Utviklingslæren på tiltalebenken

Ivrige evolusjonister krever nå en ny, omfattende gransking av spørsmålet om livets opprinnelse

FORESTILL deg at du er dommer i en straffesak. Den tiltalte bedyrer sin uskyld, og vitner står fram for å vitne til hans fordel. Men når du lytter til deres vitneutsagn, oppdager du at hvert vitne motsier de andre. Når de så blir kalt tilbake til vitneboksen, avgir de en annen forklaring. Ville du som dommer tillegge deres vitneutsagn stor vekt? Ville du få lyst til å frifinne den anklagede? Sannsynligvis ikke, for enhver uoverensstemmelse i forsvaret for den anklagede undergraver hans troverdighet.

Slik er det i tilfellet med utviklingslæren. En lang rekke vitner har stått fram med mange forskjellige forklaringer om livets opprinnelse, og de har forsvart utviklingslæren. Men ville deres vitneutsagn holde mål i retten? Er det overensstemmelse mellom uttalelsene til dem som forsvarer denne læren?

Motstridende vitnesbyrd

Hvordan er livet blitt til? Det er kanskje ikke noe annet spørsmål som har ført til flere spekulasjoner og skapt flere diskusjoner. Men oppgjøret dreier seg ikke bare om utvikling kontra skapelse; mye av striden foregår mellom evolusjonistene selv. Praktisk talt hver eneste detalj ved utviklingen — hvordan den foregikk, hvor den begynte, hvem eller hva som satte den i gang, og hvor lang tid prosessen tok — er gjenstand for heftig debatt.

I mange år påstod evolusjonistene at livet oppstod i et varmt basseng, en organisk «suppe». Nå tror noen at skum i havet kan ha avlet liv. Undersjøiske geysirer er et annet forslag til hvor livet oppstod. Enkelte hevder at levende organismer kom til jorden med meteorer. Andre igjen sier at asteroider kan ha kollidert med jorden og forandret atmosfæren, slik at det ble frambrakt liv. «Hvis en stor jernasteroide traff jorden, ville det helt sikkert skje interessante ting,» sier en forsker.

Selve prosessen for livsdannelsen blir også revurdert. «Livet oppstod ikke under rolige og gunstige forhold, slik som tidligere antatt, men under en helvetesaktig himmel på en planet som var rystet av vulkanutbrudd og truet av kometer og asteroider,» skriver bladet Time. For at livet skulle kunne utvikle seg midt oppi et sånt kaos, hevder nå noen vitenskapsmenn at hele prosessen må ha funnet sted innenfor en kortere tidsperiode enn det man før har trodd.

Vitenskapsmennene har også forskjellig syn på hvor Gud — «hvis han finnes» — kommer inn i bildet. Noen sier at livet utviklet seg uten innblanding fra en Skaper, mens andre mener at Gud satte prosessen i gang og så lot utviklingen overta.

Hvordan foregikk utviklingen etter at livet hadde oppstått? Også her er forklaringene motstridende. I 1958, nesten 100 år etter at The Origin of Species (Artenes opprinnelse) ble utgitt, uttalte evolusjonisten sir Julian Huxley: «Darwins store oppdagelse, det universelle prinsippet om naturlig utvalg, er ettertrykkelig og endelig bevist å være den eneste årsak til større evolusjonære forandringer.» Men 24 år senere skrev evolusjonisten Michael Ruse: «Et økende antall biologer . . . hevder at alle evolusjonsteorier som er basert på darwinistiske prinsipper — spesielt teorier som betrakter naturlig utvalg som selve nøkkelen til evolusjonære forandringer — er villedende og mangelfulle.»

Bladet Time sier at det er «mange sikre fakta» som støtter utviklingslæren, men innrømmer likevel at den er en innviklet framstilling med «mange huller og mange motstridende teorier om hvordan en skal få de manglende bitene på plass». I stedet for å betrakte saken som avsluttet krever nå noen av de ivrigste evolusjonistene en ny, omfattende gransking av spørsmålet om livets opprinnelse.

De anførte bevisene for utviklingslæren — og spesielt for hvordan livet skal ha oppstått — er derfor ikke basert på samsvarende vitnesbyrd. Vitenskapsmannen T. H. Janabi bemerker at de som forsvarer utviklingslæren, «har både utarbeidet og forlatt mange feilaktige teorier i årenes løp, og vitenskapsmennene har hittil ikke klart å bli enige om en enkelt teori».

Interessant nok hadde Charles Darwin regnet med denne uenigheten. I innledningen til Artenes opprinnelse skrev han: «Jeg er fullt oppmerksom på at det i denne boken neppe er drøftet et eneste punkt, hvor det ikke kan fremføres kjensgjerninger som ofte tilsynelatende fører til slutninger som er rakt motsatt av dem jeg er kommet til.»

Slike motstridende vitnesbyrd setter i høy grad spørsmålstegn ved utviklingslærens troverdighet.

Er utviklingslæren det intellektuelle valg?

Boken Milestones of History sier at utviklingslæren helt fra begynnelsen av «appellerte til mange fordi den virket mer vitenskapelig enn læren om en direkte skapelse».

Dessuten kan dogmatiske uttalelser fra enkelte evolusjonister skremme folk fra å tro på en skapelse. Vitenskapsmannen H. S. Shelton påstår for eksempel at forestillingen om en direkte skapelse er «for tåpelig til å bli tatt alvorlig». Biologen Richard Dawkins sier rett ut: «Hvis du treffer en som sier at han ikke tror på utviklingslæren, så er han uvitende, dum eller sinnssyk.» Og professor René Dubos hevder: «De fleste opplyste mennesker godtar nå som et faktum at alt i kosmos — fra himmellegemene til menneskene — har utviklet seg og fortsetter å utvikle seg gjennom evolusjonsprosesser.»

På bakgrunn av disse uttalelsene skulle man tro at alle som har et visst mål av intelligens, straks vil godta utviklingslæren. Det ville jo bety at de er ’opplyst’, og ikke ’dumme’. Likevel finnes det høyt utdannede menn og kvinner som ikke forsvarer utviklingslæren. «Jeg har truffet mange vitenskapsmenn som har sine tvil,» skriver Francis Hitching i boken The Neck of the Giraffe, «og en håndfull har gått så langt som til å si at Darwins evolusjonsteori har vist seg ikke å være en vitenskapelig teori i det hele tatt.»

Chandra Wickramasinghe, en anerkjent britisk vitenskapsmann, har et slikt syn. «Det finnes ingen beviser for noen av de grunnleggende tesene for den darwinistiske utviklingen,» sier han. «Den ble en folkebevegelse som tok kontroll over verden i 1860, og jeg tror at den har vært en katastrofe for vitenskapen helt siden den gang.»

T. H. Janabi undersøkte det bevismaterialet som blir lagt fram av evolusjonistene. «Jeg oppdaget at situasjonen er helt annerledes enn det vi blir ledet til å tro,» sier han. «Bevisene er for få og for ufullstendige til å kunne støtte en så innviklet teori som teorien om livets opprinnelse.»

En som har innvendinger mot utviklingslæren, bør derfor ikke ganske enkelt feies til side som «uvitende, dum eller sinnssyk». Til og med den standhaftige evolusjonisten George Gaylord Simpson måtte innrømme med hensyn til slike innvendinger: «Det vil så avgjort være et feilgrep bare å avvise disse synspunktene med et smil eller latterliggjøre dem. De som har innvendinger mot utviklingslæren, var (og er) dypsindige og flinke studenter.»

En trossak

Noen tror at læren om en utvikling er basert på fakta, mens læren om en skapelse er basert på tro. Det er sant at ingen mennesker har sett Gud. (Johannes 1: 18; jevnfør 2. Korinter 5: 7.) Men utviklingslæren har ikke noe fortrinn i så måte, ettersom den bygger på hendelser som ingen mennesker har kunnet iaktta eller kopiere.

Forskerne har for eksempel aldri observert mutasjoner — heller ikke gunstige mutasjoner — som frambringer nye livsformer. Likevel er de sikker på at det var nettopp slik nye arter ble dannet. De har ikke vært vitne til at liv har oppstått spontant. Likevel hevder de bestemt at det var slik livet oppstod.

Denne mangelen på beviser får T. H. Janabi til å omtale utviklingslæren som «en ren ’trossak’». Fysikeren Fred Hoyle kaller den «Darwin-evangeliet». Dr. Evan Shute går enda lenger. «Jeg har mistanke om at en kreasjonist [en fundamentalistisk tilhenger av skapelsen] har færre mysterier å bortforklare enn en helhjertet evolusjonist,» sier han.

Andre eksperter er enige. Astronomen Robert Jastrow innrømmer: «Når jeg betrakter menneskets natur, . . . synes det å være et like stort mirakel at dette bemerkelsesverdige vesenet skal ha oppstått av kjemiske stoffer oppløst i et varmtvannsbasseng, som at det skal ha blitt til i samsvar med Bibelens beretning.»

Hvorfor er det da så mange som likevel forkaster tanken om at livet er blitt skapt?

[Bilde på side 3]

Dogmatiske uttalelser kan skremme folk fra å tro på en skapelse