Hva vil julen bety for deg?

JULEN betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. Mange betrakter julen som en ferietid da hele familien samles. De ser fram til å spise god mat, synge og danse, være sammen med gode venner og utveksle gaver. En ung mann fortalte om hvordan han føler det når han reiser hjem til jul:

«Alle mine besteforeldre kommer til å være der. . . . Alle kommer til å koke og brase, og jeg kommer antagelig til å legge på meg 10—15 kilo. Det er den eneste gangen i året da hele familien er samlet.»

Det er virkelig fint at de forskjellige familiemedlemmene kommer sammen. Og en gave som blir gitt som et uttrykk for kjærlighet, kan være svært verdifull. Bibelen oppfordrer de kristne til å gi. Den sier også: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» — Luk. 6: 38; Ap. gj. 20: 35, NW.

Hva er det som går galt i julen?

Har du ikke likevel lagt merke til at folk ofte ikke er så glade og lykkelige i julen? En romersk-katolsk prest omtalte nylig julen som «depresjonenes og nevrosenes tid». En som arbeider i et stort shoppingsenter, sa: «Du går ut i pausen, og du ser folk løpe omkring og kjøpe en gave til den og den, og de ser både sure og grinete ut. Folk gir ikke gaver med glede.»

Forfatteren Mike McGrady kom inn på andre problemer som oppstår i julen: «Dette er den tiden da avvente alkoholikere søker seg ut hyggelige barer og forspiller hele sin framtid, den tid da ektemenn som normalt er trofaste, begynner å legge merke til hvordan tøyet kan klistre seg til sekretærens hofter.»

FBI rapporterer at det blir begått flere mord i desember enn i noen annen måned. Politiet i de større byene merker en betydelig økning i trafikkulykkene i denne tiden.

Barnepsykologen dr. Nancy Hayes sier at mange barn blir nedtrykt når julen ikke tilveiebringer de «magiske løsninger på problemene» som de hadde ventet at den skulle gjøre. Selv om julen kan være en hyggelig tid for noen, er den altså ikke det for andre. Hva er grunnen til dette? Hva er det som går galt for mange i julen?

Den katolske presten Peter J. Riga kom inn på én årsak til problemene: «Som en psykolog har sagt, føler [folk] seg forpliktet til å stadfeste idealene for vennlighet, gavmildhet og kjærlighet i julen for å oppveie det at de forsømmer å leve opp til de samme idealene i det daglige liv. Å se og føle at folk vender tilbake til sin daglige griskhet og likegyldighet kan være forferdelig nedbrytende for ensomme og følsomme mennesker i vårt samfunn.»

Julegavene blir også ofte gitt med urette motiver. Mange føler seg tvunget til å gi presanger i julen. De setter seg kanskje i gjeld til langt oppover ørene for å kunne klare det. Noen gir julegaver av selviske grunner. Det vil naturligvis frata dem gleden ved å gi. En professor i sosiologi sa:

«Vi regner ut hvor vi står, og hvem vi ønsker å være knyttet til. Giveren har ikke bare problemer med å prøve å gjette hva mottageren vil like, men også problemer med å framstille et passende bilde av seg selv.»

Dette vil naturligvis frata en gleden ved å gi på en uselvisk måte.

På grunn av dette er det noen som har sluttet å feire jul. Andre mener at julen i seg selv er bra, men at den er blitt ødelagt på grunn av materialisme og mangel på selvkontroll. De oppfordrer folk til å «gi julen dens kristne innhold tilbake» og huske at det er Jesu Kristi fødsel de feirer. Men har egentlig julen noe med Jesu fødsel å gjøre?

Jesu Kristi fødselsdag?

I sin bok The Story of Christmas skriver Michael Harrison:

«For det første bør en merke seg at trass i de bestrebelser utallige lærde har gjort seg, er det ennå ikke blitt bevist hvilken dato . . . Kristus ble født.»

Bibelen forholder seg taus når det gjelder datoen for Jesu fødsel. De første «kirkefedre» opererer med forskjellige datoer i sine skrifter. Clemens Alexandrinus (som levde i det annet og tredje århundre etter Kristus) henviser til noen som mente at Jesus ble født den 19. eller den 20. april. Andre foretrakk 20. mai som datoen for hans fødsel. Andre igjen viste til 1. januar, 6. januar, 21. mars, 28. mars og mange andre datoer. The Catholic Encyclopedia sier at «det finnes ikke en eneste måned i året som ikke aktverdige autoriteter har pekt ut som den måned da Kristus ble født».

Forstår du hva dette innebærer? Er det ikke innlysende at hvis Gud hadde villet at folk skulle feire Jesu Kristi fødselsdag, ville han ha latt datoen bli nedskrevet i Bibelen? Du vil huske at Bibelen kommer med nøyaktige angivelser med hensyn til når påsken og minnet om Kristi død skulle feires. (2 Mos. 12: 6, 14; 1 Kor. 11: 23—25; Luk. 22: 7—20) Det var tydeligvis ikke Guds vilje at noen skulle feire hans Sønns, Jesu, fødsel. Det er derfor ikke overraskende å lese i The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge: «Det finnes ikke noen historiske beviser for at vår Herres fødselsdag ble feiret på apostlenes tid eller i tiden rett etter.»

Men kristenhetens kirkesamfunn er fast besluttet på å feire Jesu fødsel. Innen år 354 e. Kr. hadde de fleste kirkesamfunn fastsatt Jesu fødselsdag til 25. desember. Hvor fikk de denne datoen fra?

Dato og skikker

De lærde har to forklaringer på hvorfor 25. desember ble valgt. Den ene skriver seg fra en beregning som tilskrives en viss Hippolytos, som levde i det tredje århundre etter Kristus. Ifølge denne beregningen døde Jesus den 25. mars og ble unnfanget samme dato 33 år tidligere.a Når en regner ni måneder fra denne datoen, kommer en til at Jesus ble født den 25. desember.

Den andre forklaringen på at 25. desember ble valgt, er at det var den dagen hedningene feiret «den uovervinnelige sols fødsel», kjent som Brumalia, i Romerriket. Den ble etterfulgt av den ukelange Saturnaliafesten (17.—24. desember) ved vintersolverv. På denne tiden begynte dagene å bli lengre. De hedenske romerne trodde at solguden, Mithra, var i ferd med å erobre vinterens mørke. Ifølge The New Catholic Encyclopedia er dette «den mest plausible forklaring på hvordan julen ble tidfestet».

Boken The Story of Christmas sier om datoen 25. desember:

«Den var i særdeleshet den største festdag i Mithra-religionen, som i en tid kjempet mot den kristne tro om plassen som statsreligion i Romerriket. . . . Den ærefrykt Mithra-dyrkerne viste 25. desember, var tydeligvis en medvirkende årsak til at kirkens myndigheter fastsatte vår Frelsers offisielle fødselsdag til 25. desember.

Det å velge 25. desember som den offisielle dato for Jesu fødsel var ensbetydende med å tilpasse en fest av eldgammel opprinnelse som har vært feiret verden over, til kristendommen.»

Læreboken Velt alle dine veie — kristendomskunnskap for 9-årig skole, bind II, sier om julen på side 167:

«I de første hundreårene ble det ikke feiret noen fest til minne om Jesu fødsel. Man betraktet feiring av fødselsdager som en hedensk skikk. Når man likevel etsteds mellom år 243 og 336 begynte å feire jul, hadde det flere grunner. Viktigst var at romerne feiret vintersolverv som en stor hedensk fest. Sola ble dyrket som en guddom. Nå gjorde kirken denne festen til minnefest for Jesu fødsel, og derved skiftet den helt karakter.»

Hvordan forholder det seg så med de forskjellige juleskikkene, for eksempel bruken av juletreet, juleneket, kristtornen og mistelteinen og den skikk å gi hverandre gaver? Er dette kristne skikker?

Professor Edvard Lehmann skriver i Hastings’ Encyclopedia of Religion and Ethics: «De fleste av de juleskikker som nå er utbredt i Europa, eller som vi kan lese om fra tidligere tider, er ikke ekte kristne skikker, men hedenske skikker som er blitt opptatt eller tolerert av kirken. . . . Det er hovedsakelig to kilder julen har arvet disse skikkene fra — fra romersk og fra germansk hedensk religion.» Noen av skikkene skriver seg til og med fra det gamle Babylon.

Spiller det noen rolle?

Til tross for dette fortsetter kristenhetens kirkesamfunn å feire jul år etter år. Det spiller ikke noen rolle for dem hva slags opprinnelse julen har. Alt de øyensynlig bryr seg om, er at julen er en tid med hygge og moro som nå blir ansett for å være kristen. En romersk-katolsk prest ga følgende svar på et spørsmål fra Knights of Columbus, et amerikansk brodersamfunn som driver veldedighetsarbeid:

«Den gradvise forandring som skjer med visse gjenstander eller festligheter som i en eller annen form har hatt tilknytning til hedensk tilbedelse, har ingen betydning. Når kirken begynner misjonsarbeid blant en ny folkegruppe, er det vanlig at den tar det som er godt, av folkets seder og skikker, og gir det en ny fortolkning i lys av Kristi lære. Hvis noe tidligere hadde tilknytning til villfarelse, lærer kirken folket opp på nytt i lys av kristen åpenbaring og gir gjenstanden eller skikken ny betydning for framtiden.»

Godtar du en slik tankegang? Har julens opprinnelse «ingen betydning»? Kan et kirkesamfunn gi noe hedensk «en ny fortolkning» og derved gjøre det antagelig for Gud og Kristus Jesus? Hva sier Bibelen om dette?

Tenk på israelittene, som Gud utfridde av trelldommen i Egypt og førte inn i det «lovte land», Kana’an (senere kalt Palestina). Mens israelittene oppholdt seg i Egypt, var de blitt kjent med mange av egypternes religiøse skikker. Innbyggerne i deres nye hjemland, Kana’an, hadde også mange religiøse tradisjoner. Hvordan ville det være hvis jødene innlemmet noen av egypternes og kana’anittenes religiøse skikker i tilbedelsen av den sanne Gud, Jehova? Ville Gud innta den holdning at ʼdet spiller ingen rolle så lenge denne tilbedelsen fra nå av er til ære for meg’?

Legg merke til hva som er Guds syn i denne saken. Vi leser i 5 Mosebok 12: 30, 31: «Vokt deg . . . at du ikke spør etter deres guder og sier: Hvorledes tjente disse folk sine guder? Således vil også jeg gjøre. Du skal ikke gjøre som de når du dyrker Herren din Gud.» Du husker sikkert at Guds mishag ble vakt da israelittene begynte med kalvedyrkelse i likhet med egypterne. Selv om de hevdet at kalven representerte Jehova, og at det hele var en «høytid for Herren», sa Gud til Moses: «Ditt folk . . . har fordervet sin vei.» — 2 Mos. 32: 4, 5, 7.

I det første århundre av vår tidsregning oppsto det et annet problem i forbindelse med religiøse skikker. De jøder som ble kristne, hadde før feiret «Herrens høytider» (påsken, pinsen og løvsalenes høytid), og de fikk da befaling om å ’være glade for Herrens, sin Guds åsyn’. (3 Mos. 23: 2, 40) De kristne skulle imidlertid ikke fortsette å feire disse høytidene. (Gal. 4: 9—11) Når de kristne ikke engang skulle fortsette å feire høytider som Gud selv hadde innstiftet, er det innlysende at de skulle holde seg borte fra hedenske skikker!

Hva vil julen bety for deg?

Det kan være bra for alle å tenke alvorlig over dette spørsmålet. Når det gjelder hedenske religiøse skikker, har de kristne fått denne befalingen: «Rør ikke ved urent.» (2 Kor. 6: 17) Bibelen formaner også: «Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste!» — Ef. 4: 25.

Ønsker du å adlyde disse bibelske befalingene? Kan du gjøre det og samtidig feire en høytid som åpenbart har sin rot i hedensk religion, og som opererer med en gal dato for Jesu Kristi fødsel? Ville ikke det tyde på at du elsker dine lyster høyere enn Gud og Guds sannhet? — 2 Tim. 3: 4; Rom. 1: 25.

Julen kan være en prøvens tid for mange. De er kanskje klar over at julen har sin rot i hedensk religion, og at den derfor mishager Gud. Men deres familie, venner og naboer er kanskje sterkt opptatt av å lage en stor fest. Det kan være fristende å følge mengden.

Hva kommer denne prøven til å vise i år hva deg og din holdning angår? Vil den gjøre det tydelig for alle og enhver at din kjærlighet til Gud er større enn ditt ønske om å behage mennesker? Husk at Bibelen viser at det framfor alt er Jehova Gud du må elske og frykte. — Matt. 22: 37; Es. 8: 13.

Men hva med barna? Er det ikke synd å ta fra dem hyggen i julen og gleden ved å få julepresanger? Et slikt syn er i virkeligheten nokså kortsynt. Det har vist seg at noen barn blir sterkt nedtrykt i julen fordi den ikke innfrir deres forventninger.

Hvis du lar være å feire jul, betyr ikke det at du slutter å gi dine barn eller andre gaver. Familien kan samles for å hygge seg og gi hverandre gaver når som helst i løpet av året.

Tenk for eksempel på Jehovas vitner. De feirer ikke jul, men hverken de voksne eller barna lider på grunn av det. I virkeligheten blir de spart for mye på grunn av sin innstilling. De føler seg ikke lenger tvunget til å gi og til å delta i den hektiske julehandelen, som tapper så mange for krefter både i fysisk og i følelsesmessig henseende. Julen betyr ikke noe av dette for Jehovas vitner.

Og tenk på hvilke fordeler barna oppnår. De får mange dager i året å glede seg til. Tenk bare på hvor glade barn blir når de helt uventet får en gave av mor eller far. Hvor takknemlige er de ikke! De ser på gaven som et tegn på at foreldrene er glad i dem. Og hvor mye bedre er det ikke at de lærer å takke den som virkelig har gitt dem gaven, enn å takke en julenisse, som ikke eksisterer!

Den årlige julegavegivingen framkaller ikke takknemlighet. Folk venter å få presanger. Mange blir fornærmet hvis de ikke får noe. Selv de som får gaver, blir ofte skuffet hvis gaven ikke svarer til deres forventninger.

Hva vil julen bety for deg i år? Vil den bety en anledning til å vise at din kjærlighet til Gud og hans sannhet er sterk? Eller vil den bety at du inngår kompromiss og er med på noe som du vet mishager Gud? Det står til deg å avgjøre hva julen vil bety for deg.

[Fotnote]

[Ramme på side 5]

Vi ser litt nærmere på «juleevangeliet»

● Hvem var «vismennene»? I julekrybber, som en så ofte ser utstilt på denne tiden av året, er det framstilt tre «vismenn», tre konger, som kommer med gaver til Jesusbarnet i krybben. Men Bibelen sier ikke at disse mennene var konger; de var hedenske astrologer. «Håndbok til Det nye testamente» av Egil Strand sier på side 1: «Vismenn, Det gr. ordet (magos) bruktes om persiske og babyloniske drømme- og stjernetydere. Ordet kan også bety trollmann.» Visste du det?

● Hvor mange «vismenn» var det? Hvis du ser etter i Bibelen, vil du ikke finne et eneste sted hvor det sies at det var tre av dem. Den korte beretningen i Matteus’ evangelium er det eneste sted i Bibelen hvor disse «vismennene» er nevnt. De blir ikke navngitt, og det blir ikke sagt noe om hvor de kom fra, eller hvor mange de var.

● Når besøkte de Jesus? Julekrybber som en finner i kirker og andre steder, framstiller det som oftest slik at «vismennene» kommer med sine gaver til den nyfødte Jesus i krybben. Men slå opp i Bibelen og les beretningen i Matteus, kapittel 2. Der vil du se at Jesus bodde i et hus da astrologene kom fram. (Matt. 2: 11) Det var bare hyrdene som besøkte spebarnet Jesus i krybben. — Luk. 2: 12.

● Brukte Gud en stjerne for å lede astrologene til Jesus? Glem ikke at Guds Ord fordømmer astrologi. (Es. 47: 13, 14) Husk også at den «stjernen» som astrologene så, først ledet dem til den onde kong Herodes, som så ga befaling om at alle guttebarn i og omkring Betlehem skulle drepes, i et forsøk på å rydde Jesus av veien. Tyder dette på at det var Gud som sto bak «stjernen», eller er det mer sannsynlig å tro at det var hans fiende, Satan Djevelen, som sto bak den? Gud bekjentgjorde sin Sønns fødsel, men han gjorde det ved hjelp av en engel. — Luk. 2: 8—12.

[Ramme på side 6]

Hva er opprinnelsen?

● Juletreet er av hedensk opprinnelse. «Aschehougs konversasjonsleksikon», bind 9 (1948), spalte 644, sier «Juletreet møter vi i Tyskland i det 16. årh., og først i det 19. årh. ble det vanlig i Norden. Det er visstnok en særform av maitreet, et tre eller en kvist som antas å samle vekstkraften i seg og fremme fruktbarhet og sunnhet.» I boken «The Two Babylons» fører Alexander Hislop skikken helt tilbake til det gamle Babylon.

● Bruken av kristtorn i juledekorasjoner er også av hedensk opprinnelse. Vitenskapelig assistent Eva Mæhre Lauritzen skrev i «Aftenposten» for 19. februar 1971: «Dens anvendelse som julepynt ser til og med ut til å være en hedensk skikk vi har arvet fra Odin og Tor. På samme måte som julegranen er sannsynligvis kristtornen en del av en fruktbarhetsmagi.»

● Om julenek-tradisjonen sier «Aschehougs konversasjonsleksikon», bind 10 (1970), spalte 554: «Oppr. til skikken har nok vært dyrking av gammel vegetasjonsguddom.» Og «Familieboka» sier om juleneket i sin artikkel om julen: «Neket var også et offer for å få god årsvekst neste gang.»