En velutdannet mann

«DERE ser hans kallelse av dere, brødre, at ikke mange vise i kjødelig forstand ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av fornem byrd.» (1. Korinter 1: 26) Som disse ordene antyder, kan det å fordype seg i verdslig visdom eller å ha en høy sosial stilling være forbundet med fare. Slike ting kan hindre en person i å ta imot det gode budskap. — Ordspråkene 16: 5; Markus 10: 25.

Likevel var det på Paulus’ tid flere som var vise i kjødelig forstand, som tok imot sannheten, og én av dem var Paulus. Paulus hadde god utdannelse og kom etter alt å dømme fra en framstående familie. Likevel var han en nidkjær evangelist. Dermed viste han at de privilegerte i denne verden kan tjene Jehova hvis de har en rett hjertetilstand. De kan til og med bruke sine verdslige evner i tjenesten for Jehova. — Lukas 16: 9.

Født i Tarsus

Paulus ble født i Tarsus, «en ikke ukjent by,» som han senere kalte den. (Apostlenes gjerninger 21: 39) Det var trolig der han skaffet seg sine språkkunnskaper — spesielt i gresk — som var til uvurderlig hjelp for ham i det misjonsarbeidet han utførte. I Tarsus ble Paulus ikke bare kjent med jødiske skikker, men også med andre nasjoners kultur. Dette gav ham en erfaring som han gjorde bruk av senere, da han var apostel for nasjonene. Han visste hvordan han skulle uttrykke sannheten på en måte de kunne forstå. (1. Korinter 9: 21) Tenk for eksempel på den talen som han holdt for atenerne, og som er gjengitt i Apostlenes gjerninger, kapittel 17. Da han presenterte sannheten for dem, henviste han på en dyktig måte til atenernes religion og siterte til og med fra en av dikterne deres.

En romersk borger

Paulus hadde en annen verdslig fordel. Han var romersk borger, og han brukte også det for å fremme det gode budskap. I Filippi ble han og hans medarbeidere slått og fengslet uten å ha fått noen rettslig dom. Det var ikke lovlig å gjøre det mot en romersk borger, og da Paulus gjorde myndighetene oppmerksom på dette, gav de ham tillatelse til å bli værende der og utføre sin tjeneste i menigheten, før han reiste videre til sitt neste bestemmelsessted. — Apostlenes gjerninger 16: 37—40.

Senere, da Paulus stod fram for guvernør Festus, benyttet han seg av sin rett som romersk borger til å anke sin sak til keiseren. På den måten forsvarte han det gode budskap foran den høyeste myndighet i Romerriket. — Apostlenes gjerninger 25: 11, 12; Filipperne 1: 7.

Paulus fikk en praktisk utdannelse som viste seg å være nyttig senere. Han fikk opplæring som teltmaker, sannsynligvis av sin far. Takket være det kunne han skaffe seg de midler han trengte for å fortsette i tjenesten. (Apostlenes gjerninger 18: 1—3) Han fikk også en grundig religiøs utdannelse. Han vokste opp som «en fariseer, en sønn av fariseere». (Apostlenes gjerninger 23: 6) Ja, han studerte ved Gamaliels føtter. Gamaliel var en av de mest fremragende jødiske lærere. (Apostlenes gjerninger 22: 3) Det at han hadde en slik utdannelse, som kanskje kan sammenlignes med en førsteklasses universitetsutdannelse i vår tid, tyder på at familien hans var nokså framstående.

Et riktig syn

Paulus’ bakgrunn og utdannelse gav ham utsikter til en lys framtid i jødedommen. Han kunne ha nådd langt. Men da han godtok Jesus som Messias, fikk han andre mål i livet. I sitt brev til filipperne regnet han opp noen av de verdslige fordelene han hadde hatt tidligere, og sa: «De ting som var vinning for meg, de har jeg betraktet som tap på grunn av Kristus. Ja, for den saks skyld betrakter jeg virkelig også alt som tap på grunn av den langt større verdi som kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, har.» — Filipperne 3: 7, 8.

Denne velutdannede mannen så ikke med lengsel tilbake på hva han kunne ha utrettet med sin verdslige utdannelse. Han brukte heller ikke sin ’store lærdom’ til å imponere andre. (Apostlenes gjerninger 26: 24; 1. Korinter 2: 1—4) Han hadde full tillit til Jehova og sa om de utsiktene han tidligere hadde hatt: «Idet jeg glemmer de ting som er bak, og strekker meg framover mot de ting som er foran, jager jeg framover mot målet etter seiersprisen, Guds kall oppad ved Kristus Jesus.» (Filipperne 3: 13, 14) Paulus satte åndelige ting på førsteplassen.

Ikke desto mindre brukte Paulus den utdannelsen han tidligere hadde fått, i tjenesten for Jehova. Da han sa om jødene: «Jeg gir dem det vitnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud», snakket han av egen erfaring. (Romerne 10: 2) Som fariseer hadde han virkelig nidkjærhet for Gud og for Skriftene. Etter at Paulus ble en kristen, føyde han nøyaktig kunnskap til sin nidkjærhet, og derfor kunne han nå bruke sin tidligere utdannelse til å tjene et rettferdig formål. I brevet til hebreerne brukte han for eksempel sin inngående kjennskap til Israels historie og tilbedelsen i templet for å vise hvor overlegen den kristne ordning er.

I vår tid er det også noen av dem som er vise i denne verden, som reagerer positivt på det gode budskap. Mennesker med alle slags utdannelser og kvalifikasjoner og med opplæring i alle slags yrker har tatt imot sannheten og brukt sin tidligere utdannelse i tjenesten for Jehova. Men uansett hvilken verdslig utdannelse de kristne har, vil de aldri glemme at det er de åndelige kvalifikasjoner som er av aller størst betydning. Det er de som er «de viktigere ting», for de kan føre til evig liv. — Filipperne 1: 10.