Vil menneskenes lidelser noen gang ta slutt?
GRUSOMME scener etter en bombeeksplosjon på et overfylt marked i Sarajevo; massakrer og nedslakting i Rwanda; sultende barn i Somalia som roper etter mat; lamslåtte familier i Los Angeles som ser over hva de har igjen etter et jordskjelv; hjelpeløse ofre for en flomkatastrofe i Bangladesh. Hver eneste dag finner vi slike beskrivelser av menneskelig lidelse på TV eller i aviser og tidsskrifter.
En trist følge av alle disse lidelsene er at de får noen mennesker til å miste troen på Gud. En jødisk gruppe i USA utgav en redegjørelse som sa: «Det ondes eksistens har alltid vært den alvorligste hindring for troen.» Man henviste til alle som ble tatt av dage i nazistenes konsentrasjonsleirer, for eksempel Auschwitz, eller som er blitt drept av bomber lik den som eksploderte over Hiroshima. Det stod videre: «Spørsmålet om hvordan en rettferdig og mektig Gud kunne tillate at så mange uskyldige ble tilintetgjort, plager den religiøse samvittighet og overgår alt en kan forestille seg.»
Det er et sørgelig faktum at den endeløse strømmen av tragiske nyhetsmeldinger kan gjøre folk følelsesløse. Mange bryr seg ikke noe særlig om at andre lider, så lenge det ikke er noen av vennene eller slektningene deres som er berørt.
Det faktum at vi er i stand til å vise medfølelse, i det minste med dem vi er glad i, bør kunne fortelle oss noe om vår Skaper. Bibelen sier at mennesket ble skapt «i Guds bilde . . . som et avbilde» av ham. (1. Mosebok 1: 26, 27) Det betyr ikke at menneskene ligner Gud av utseende. Jesus Kristus sier jo at «Gud er en Ånd», og at ’en ånd ikke har kjøtt og ben’. (Johannes 4: 24; Lukas 24: 39) Det at vi er skapt i Guds bilde, betyr at vi er i stand til å legge gudlignende egenskaper for dagen. Siden normale mennesker har medfølelse med dem som lider, må vi derfor anta at menneskenes Skaper, Jehova Gud, er medfølende og har dyp medlidenhet med den lidende menneskehet. — Jevnfør Lukas 11: 13.
Én måte Gud har vist sin medfølelse på, er ved å gi menneskene en skriftlig forklaring på hvorfor det finnes lidelser. Det har han gjort i sitt Ord, Bibelen. Bibelen viser tydelig at Gud skapte menneskene for at de skulle glede seg over livet, ikke for at de skulle ha det vondt. (1. Mosebok 2: 7—9) Den viser også at det første menneskepar førte lidelser over seg selv ved å forkaste Guds rettferdige styre. — 5. Mosebok 32: 4, 5; Romerne 5: 12.
Til tross for dette har Gud fremdeles medfølelse med den lidende menneskehet. Det ser vi tydelig av hans løfte om å sette en stopper for menneskenes lidelser. «Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» — Åpenbaringen 21: 3, 4; se også Jesaja 25: 8; 65: 17—25; Romerne 8: 19—21.
Disse vidunderlige løftene viser at Gud er klar over menneskenes lidelser og fast bestemt på å fjerne dem. Men hva var det egentlig som var årsaken til menneskenes lidelser fra begynnelsen av, og hvorfor har Gud like til i dag tillatt at menneskene lider?
[Bilderettigheter på side 2]
Bilder (forsiden og side 32): Alexandra Boulat/Sipa Press
[Bilderettigheter på side 3]
Kevin Frayer/Sipa Press