Jehova — den sanne og levende Gud

FARAO i Egypt spurte med trass og forakt i stemmen: «Hvem er [Jehova]?» (2. Mosebok 5: 2) Som den forrige artikkelen viste, førte denne holdningen til plager og død for egypterne, deriblant en våt grav for farao og hans hær.

I fortidens Egypt viste Jehova Gud sin overhøyhet over falske guder. Men det er mye mer å lære om ham. Kan vi bli kjent med noen av sidene ved hans personlighet? Og hva krever han av oss?

Hans navn og ry

Da Moses framsatte krav for Egypts farao, sa han ikke: ’Herren sier det og det.’ Farao og de andre egypterne tenkte på sine mange falske guder som herrer. Nei, Moses brukte Guds navn, Jehova. Han hadde selv hørt det uttalt fra himmelen da han var ved den brennende tornebusken i Midjan. Den inspirerte beretningen sier:

«Gud talte til Moses og sa: ’Jeg er [Jehova]. . . . Nå har jeg hørt hvordan israelittene sukker fordi egypterne holder dem i trelldom, og jeg kommer min pakt i hu. Si derfor til israelittene: Jeg er [Jehova]. Jeg vil føre dere bort fra tvangsarbeidet som egypterne har lagt på dere, fri dere fra trelldommen og løse dere ut med utstrakt arm og med veldige straffedommer. Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Dere skal få kjenne at jeg er [Jehova] deres Gud, som løser dere fra tvangsarbeidet i Egypt. Så vil jeg føre dere til det landet [Kanaan] jeg med ed har lovt [deres forfedre] Abraham, Isak og Jakob, og det vil jeg gi dere til odel og eie. Jeg er [Jehova].’» — 2. Mosebok 6: 1—8.

Det var nettopp det Jehova gjorde. Han utfridde israelittene av trelldommen i Egypt og gjorde det mulig for dem å bosette seg i Kanaan. Gud fikk alt dette til å skje, slik han hadde lovt. Hvor passende var ikke det! Hans navn, Jehova, betyr nemlig «han lar [eller: får til å] bli». Bibelen omtaler Jehova med titler som «Gud», «suverene Herre», «Skaper», «Far», «Den allmektige» og «Den høyeste». Men navnet Jehova identifiserer ham som den sanne Gud som på en fremadskridende måte gjennomfører sine storslagne hensikter. — Jesaja 42: 8, NW.

Hvis vi hadde lest Bibelen på dens originalspråk, ville vi ha funnet Guds navn der mange tusen ganger. På hebraisk blir det uttrykt ved de fire konsonantene jod he waw he (יהוה), som kalles tetragrammet, lest fra høyre mot venstre. De som snakket hebraisk, brukte de rette vokallydene, men i dag vet en ikke sikkert hvilke vokaler dette var. Selv om noen foretrekker skrivemåten Jahve, er formen Jehova vanlig, og den identifiserer Skaperen på en passende måte.

Bruken av navnet Jehova skiller også Gud fra ham som blir kalt «min herre» i Salme 110: 1, hvor den norske oversettelsen av 1978/85 sier: «Herren [hebraisk: יהוה] sier til min herre: ’Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!’» Oversettelsen New World Translation tar hensyn til at Guds navn forekommer her i den hebraiske teksten, og sier derfor: «Jehova sier til min herre: ’Sett deg ved min høyre hånd til jeg legger dine fiender som skammel for dine føtter.’» Disse ordene av Jehova Gud er profetisk rettet til Jesus Kristus, som bibelskribenten kalte «min herre».

Jehova skapte seg et navn på faraos tid. Gjennom Moses sa Gud til den hardhjertete herskeren: «Denne gang vil jeg sende alle mine plager over deg og dine menn og ditt folk, så du kan skjønne at ingen er som jeg på hele jorden. Jeg kunne allerede ha rakt ut hånden og slått deg og ditt folk med pest, så dere var blitt utryddet fra jorden. Men jeg har likevel holdt deg oppe for å vise deg min makt, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.» — 2. Mosebok 9: 14—16.

Kvinnen Rahab i Jeriko sa følgende til to hebraiske speidere om Israels utgang fra Egypt og seier over to kanaaneiske konger: «Jeg vet at [Jehova] har gitt dere [israelitter] dette landet. Nå er det kommet over oss en redsel for dere, og alle som bor i landet, er så redd dere at de skjelver. For vi har hørt hvordan [Jehova] tørket ut vannet i Sivsjøen foran dere da dere drog ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere slo med bann. Da vi hørte om det, ble vi helt motløse, og nå er det ingen som våger å møte dere. For [Jehova] deres Gud er Gud både oppe i himmelen og her nede på jorden.» (Josva 2: 9—11) Ja, Jehovas ry hadde bredt seg.

Jehova og hans egenskaper

Salmisten uttalte følgende inderlige ønske: «Måtte de skjønne at du alene, du som har navnet [Jehova], er Den Høyeste over hele jorden.» (Salme 83: 19) Ettersom Jehovas overherredømme er universelt, kunne Jesu forfulgte etterfølgere si i bønn: «Suverene Herre, du er den som dannet himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.» (Apostlenes gjerninger 4: 24) Og hvilken trøst er det ikke å vite at Jehova er den «som hører bønner»! — Salme 65: 3.

Jehovas viktigste egenskap er kjærlighet. Ja, «Gud er kjærlighet» — selve innbegrepet av denne egenskapen. (1. Johannes 4: 8) Hos ham er dessuten «visdom og velde». Jehova er allvis og allmektig, men han misbruker aldri sin makt. (Job 12: 13; 37: 23) Vi kan også være sikker på at Jehova alltid vil handle rettferdig med oss, for «rett og rettferd er hans trones grunnvoll». (Salme 97: 2) Hvis vi feiler, men siden angrer, kan vi finne trøst i å vite at Jehova «er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». (2. Mosebok 34: 6) Det er derfor ikke så rart at vi kan finne glede i å tjene Jehova! — Salme 100: 1—5.

Den uforlignelige himmelske Konge

Jehovas Sønn, Jesus Kristus, sa: «Gud er en Ånd.» (Johannes 4: 24) Jehova er derfor usynlig for menneskenes øyne. Dessuten sa Jehova til Moses: «Du kan ikke få se mitt ansikt, . . . for det menneske som ser meg, kan ikke leve.» (2. Mosebok 33: 20) Denne himmelske kongen er så herlig at et menneske ikke ville kunne tåle å se ham.

Selv om Jehova er usynlig for våre øyne, finnes det rikelige vitnesbyrd om hans eksistens som den allmektige Gud. Ja, «hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, også hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet». (Romerne 1: 20) Jorden — med dens gress, trær, frukter, grønnsaker og blomster — vitner om Jehovas guddommelighet. I motsetning til unyttige avguder gir Jehova regn og fruktbare tider. (Apostlenes gjerninger 14: 16, 17) Se på stjernene på nattehimmelen. For et storslått vitnesbyrd om Jehovas guddommelighet og hans evne til å organisere!

Jehova har også organisert sine hellige, fornuftutstyrte åndeskapninger i himmelen. De utfører Guds vilje som en harmonisk organisasjon, slik salmisten sier: «Lov [Jehova], dere hans engler, dere sterke helter, som gjør det han sier, så snart dere hører hans røst. Lov [Jehova], alle hans hærskarer, dere hans tjenere, som gjør det han vil!» (Salme 103: 20, 21) Jehova har også organisert sitt folk på jorden. Nasjonen Israel var godt organisert, og det var også Guds Sønns første etterfølgere. På lignende måte har Jehova i dag en verdensomfattende organisasjon av nidkjære vitner som forkynner det gode budskap om at hans rike er nær. — Matteus 24: 14.

Jehova er den sanne og levende Gud

Jehovas guddommelighet har kommet til uttrykk på så mange måter. Han ydmyket Egypts falske guder og førte israelittene trygt inn i det lovte land. Skaperverket inneholder overveldende vitnesbyrd om Jehovas guddommelighet. Og han kan rett og slett ikke sammenlignes med falske religioners udugelige avguder.

Profeten Jeremia viste hvor stor kontrast det er mellom Jehova, den levende Gud, og livløse, menneskelagde avguder. Denne kontrasten blir godt beskrevet i Jeremia, kapittel 10. Jeremia skrev blant annet: «[Jehova], han er i sannhet Gud, en levende Gud og en evig konge.» (Jeremia 10: 10) Den levende og sanne Gud, Jehova, skapte alle ting. Han utfridde israelittene som vansmektet i trelldommen i Egypt. Ingenting er umulig for ham.

Jehova, «evighetens Konge», kommer til å besvare denne bønnen: «Vår Far i himlene, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje skje, som i himmelen, så også på jorden.» (1. Timoteus 1: 17; Matteus 6: 9, 10) Det himmelske messianske rike, som Jesus Kristus allerede har tatt makten i, vil snart gå til handling mot det onde og tilintetgjøre alle Jehovas fiender. (Daniel 7: 13, 14) Dette riket vil også innføre en ny verden med evige velsignelser for lydige mennesker. — 2. Peter 3: 13.

Det er mye mer å lære om Jehova og hans hensikter. Hvorfor ikke gå inn for å tilegne deg en slik kunnskap og å handle i samsvar med den? Hvis du gjør det, vil du få det privilegium å kunne glede deg over evig liv i et jordisk paradis under Rikets styre. Du vil få leve når sorg, smerte og til og med døden er forsvunnet og kunnskapen om Jehova fyller jorden. (Jesaja 11: 9; Åpenbaringen 21: 1—4) Dette kan bli deg til del hvis du søker, finner og handler i samsvar med Bibelens svar på spørsmålet: «Hvem er [Jehova]?»

[Bilderettigheter på side 7]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.