Er julen egentlig en kristen høytid?
IFØLGE The World Book Encyclopedia «er julen den dagen da de kristne feirer Jesu Kristi fødselsdag». Leksikonet sier ikke desto mindre: «De første kristne feiret ikke [Jesu] fødsel, fordi de betraktet feiringen av fødselsdager som en hedensk skikk.»
Boken The Making of the Modern Christmas, som er skrevet av John Golby og William Purdue, bekrefter dette: «De første kristne feiret ikke Kristi fødsel. Fødselsdager ble satt i forbindelse med hedenske skikker; evangeliene sier ingenting om den faktiske dato for Kristi fødsel.»
Hvordan ble så Kristi fødselsdag en slik betydningsfull «kristen» høytid, all den tid fødselsdagsfeiringer ikke har en kristen bakgrunn?
Julens hedenske opprinnelse
«Alle festet og gledet seg, arbeid og forretninger var innstilt under høytiden, husene var pyntet med laurbær og eviggrønne planter, venner besøkte hverandre og utvekslet gaver, og klienter gav gaver til sine velgjørere. Hele høytiden var preget av glede og velvilje, og folket var med på alle slags fornøyelser.» — Paganism in Christian Festivals av J. M. Wheeler.
Passer denne beskrivelsen på julefeiringen slik du kjenner den? Overraskende nok var det ikke julen som ble skildret her, men tvert imot saturnalia — en ukelang hedensk romersk høytid som hadde tilknytning til vintersolverv (framstilt på motsatt side). Den ubeseirede sols fødselsdag ble feiret den 25. desember, som var en viktig høytidsdag for de romerske tilbederne av Mithra.
Ifølge The New Encyclopædia Britannica «ble 25. desember, fødselsdagen til den iranske solguden, Mithra, og . . . den dagen som var viet til den uovervinnelige sol, så vel som dagen etter saturnalia, adoptert av kirken som julen, Jesu fødselsdag, for å motvirke virkningene av disse høytidene». Den hedenske fødselsdagsfeiringen fortsatte altså etter en enkel navneendring, fra Mithra til Kristus.
Men du synes kanskje at Guds Sønns fødsel, Jesu fødsel, var noe helt spesielt som fortjener å minnes. En undersøkelse av det Bibelen sier om dette, vil vise seg å være svært opplysende.
En glederik begivenhet
Det andre kapitlet i Lukas’ evangelium viser hva som hendte. Lukas forteller hvordan engler i himmelen, ringe hyrder, gudfryktige tjenere for Gud, og Maria selv reagerte på denne bemerkelsesverdige begivenheten.
Tenk først på hyrdene «som holdt til utendørs og holdt nattevakter over hjordene sine», noe de ikke ville ha gjort midt på vinteren. Da «Jehovas engel» kom til syne og Guds herlighet strålte omkring dem, ble hyrdene først redde. Men de ble beroliget da engelen sa: «Frykt ikke, for se, jeg forkynner et godt budskap for dere om en stor glede som skal bli hele folket til del, for i dag er det født dere en Frelser, som er Kristus, Herren.» Da «en mengde fra den himmelske hær» av engler plutselig viste seg, visste hyrdene at denne fødselen var forskjellig fra enhver annen fødsel. Det er interessant å merke seg at englene ikke hadde med seg noen gaver til det nyfødte barnet. I stedet lovpriste de Jehova og sa: «Ære til Gud i høydene der oppe, og på jorden fred blant velviljens mennesker.» — Lukas 2: 8—14.
Hyrdene ville naturligvis se barnet, for det var Jehova som hadde kunngjort den glederike begivenheten. Da de fant spedbarnet, som lå i krybben, fortalte de foreldrene hva englene hadde sagt. Så drog hyrdene av gårde, «mens de æret og lovpriste Gud», ikke barnet. — Lukas 2: 15—18, 20.
Maria, Jesu mor, gledet seg uten tvil over at fødselen av hennes førstefødte hadde gått bra. Men hun ’trakk også slutninger i sitt hjerte’. Så reiste hun opp til Jerusalem sammen med sin mann, Josef, i lydighet mot Moseloven. Dette var ingen fødselsdagsfeiring. Det var i stedet tiden for å framstille barnet for Gud, «slik som det står skrevet i Jehovas lov: ’Alt av hankjønn som åpner et morsliv, skal kalles hellig for Jehova’». — Lukas 2: 19, 22—24.
I templet i Jerusalem møtte Maria og Josef Simeon, som Lukas beskriver som en mann som var «rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst». Han hadde under inspirasjon fått vite at han ikke skulle dø før han hadde sett «Jehovas Kristus». Det som deretter hendte, var også ’under Guds ånds innflytelse’. Simeon tok det lille barnet i sine armer for å velsigne Gud, ikke for å gi barnet gaver. Han sa: «Suverene Herre, nå frigir du din slave i fred i samsvar med din erklæring; for mine øyne har sett ditt middel til frelse, som du har beredt for alle folkenes øyne.» — Lukas 2: 25—32.
Deretter kom den gamle profetinnen Anna bort til dem. Hun begynte også «å takke Gud og å tale om barnet til alle som ventet på Jerusalems utfrielse». — Lukas 2: 36—38.
Maria, Simeon, Anna, hyrdene og englene i himmelen gledet seg alle over Jesu fødsel. Men legg merke til at de ikke kastet seg ut i noen fødselsdagsfeiring eller begynte å gi gaver. De lovpriste i stedet Jehova, som var den himmelske Tilveiebringer av dette middel til frelse.
Men så vil kanskje noen tenke: «Det kan da ikke være galt å gi julegaver, for de ’tre vise menn’ æret jo Jesus med gaver, gjorde de ikke?»
Julegaver
La oss igjen se hva Bibelen sier. Du finner beretningen i Matteus’ evangelium, kapittel 2. Her står det ikke noe om fødselsdagsfeiring, og det blir heller ikke angitt noe tidspunkt, men det var tydeligvis en viss tid etter Jesu fødsel. I vers 1 kaller Matteus dem som kom, for «astrologer [gresk: maʹgoi] fra østlige områder», så de var altså hedninger som ikke hadde kjennskap til Jehova Gud. Den stjernen som disse mennene fulgte, førte dem ikke rett til Jesu fødested i Betlehem, men til Jerusalem, der kong Herodes hersket.
Da denne onde kongen hørte at de spurte etter «den jødenes konge som er født», konsulterte han prestene for å finne ut nøyaktig «hvor Kristus skulle bli født», slik at han kunne få barnet drept. Prestene svarte ved å sitere fra Mikas profeti, som viste at Messias fødested skulle være Betlehem. (Mika 5: 1) Herodes hyklet for gjestene sine og sa: «Dra og let nøye etter det lille barnet, og når dere har funnet det, så meld fra til meg, slik at også jeg kan komme og bøye meg ærbødig for det.» Astrologene drog videre, og stjernen «gikk foran dem inntil den stanset over det stedet hvor det lille barnet var». Legg merke til at han ble betegnet som et ’lite barn’, ikke som et nyfødt spedbarn. — Matteus 2: 1—10.
Som det passet seg for østerlandske stormenn på besøk hos en hersker, bøyde de hedenske astrologene seg ærbødig for det lille barnet og «bar fram gaver til det: gull og virak og myrra». Matteus forteller videre: «Men fordi de i en drøm fikk en guddommelig advarsel om ikke å vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei tilbake til sitt land.» — Matteus 2: 11, 12.
Noen prøver kanskje å finne støtte for det å gi julegaver i denne korte bibelske beretningen. Boken Discovering Christmas Customs and Folklore forklarer ikke desto mindre at vår tids skikk med å gi gaver har sitt opphav i saturnaliagavene som romerne gav fattige medmennesker. «Kirken i den første tid . . . var kløktig nok til å videreføre innholdet av denne skikken til et ritual til minne om vismennenes gaver.» For en kontrast dette er til de sanne tilbedere — for eksempel de ringe hyrdene — som ganske enkelt lovpriste Gud da Jesus ble født!
Ær Kristus som konge!
Jesus er ikke lenger et barn. Han er en mektig Makthaver, konge i Guds himmelske rike, og han bør bli æret i samsvar med dette. — 1. Timoteus 6: 15, 16.
Hvis du er voksen, har du da noen gang følt deg ille berørt når noen i ditt nærvær har vist fram bilder av deg fra da du var liten? Det er sant at slike bilder minner foreldrene dine om den glede de følte da du ble født. Men foretrekker du ikke vanligvis at folk skal se deg som den du er nå, som en selvstendig person? Tenk da hvor respektløst det på lignende måte er overfor Kristus Jesus når de som hevder at de er hans etterfølgere, hvert år blir så oppslukt av julens hedenske tradisjoner og av å ære et spedbarn at de lar være å ære ham som konge. Allerede i det første århundre resonnerte den kristne apostelen Paulus over hvor passende det er å tenke på Kristus som det han er nå — en himmelsk konge. Paulus skrev: «Selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham visselig ikke slik nå lenger.» — 2. Korinter 5: 16.
Kristus vil som konge i Guds rike snart oppfylle de profetiske løftene om å fjerne smerte, lidelse, sykdom og død. Han er den som vil sørge for at alle får en passende bolig og et givende arbeid under paradisiske forhold her på jorden. (Jesaja 65: 21—23; Lukas 23: 43; 2. Korinter 1: 20; Åpenbaringen 21: 3, 4) Dette er sannelig gode nok grunner til å unngå å vanære Jesus!
Sanne kristne følger Jesu eksempel og bestreber seg på å gi sin neste en av de fineste gavene noen kan gi — forståelse av Guds hensikt, som kan føre til evig liv. (Johannes 17: 3) Slike gaver gir dem stor glede, for Jesus sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35; Lukas 11: 27, 28.
Kristne som har ekte interesse for hverandre, har ikke vanskelig for å gi uttrykk for sin kjærlighet på en spontan måte når som helst på året. (Filipperne 2: 3, 4) Som et eksempel kan du jo tenke deg hvor rørende det ville være å få en tegning fra en kristen gutt eller pike som etter å ha hørt en bibelsk tale laget den som et uttrykk for sin takknemlighet. Det er like oppmuntrende å få en uventet gave fra en slektning som et tegn på kjærlighet. Kristne foreldre har også stor glede av å finne passende anledninger året rundt til å gi barna sine gaver. Denne formen for kristen gavmildhet skyldes ikke at de føler seg forpliktet til å gi gaver på høytidsdager eller på grunn av hedenske tradisjoner.
I dag er det følgelig over fire og en halv million kristne fra alle nasjoner som ikke feirer jul. De er Jehovas vitner og tar seg regelmessig tid til å gi sin neste et vitnesbyrd om det gode budskap om Guds rike. (Matteus 24: 14) Det kan godt hende at du snart får besøk av dem. Måtte du ta imot det de har å si, med begeistring, for det vil bringe familien din stor glede etter hvert som du lærer å lovprise Jehova Gud hver eneste dag i året. — Salme 145: 1, 2.
[Bilde på side 7]
Kristne gir sin neste en av de fineste gaver, forståelse av Guds hensikt, som fører til evig liv
[Bilderettigheter på side 4]
Culver Pictures