Kjærligheten (agape) — hva den ikke er, og hva den er
«[Føy] til deres . . . broderlige hengivenhet kjærlighet.» — 2. PETER 1: 5, 7.
1. a) Hvilken egenskap legger Bibelen størst vekt på? b) Hvilke fire greske ord blir ofte oversatt med «kjærlighet», og hvilket av dem er brukt i 1. Johannes 4: 8?
HVIS det er én egenskap eller dyd som Guds Ord, Bibelen, setter over alle andre, må det være kjærlighet. På gresk, de kristne skrifters grunnspråk, er det fire ord som ofte blir oversatt med «kjærlighet». Den slags kjærlighet som vi drøfter her, er ikke eʹros (et ord som ikke står i de kristne greske skrifter), som er basert på seksuell tiltrekning; det er heller ikke stor·geʹ, en følelse som er basert på kjødelig slektskapsforhold; det er heller ikke fi·liʹa, varm hengivenhet mellom venner basert på gjensidig aktelse, den form for kjærlighet som den forrige artikkelen tok for seg. Nei, det er a·gaʹpe — den kjærlighet som er basert på prinsipper, og som kan sies å være synonym med uselviskhet. Det er den kjærlighet apostelen Johannes siktet til da han sa: «Gud er kjærlighet.» — 1. Johannes 4: 8.
2. Hva er med rette blitt sagt om kjærlighet (a·gaʹpe)?
2 Professor William Barclay sa om denne form for kjærlighet (a·gaʹpe): «Agapē har med sinnet å gjøre; det er ikke bare en følelse som oppstår av seg selv i vårt hjerte [slik det kan være med fi·liʹa]; det er et prinsipp som vi bevisst lever etter. Agapē har i høyeste grad med viljen å gjøre. Det er en seier, en prestasjon. Det har aldri vært naturlig for noen å elske sine fiender. Å elske sine fiender innebærer å seire over alle våre naturlige tilbøyeligheter og følelser. Agapē . . . er i virkeligheten evnen til å elske det som det ikke er verdt å elske, evnen til å elske mennesker som vi ikke liker.» — New Testament Words.
3. Hvor stor vekt la Jesus Kristus og Paulus på kjærlighet?
3 Ja, noe av det som skiller den rene tilbedelse av Jehova Gud fra alle andre former for gudsdyrkelse, er at den legger så stor vekt på denne form for kjærlighet. Jesus Kristus sa med rette om de to største bud: «Det første er: ’. . . du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.’ Det andre er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’ Det er ikke noe annet bud som er større enn disse.» (Markus 12: 29—31) Apostelen Paulus la like stor vekt på kjærlighet i kapittel 13 i 1. Korinter. Etter at han hadde understreket at kjærligheten er den mest uunnværlige egenskapen, konkluderte han: «Men nå forblir tro, håp, kjærlighet — disse tre; men den største av disse er kjærligheten.» (1. Korinter 13: 13) Jesus sa med rette at kjærlighet skulle være hans etterfølgeres kjennetegn. — Johannes 13: 35.
Hva kjærligheten ikke er
4. Hvor mange ting sier Paulus at kjærligheten ikke er, og hvor mange sier han at den er, i 1. Korinter 13: 4—8?
4 Det er blitt sagt at det er lettere å si hva kjærligheten ikke er, enn hva den er. Det er noe sant i det, for i kapitlet om kjærlighet, i 1. Korinter, kapittel 13, versene 4 til 8, nevner Paulus ni ting som kjærligheten ikke er, og sju ting som den er.
5. Hva kan det hebraiske og det greske ordet som gjengis med «skinnsyke», innebære?
5 Det første Paulus sier at kjærligheten ikke er, er at den ’ikke er skinnsyk’. Skinnsyke er en negativ egenskap. Men det hebraiske og det greske ordet som er gjengitt med «skinnsyke», kan ha både en positiv og en negativ klang og innebærer også tanken om ikke å tolerere rivalisering og å kreve udelt hengivenhet. I andre skriftsteder blir derfor disse ordene gjengitt med «nidkjærhet». Moses sa i 2. Mosebok 34: 14: «Du skal ikke tilbe noen annen gud, for [Jehova] heter Nidkjær, og en nidkjær Gud er han.» Og i 2. Mosebok 20: 5 (NW) sier Jehova: «Jeg, Jehova din Gud, er en Gud som krever udelt hengivenhet.» Apostelen Paulus skrev: «For jeg er nidkjær for dere med en nidkjærhet som er av Gud.» — 2. Korinter 11: 2.
6. Hvilke bibelske eksempler viser hvorfor kjærligheten ikke er skinnsyk?
6 Men i de fleste tilfelle har disse ordene på grunnspråkene en negativ klang og gjengis da i Ny verden-oversettelsen med «skinnsyke». «Skinnsyke» er derfor nevnt blant kjødets gjerninger i Galaterne 5: 20. Ja, skinnsyke, eller sjalusi, er selvisk og avler hat, som jo er det motsatte av kjærlighet. Det var skinnsyke som fikk Kain til å hate Abel i den grad at han drepte ham, og det var skinnsyke som fikk Josefs ti halvbrødre til å nære et så sterkt hat til ham at de ønsket å drepe ham. Kjærligheten misunner ikke andre det de eier, eller de fordeler de har; den er ikke som den skinnsyke kong Akab, som misunte Nabot vingården hans. — 1. Kongebok 21: 1—19.
7. a) Hvilken hendelse viser at Jehova ikke har behag i skryt? b) Hvordan kan vi si at kjærligheten ikke engang skryter som følge av tankeløshet?
7 Paulus sier så at kjærligheten ’ikke skryter’. Skryt røper mangel på kjærlighet, for det får en til å heve seg over andre. Jehova har ikke behag i skrythalser. Det ser vi av den måten han ydmyket kong Nebukadnesar på da han skrøt. (Daniel 4: 30—35) Skryt skyldes ofte tankeløshet fordi en er for fornøyd med egne prestasjoner eller ting en eier. Noen har kanskje en tendens til å skryte av gode resultater de oppnår i den kristne tjeneste. Andre er som den eldste som simpelthen måtte ringe til vennene sine for å fortelle at han hadde kjøpt en flott, dyr bil. Alt slikt er ukjærlig, for den som skryter, gir inntrykk av at han er sine tilhørere overlegen.
8. a) Hvordan ser Jehova på dem som er oppblåst? b) Hvorfor oppfører ikke kjærligheten seg på den måten?
8 Vi får så vite at kjærligheten ’ikke blir oppblåst’. En som er oppblåst, eller hovmodig, hever seg ukjærlig over andre. En slik innstilling er høyst uklok, for «Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet». (Jakob 4: 6) Kjærligheten opptrer på stikk motsatt måte; den anser andre for å være høyere. Paulus skrev i Filipperne 2: 2, 3: «Gjør da min glede fullstendig ved at dere har det samme sinn og den samme kjærlighet, idet dere er forent i sjel, tenker ett og det samme og ikke gjør noe av stridslyst eller av selvopptatthet, men med et ydmykt sinn anser de andre for å være høyere enn dere selv.» En slik innstilling får andre til å føle seg vel, mens en som er hovmodig, får andre til å føle seg uvel, for han skaper splid.
9. I hvilken forstand oppfører ikke kjærligheten seg usømmelig?
9 Paulus sier videre at kjærligheten ’ikke oppfører seg usømmelig’. Ordbøker definerer «usømmelig» som «utilbørlig; upassende; som strider mot god tone; (moralsk) støtende» og «ufin». En som oppfører seg usømmelig (ukjærlig), tar ikke hensyn til hvordan andre føler det. Mange bibeloversettelser gjengir det greske ordet med «uforskammet» eller «uhøflig». En slik person trosser det som blir betraktet som passende og god tone. Når en har kjærlig omtanke for andre, vil en unngå alt som er uforskammet eller usømmelig, alt som støter og kanskje til og med sjokkerer.
Mer som kjærligheten ikke er eller gjør
10. På hvilken måte søker ikke kjærligheten sine egne interesser?
10 Vi får deretter vite at ’kjærligheten ikke søker sine egne interesser’, det vil si når valget står mellom våre personlige interesser og andres. Apostelen sier et annet sted: «Ingen har noensinne hatet sitt eget kjød; men han før og pleier det.» (Efeserne 5: 29) Men når våre interesser konkurrerer med en annens interesser og ingen andre bibelske prinsipper kommer inn i bildet, bør vi gjøre som Abraham gjorde overfor Lot — vise kjærlighet og la den andre få velge først. — 1. Mosebok 13: 8—11.
11. Hva betyr det at kjærligheten ikke blir opphisset?
11 Kjærligheten er heller ikke snar til å ta anstøt. Paulus sier derfor at kjærligheten ’ikke blir opphisset’. Den er ikke nærtagende. Den viser selvkontroll. Spesielt ektepar bør ta denne formaningen alvorlig ved å være på vakt mot å heve røsten i utålmodighet eller skrike til hverandre. Det kan oppstå situasjoner da det er lett å la seg provosere og bli opphisset. Paulus gav derfor Timoteus dette rådet: «En Herrens slave trenger ikke å stride, men må være mild mot alle, kvalifisert til å undervise, idet han behersker seg under onde forhold» — blir med andre ord ikke opphisset — «og med mildhet veileder dem som ikke er velvillig innstilt». — 2. Timoteus 2: 24, 25.
12. a) På hvilken måte holder ikke kjærligheten regnskap med en krenkelse? b) Hvorfor er det uklokt å holde regnskap med en krenkelse?
12 Paulus sier videre om hva kjærligheten ikke er eller gjør: «Kjærligheten . . . holder ikke regnskap med krenkelsen.» Det betyr ikke at kjærligheten overhodet ikke merker seg en krenkelse. Jesus viste hvordan vi skal gå fram når vi er blitt alvorlig krenket. (Matteus 18: 15—17) Men kjærligheten får oss til ikke å fortsette å være ergerlige; den lar oss ikke gå og bære nag. Ikke å holde regnskap med en krenkelse vil si å være villig til å tilgi og å glemme saken så snart den er blitt tatt hånd om på en bibelsk måte. Ja, ikke plag deg selv ved hele tiden å gå og tenke på en urett som er begått mot deg; det vil bare få deg til å føle deg elendig. La være å holde regnskap med en krenkelse.
13. Hva vil det si ikke å glede seg over urettferdighet, og hvorfor gjør ikke kjærligheten det?
13 Vi blir også fortalt at kjærligheten ’ikke gleder seg over urettferdighet’. Verden gleder seg over urettferdighet. Det ser vi av hvor populært det er med litteratur, filmer og TV-programmer som inneholder vold og pornografi. Å glede seg over slike ting er selvisk og tar ikke hensyn til Guds rettferdige prinsipper eller andres ve og vel. Det er å så med henblikk på kjødet og betyr at en med tiden må høste fordervelse av kjødet. — Galaterne 6: 8.
14. Hvorfor kan vi tillitsfullt si at kjærligheten aldri faller bort?
14 Da er vi kommet til det siste som kjærligheten ikke gjør: «Kjærligheten faller aldri bort.» Én grunn til at kjærligheten aldri faller bort eller tar slutt, er at Gud er kjærlighet, og han er «evighetens Konge». (1. Timoteus 1: 17) I Romerne 8: 38, 39 blir vi forsikret om at Jehovas kjærlighet til oss aldri vil svikte: «Jeg er overbevist om at verken død eller liv eller engler eller regjeringer eller ting som nå er, eller ting som skal komme, eller makter eller høyde eller dybde eller noe annet som er skapt, vil kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Kristus Jesus, vår Herre.» Kjærligheten blir heller aldri funnet mangelfull. Den kan mestre enhver situasjon.
Hva kjærligheten er
15. Hvorfor blir langmodighet nevnt først blant det som kjærligheten er?
15 Når det gjelder den positive siden, hva kjærligheten er, sier Paulus først: «Kjærligheten er langmodig.» Det er blitt sagt at uten langmodighet, det vil si uten at en tålmodig tolererer hverandre, kan det ikke finnes noe slikt som kristent fellesskap. Det er fordi vi alle er ufullkomne, og våre ufullkommenheter og feil er en prøvelse for andre. Det er ikke noe rart at dette er det første Paulus nevner når han sier hva kjærligheten er!
16. På hvilke måter kan man vise vennlighet i familien?
16 Paulus sier at kjærligheten også er «vennlig». Det vil si at kjærligheten er hjelpsom og omtenksom og tar hensyn til andre. Vennligheten gir seg til kjenne både i stort og smått. Den samaritanen som viste nestekjærlighet, viste så avgjort vennlighet mot den mannen som var blitt overfalt av røvere. (Lukas 10: 30—37) Kjærligheten finner glede i å komme med anmodninger framfor befalinger. Å si: «Send brødet» er en befaling. Kjærligheten får en isteden til å spørre: «Kan du sende brødet?» og til å takke. En ektemann er vennlig mot sin kone når han følger veiledningen i 1. Peter 3: 7: «Dere menn, fortsett på lignende måte å leve sammen med dem i samsvar med kunnskap, idet dere viser dem ære som et svakere kar, det kvinnelige, da dere også er arvinger sammen med dem til livets ufortjente gave, for at deres bønner ikke skal bli hindret.» En hustru er vennlig mot sin mann når hun viser ham «dyp respekt». (Efeserne 5: 33) En far er vennlig mot sine barn når han følger veiledningen i Efeserne 6: 4: «Dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.»
17. Nevn to måter som kjærligheten gleder seg ved sannheten på?
17 Kjærligheten gleder seg ikke over urettferdighet, men «gleder seg ved sannheten». Kjærlighet og sannhet går hånd i hånd — Gud er kjærlighet, og han er samtidig «sannhetens Gud». (Salme 31: 5, NW) Kjærligheten gleder seg over å se at sannheten seirer over og avslører det som er falskt; dette er noe av forklaringen på den store økningen som finner sted blant Jehovas tilbedere i dag. Men ettersom sannhet stilles opp som en kontrast til urettferdighet, kan tanken også være at kjærligheten gleder seg ved rettferdighet. Kjærligheten gleder seg når rettferdigheten seirer, slik Jehovas tilbedere får befaling om å gjøre når det gjelder Babylon den stores fall. — Åpenbaringen 18: 20.
18. I hvilken forstand tåler kjærligheten alt?
18 Paulus sier også at kjærligheten «tåler alt». Som The Kingdom Interlinear viser, er tanken den at kjærligheten dekker over alt. Den vil ikke ’åpenbare en feil’ som en bror har, slik den onde har lett for å gjøre. (Salme 50: 20, NW; Ordspråkene 10: 12; 17: 9) Tanken her er den samme som i 1. Peter 4: 8: «Kjærligheten dekker over en mengde synder.» På den annen side vil lojalitet selvfølgelig hindre en i å dekke over grove synder som er begått mot Jehova og mot den kristne menighet.
19. På hvilken måte tror kjærligheten alt?
19 Kjærligheten «tror alt». Kjærligheten er positiv, ikke negativ. Det betyr ikke at kjærligheten er godtroende. Den er ikke snar til å tro sensasjonelle uttalelser. Men for at en skal få tro på Gud, må en ha vilje til å tro. Kjærligheten er derfor ikke skeptisk og ikke altfor kritisk. Den har ikke motvilje mot å tro, slik ateisten har, som dogmatisk sier at det ikke finnes noen Gud. Den er heller ikke lik agnostikeren, som dogmatisk hevder at det rett og slett er umulig å vite hvor vi kommer fra, hvorfor vi er her, og hva framtiden vil bringe. Guds Ord gir oss visshet i alt dette. Kjærligheten er også rede til å tro fordi den er tillitsfull og ikke overdrevent mistenksom.
20. Hvordan er kjærligheten knyttet til håp?
20 Apostelen Paulus forsikrer oss videre om at kjærligheten «håper alt». Siden kjærligheten er positiv og ikke negativ, har den et sterkt håp om at alt som er lovt i Guds Ord, vil bli oppfylt. Vi leser: «Den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker, bør gjøre det i håp om å få en andel.» (1. Korinter 9: 10) Akkurat som kjærligheten er tillitsfull, er den også håpefull; den håper alltid på det beste.
21. Hvilken forsikring gir Bibelen oss om at kjærligheten utholder alt?
21 Til slutt får vi vite at kjærligheten «utholder alt». Grunnen til at den er i stand til det, er det Paulus sier i 1. Korinter 10: 13: «Ingen fristelse har kommet over dere utenom det som er vanlig for mennesker. Men Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet ut over det dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for utveien, for at dere skal kunne utholde den.» Kjærligheten vil få oss til å merke oss de Guds tjenere som Bibelen forteller om, som har vært eksempler ved sin utholdenhet. Det fremste eksemplet er jo Jesus Kristus, som vi blir minnet om i Hebreerne 12: 2, 3.
22. Hvilken egenskap må vi som Guds barn i særlig grad bestrebe oss på å legge for dagen?
22 Kjærlighet (a·gaʹpe) er så avgjort den fremste egenskap vi som kristne, Jehovas vitner, trenger å framelske, både når det gjelder hva den ikke er, og hva den er. Måtte vi som Guds barn alltid være opptatt av å legge for dagen denne frukt av Guds ånd. Da etterligner vi Gud, for husk at «Gud er kjærlighet».
Husker du?
◻ Hvordan viser Jesus Kristus og Paulus hvor viktig kjærligheten er?
◻ I hvilken forstand er kjærligheten ikke skinnsyk?
◻ Hvordan ’tåler kjærligheten alt’?
◻ Hvordan kan det sies at kjærligheten aldri faller bort?
◻ På hvilke to måter gleder kjærligheten seg ved sannheten?
[Ramme på side 21]
KJÆRLIGHETEN (AGAPE)
Hva den ikke er
1. Skinnsyk
2. Skryter ikke
3. Blir ikke oppblåst
4. Oppfører seg ikke usømmelig
5. Søker ikke sine egne interesser
6. Blir ikke opphisset
7. Holder ikke regnskap med krenkelsen
8. Gleder seg ikke over urettferdighet
9. Faller aldri bort
Hva den er
1. Langmodig
2. Vennlig
3. Gleder seg ved sannheten
4. Tåler alt
5. Tror alt
6. Håper alt
7. Utholder alt
[Bilder på side 18]
Fordi Nebukadnesar skrøt, ydmyket Jehova ham