’Sørg ikke slik som de andre’
HAR du noen gang sett hvordan en blomst kan «henge med hodet» etter å ha vært utsatt for et kraftig regnskyll? På en måte er det et rørende syn. Skybruddet fikk sannsynligvis en mengde dyr og mennesker — langt mer hardføre livsformer enn noen blomst — til å skynde seg i ly. Men blomsten stod der rotfast, midt imot uværet mens det raste som verst. Nå er den fortsatt like hel; bøyd, men ikke brukket. Dermed viser den en styrke som står i kontrast til dens tandre utseende. Mens du beundrer den, lurer du kanskje på om den vil komme seg igjen og atter løfte sitt vakre hode mot himmelen.
Det er på lignende måte med mennesker. I denne urolige tiden opplever vi mange former for «uvær». Økonomiske problemer, depresjon, sviktende helse, dødsfall blant våre nærmeste — slike harde «regnskyll» kan komme over oss alle på et eller annet tidspunkt. Noen ganger kan vi ikke unngå dem, like lite som en blomst kan rykke seg selv opp med roten og springe i ly. Det er rørende å se hvordan enkelte mennesker som ser nokså skrøpelige ut, kan vise en forbausende styrke og utholde slike prøvelser. Hvordan klarer de det? Nøkkelen er ofte å ha tro. Jesu Kristi halvbror Jakob skrev: «Dere vet at når deres tro lykkes i å stå imot slike prøvelser, frambringer det evnen til å holde ut.» — Jakob 1: 3, Today’s English Version.
En annen nøkkelfaktor er å ha et håp. Et eksempel er når noen dør. Det å ha et håp kan da ha svært mye å si for de etterlatte. Apostelen Paulus skrev til de kristne i Tessalonika: «[Vi vil] ikke at dere skal være uvitende om dem som sover i døden, for at dere ikke skal sørge slik som de andre, de som ikke har noe håp.» (1. Tessaloniker 4: 13) Selv om også de kristne så avgjort sørger når en de glad i, dør, er det en viss forskjell. De har nøyaktig kunnskap om hvilken tilstand de døde er i, og om oppstandelseshåpet. — Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15.
Denne kunnskapen gir dem et håp. Og dette håpet kan i sin tur litt etter litt lindre sorgen. Det hjelper dem til å holde ut og bidrar dessuten til at de etter en tid — i likhet med blomsten etter uværet — kan løfte hodet og igjen finne glede og tilfredshet i livet.