Bedre tider i vente
«VI GÅR på en-null-en,» sier en kvinne.
«Jeg har det enda verre,» svarer venninnen hennes. «Jeg går på null-null-en.»
I deler av Vest-Afrika trenger ikke en slik ordveksling noen forklaring. I stedet for tre måltider om dagen (en-en-en) har en som går på en-null-en, bare råd til to måltider — ett om morgenen og ett om kvelden. En ung mann som må klare seg med null-null-en, forteller om sin situasjon: «Jeg spiser én gang om dagen. Jeg fyller kjøleskapet med vann. Jeg spiser gari [maniok] om kvelden før jeg legger meg. Det er slik jeg har holdt det gående.»
Et økende antall mennesker i vår tid er i en slik situasjon. Prisene stiger, kjøpekraften minker.
Matmangel forutsagt
I et syn som apostelen Johannes fikk, forutsa Gud de vanskelige forholdene som mange erfarer i vår tid, deriblant matmangel. Johannes forteller: «Jeg så, og se, en svart hest; og han som satt på den, hadde en skålvekt i sin hånd.» (Åpenbaringen 6: 5) Denne illevarslende hesten og dens rytter er et bilde på hungersnød — det skulle bli så knapt med mat at maten måtte rasjoneres og veies opp.
Apostelen Johannes sier videre: «Og jeg hørte en røst, . . . og den sa: ’En liter hvete for en denar, og tre liter bygg for en denar.’» På Johannes’ tid var en liter hvete dagsrasjonen for en soldat, og en denar var lønnen for en dags arbeid. Derfor gjengir Richard Weymouths oversettelse denne passasjen slik: «En hel daglønn for et brød, en hel daglønn for tre byggkaker.» — Åpenbaringen 6: 6.
Hvor mye er en daglønn i dag? Rapporten State of World Population, 1994 sier: «Omkring 1,1 milliarder mennesker, omkring 30 prosent av befolkningen i utviklingslandene, lever på omkring én dollar om dagen.» For verdens fattige befolkning koster altså et brød omtrent en daglønn i bokstavelig forstand.
Dette kommer selvsagt ikke som noen overraskelse på dem som er svært fattige. «Brød?» utbrøt en mann. «Hvem spiser vel brød? Nå for tiden er brød luksus!»
Ironisk nok skorter det ikke på mat. Ifølge FN-kilder har verdens matvareproduksjon økt med 24 prosent de siste ti årene, det vil si mer enn verdens befolkning har økt. Det er imidlertid ikke alle som har nytt godt av den økte matvareproduksjonen. I Afrika gikk for eksempel produksjonen ned med fem prosent, mens befolkningen økte med 34 prosent. Så selv om det totalt sett er rikelig med mat på verdensbasis, er det stadig matmangel i mange land.
Matmangel er ensbetydende med prisøkning. Arbeidsledighet, lav lønn og stadig høyere inflasjon gjør det bare enda vanskeligere å skaffe penger til å kjøpe det som er å få tak i. Som Human Development Report 1994 sier: «Det er ikke fordi det ikke finnes mat, at folk sulter, men fordi de ikke har penger å kjøpe mat for.»
Håpløsheten, frustrasjonen og fortvilelsen vokser. «Folk går omkring med følelsen av at det er ille i dag og blir verre i morgen,» sier Glory, som bor i et land i Vest-Afrika. En annen kvinne sier: «Folk har på følelsen at en katastrofe nærmer seg. De føler at det vil komme en dag da det er fritt for mat på torget.»
Jehova sørget for sine tjenere i fortiden
Jehova Guds tjenere vet at Gud lønner sine trofaste ved å gi dem det de trenger, og ved å gi dem styrke til å holde ut under vanskelige forhold. En slik tillit til Guds evne til å sørge for dem er faktisk et vesentlig trekk ved deres tro. Apostelen Paulus skriver: «Den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han skal lønne dem som oppriktig søker ham.» — Hebreerne 11: 6.
Jehova har alltid dratt omsorg for sine trofaste tjenere. Under en tørke som varte i tre og et halvt år, sørget Jehova for mat til profeten Elia. Jehova sa for eksempel til ravnene at de skulle komme med brød og kjøtt til Elia. (1. Kongebok 17: 2—6) Senere sørget Jehova på mirakuløst vis for at en enke som gav Elia mat, hadde nok mel og olje i lang tid. (1. Kongebok 17: 8—16) Under den samme hungersnøden ordnet Jehova også med at hans profeter fikk mat og drikke, til tross for den intense religiøse forfølgelsen som den onde dronning Jesabel utsatte dem for. — 1. Kongebok 18: 13.
Senere, da babylonerkongen beleiret det frafalne Jerusalem, måtte folket ’med bekymring spise brød etter vekt’. (Esekiel 4: 16) Situasjonen ble så desperat at noen kvinner spiste sine egne barn. (Klagesangene 2: 20) Men selv om Jeremia satt i varetekt på grunn av sin forkynnelse, sørget Jehova for at Jeremia ’hver dag fikk brød fra Bakergaten, helt til det var slutt på brødet i byen’. — Jeremia 37: 21.
Glemte Jehova Jeremia da det ble slutt på brødet? Åpenbart ikke, for da byen falt for babylonerne, fikk Jeremia «niste og gaver» og ble satt fri. — Jeremia 40: 5, 6; se også Salme 37: 25.
Gud holder sine tjenere oppe i vår tid
Jehova holdt sine tjenere oppe i tidligere tider, og det gjør han også i vår tid; han sørger for dem både materielt og åndelig sett. Tenk for eksempel på noe som Lamitunde, som bor i Vest-Afrika, opplevde. Han forteller: «Jeg hadde et ganske stort hønseri. En dag kom det noen væpnede ranere til gården og stjal de fleste hønsene, nødstrømsaggregatet og de pengene vi hadde. De få hønsene som var igjen, døde av sykdom kort tid etter. På grunn av alt dette måtte jeg slutte å drive hønseri. I to år prøvde jeg å få meg en jobb, men uten å lykkes. Situasjonen var virkelig vanskelig, men Jehova gav oss det vi trengte.
Det som hjalp meg til å mestre vanskelighetene, var at jeg var klar over at Jehova tillater at ting skjer, for å lutre oss. Min kone og jeg holdt fast ved vår rutine når det gjaldt å studere Bibelen sammen, og det var virkelig til god hjelp. Bønn var også en viktig kilde til styrke. Noen ganger hadde jeg ikke særlig lyst til å be, men når jeg bad, følte jeg meg bedre etterpå.
I denne vanskelige perioden lærte jeg hvor viktig det er å meditere over det som står i Bibelen. Jeg tenkte mye på Salme 23, hvor Jehova omtales som vår Hyrde. Et skriftsted som var til stor oppmuntring for meg, var Filipperne 4: 6, 7, hvor det står om ’Guds fred, som overgår all tanke’. Og et annet skriftsted som styrket meg, var 1. Peter 5: 6, 7, hvor det står: ’Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, for at han kan opphøye dere når den rette tid er inne; mens dere kaster all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.’ Alle disse versene var til hjelp for meg i denne vanskelige tiden. Når man mediterer, klarer man å skifte ut de tankene som gjør en nedtrykt.
Nå har jeg fått jobb igjen, men vi har det ærlig talt ikke lett likevel. Som Bibelen forutsier i 2. Timoteus 3: 1—5, lever vi i ’de siste dager’, som er ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’. Når Bibelen sier at det skulle bli slik, kan vi ikke vente noe annet. Jeg venter derfor ikke at livet skal være en dans på roser. Likevel føler jeg at Jehovas ånd hjelper meg til å holde det gående.»
Det kan så være at vi lever i en kritisk tid, men de som stoler på Jehova og hans Sønn, kongen Jesus Kristus, kommer ikke til å bli skuffet. (Romerne 10: 11) Jesus forsikrer: «Av denne grunn sier jeg dere: Slutt med å være bekymret for deres sjel, med hensyn til hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, eller for kroppen, med hensyn til hva dere skal ha på dere. Betyr ikke sjelen mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se oppmerksomt på himmelens fugler, for de sår ikke og høster ikke og samler ikke i forrådshus; deres himmelske Far før dem likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan ved å være bekymret legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret når det gjelder klærne?» — Matteus 6: 25—28.
Dette er virkelig ransakende spørsmål for oss som lever i denne kritiske tiden. Men Jesus fortsatte med følgende beroligende ord: «Lær av liljene på marken, hvordan de vokser; de sliter ikke, og de spinner heller ikke; men jeg sier dere at ikke engang Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem. Når nå Gud på denne måten kler plantene på marken, som er her i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han ikke da mye mer kle dere, dere med lite tro? Vær derfor aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’ For det er alt dette nasjonene ivrig jager etter. Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette. Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» — Matteus 6: 28—33.
Bedre tider i vente
Alt tyder på at de økonomiske og sosiale forholdene kommer til å bli enda verre i mange deler av verden. Guds folk er imidlertid klar over at disse forholdene er midlertidige. Kong Salomos herlige styre var et bilde på det rettferdige styret som en konge som er større enn Salomo, skal utøve over hele jorden. (Matteus 12: 42) Denne kongen er Kristus Jesus, «kongers Konge og herrers Herre». — Åpenbaringen 19: 16.
Salme 72 fikk sin første oppfyllelse i forbindelse med kong Salomo, men beskriver også Jesu Kristi herlige styre. Tenk over noe av det fantastiske den sier om jordens framtid under Kristi styre.
Fred over hele jorden: «I hans dager skal rettferd gro, og lykke og fred skal råde så lenge månen er til. La ham herske fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender.» — Salme 72: 7, 8.
Omsorg for dem som er uheldig stilt: «Han berger de fattige som roper om hjelp, de arme som ingen hjelper har. Han ynkes over småkårsfolk og redder de fattiges liv. Han løser dem fra tvang og vold, deres liv er dyrebart i hans øyne.» — Salme 72: 12—14.
Rikelig med mat: «Det skal bli rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være en overflod.» — Salme 72: 16, NW.
Jehovas herlighet skal fylle jorden: «Lovet være [Jehova], Israels Gud, han som gjør under, han alene! Hans herlige navn være evig lovet! Hele jorden er full av hans herlighet.» — Salme 72: 18, 19.
Det er derfor virkelig bedre tider i vente.