkelig og forent. I virkeligheten blir det stadig vekk utkjempet blodige kriger i religionens navn. Dette reiser et viktig spørsmål: Spiller det noen rolle hvordan man tilber Gud?
Tvilsom tilbedelse i gammel tid
Folkegruppene i Midtøsten i gammel tid utgjør et historisk eksempel som hjelper oss til å besvare det spørsmålet. Mange tilbad en gud som ble kalt Ba’al. De tilbad også kvinnelige motstykker til Ba’al, for eksempel Asjera. Tilbedelsen av Asjera innbefattet bruken av en hellig pæl som antagelig var et fruktbarhetssymbol. Arkeologer som har arbeidet i dette området, har gravd fram tallrike avgudsbilder som forestiller nakne kvinner. De «viser en gudinne med framhevede kjønnsorganer som holder opp brystene sine,» sier oppslagsverket The Encyclopedia of Religion, og de «forestiller trolig . . . Asjera». Én ting er sikkert: Ba’al-dyrkelsen var ofte preget av grov umoral.
Det er derfor ikke overraskende at Ba’al-dyrkelsen innbefattet sexorgier. (4. Mosebok 25: 1—3) Kanaaneeren Sikem voldtok den unge jomfruen Dina. Likevel var han den som nøt størst ære i hele sin slekt. (1. Mosebok 34: 1, 2, 19; se NW.) Incest, homoseksuelle handlinger og bestialisme var alminnelig utbredt. (3. Mosebok 18: 6, 22—24, 27) Selve ordet «sodomi», som blant annet betegner homoseksuelle handlinger, skriver seg fra navnet på en by som en gang eksisterte i denne delen av verden. (1. Mosebok 19: 4, 5, 28) Ba’al-dyrkelsen førte også til at det ble utøst blod. Ja, de som tilbad Ba’al, kastet sine egne barn levende inn i ilden som et offer til gudene sine! (Jeremia 19: 5) Alle disse handlingene hadde tilknytning til religiøs lære. Hvordan det?
Dr. Merrill Unger sier i boken Archaeology and the Old Testament: «Det forekommer langt mer brutalitet, vellyst og løssluppenhet i kanaaneisk mytologi enn i gudelæren andre steder i Sørvest-Asia på den tiden. Og de kanaaneiske guddommenes forbløffende karaktertrekk, det at de fullstendig manglet moralske skrupler, må ha fått fram det verste i deres tilbedere og ha ført til mange av den tidens mest demoraliserende skikker, for eksempel hellig prostitusjon [og] barneofring.»
Godtok Gud kanaaneernes tilbedelse? Selvfølgelig ikke. Han lærte israelittene hvordan de skulle tilbe ham på en ren måte. I forbindelse med de skikkene som er nevnt ovenfor, advarte han: «Gjør dere ikke urene med noe slikt! For med alt dette har de gjort seg urene, de folkeslag som jeg vil drive ut for dere. Landet er blitt urent, og jeg vil straffe det for synden, så det spyr ut dem som bor der.» — 3. Mosebok 18: 24, 25.
Den rene tilbedelse blir besmittet
Mange israelitter unnlot å la seg lede av Guds syn på ren tilbedelse. I stedet tillot de at Ba’al-dyrkelsen fortsatt ble utøvd i landet. Etter kort tid ble derfor israelittene forledet til å prøve å blande tilbedelsen av Jehova med tilbedelsen av Ba’al. Godtok Gud denne blandingsreligionen? Tenk over det som skjedde da Manasse var konge i Juda. Han reiste altere for Ba’al, brente sin egen sønn som offer og drev med spådomskunster. Og «Asjera-bildet som Manasse hadde laget, stilte han opp i det huset som [Jehova] hadde talt slik om . . . : ’I dette huset . . . vil jeg la mitt navn bo til evig tid’». — 2. Kongebok 21: 3—7.
Manasses undersåtter fulgte sin konges eksempel. Ja, Manasse «forledet dem til å gjøre enda mer ondt enn de folkeslagene som [Jehova] hadde utryddet for israelittene». (2. Kongebok 21: 9) I stedet for å lytte til gjentatte advarsler fra Guds profeter begikk Manasse så mange mord at han fylte Jerusalem med uskyldig blod. Selv om han til slutt vendte om, gjeninnførte hans sønn og etterfølger, kong Amon, Ba’al-dyrkelsen. — 2. Kongebok 21: 16, 19, 20.
Med tiden begynte mannlige prostituerte å virke i templet. Hvordan så Gud på dette utslaget av Ba’al-dyrkelse? Gjennom Moses hadde han advart: «Kom ikke til [Jehova] din Guds hus med penger som en kvinne eller mann får for å drive utukt, selv om du har lovt det. Begge deler er en styggedom for [Jehova] din Gud.» — 5. Mosebok 23: 17, 18.
Manasses sønnesønn, kong Josjia, renset templet for den umoralske Ba’al-dyrkelsen. (2. Kongebok 23: 6, 7) Men fordervet hadde kommet for langt. Ikke lenge etter Josjias død ble det igjen utøvd avgudsdyrkelse i Jehovas tempel. (Esekiel 8: 3, 5—17) Derfor sørget Jehova for at Babylons konge ødela Jerusalem og templet der. Denne sørgelige historiske kjensgjerningen er et bevis for at visse former for tilbedelse ikke er antagelige for Gud. Men hva med vår tid?