Julen — hvorfor er den så populær i Japan?
TROEN på julenissen er dypt rotfestet blant barn i det buddhistiske og shintoistiske landet Japan. I 1989 skrev japanske barn 160 000 brev til Tomteland i Sverige. Så mange brev kom det ikke fra noe annet land. Barna skrev i håp om å få det de ønsket seg mest, det være seg en «leketøysdatamaskin» til 18 000 yen (900 kroner) eller et bærbart videospill til 12 500 yen (630 kroner).
For unge japanske jenter har et stevnemøte på julaften spesiell betydning. «Ifølge en rundspørring blant unge kvinner sa 38 prosent at de hadde lagt planer for julaften en måned i forveien,» sier avisen Mainichi Daily News. Unge menn har baktanker med å ønske å være sammen med sin venninne på julaften. «En god idé er å be sammen med din venninne i det stille,» foreslo et tidsskrift for unge menn. «Gjør dette på et eller annet stemningsfullt sted. Forholdet mellom dere vil da snart bli mer intimt.»
Japanske ektemenn håper også å kunne dra nytte av litt magisk kraft når de følger sin juletradisjon, som går ut på å kjøpe en «dekorasjonskake» på vei hjem fra arbeidet. Ved å spille rollen som julenisse er det meningen at de skal kunne kompensere for det at de forsømmer familien resten av året.
Ja, julen har virkelig slått rot blant de ikke-kristne japanerne. Av dem som ble utspurt av en supermarkedkjede, sa faktisk 78 prosent at de gjorde noe ekstra ut av julen. Dette er et overveldende tall i et land hvor bare én prosent av befolkningen hevder å være kristne. Selv om de fleste bekjenner seg til buddhismen eller shintoismen, har de ingen betenkeligheter med å feire en «kristen» høytid. I almanakken til den berømte helligdommen Shinto Ise er, i tillegg til japanske høytider, den 25. desember ført opp som «Kristi fødselsdag». Men det at ikke-kristne engasjerer seg i festligheter i forbindelse med julen, reiser følgende spørsmål:
Hvor hører julefeiringen hjemme?
Webster’s Ninth New Collegiate Dictionary definerer jul som «en kristen høytid den 25. desember . . . som feires til minne om Kristi fødsel». Julen blir også betraktet som en tid da «de kristne forenes i sin glede over Kristi fødselsdag».
De som feirer jul som en utelukkende religiøs høytid, kan kanskje bli irritert og til og med oppfatte det som blasfemi når noen verdsliggjør denne dagen ved å gi gaver og delta i festligheter. «I Japan finner vi den mest rendyrkede form for utilslørt materialisme: ingen Kristus,» skrev en amerikaner som bor i Japan. Og en annen skrev dette om den japanske julefeiringen: «Det er ikke først og fremst kalkun [som vanligvis ikke er å få kjøpt i Japan] folk fra Vesten savner, men den viktigste av alle ingredienser, nemlig julens ånd.»
Hva er så julens ånd? Er det atmosfæren rundt en kirkegudstjeneste, med julesanger, kristtorn og lys, som mange forbinder med den ene gangen i året de går i kirken? Eller er det kjærligheten, den lystige stemningen og gavegivningen som gjør at mange får en gavmild innstilling? Er det stillheten som rår ved fronten mens soldatene feirer noen få dagers «fred på jorden»?
Overraskende nok mislykkes julens ånd ofte i å skape fred selv i hjemmene. Etter en gallupundersøkelse som ble gjort i Storbritannia i 1987, ble det anslått at det ville bryte ut ’borgerkrig’ i 70 prosent av alle britiske hjem i løpet av julen det året. Krangling om penger ville være den viktigste årsaken. Overdreven bruk av alkohol og det at noen ikke ivaretar sine forpliktelser i familien, er også årsak til sammenstøt.
«Jeg undres på om vi ikke går glipp av noe av det som er julens egentlige innhold,» skrev en vesterlending som bor i Japan, og som nylig var hjemme på besøk i julen. «Den 25. desember føler jeg hvert år den samme lengselen etter å gå tilbake til den gamle formen for julefeiring fra tidligere tider — den hedenske seremonien hvor man feiret vintersolverv ved å tilbe trær og delta i orgier. Vi har fremdeles hele den hedenske dekoren — misteltein, kristtorn, juletrær og så videre — men på et eller annet vis har julen aldri vært den samme etter at den ble kapret av de kristne og gjort om til en religiøs høytid.»
Det kan ikke nektes for at julen er en hedensk høytid. De første kristne feiret ikke jul «fordi de betraktet feiringen av fødselsdager som en hedensk skikk,» sier The World Book Encyclopedia. Den hedenske høytiden saturnalia og den hedenske nyttårsfeiringen er opphav til festlighetene og utvekslingen av gaver.
Ettersom julen i alt vesentlig er hedensk, må sanne kristne stille spørsmålet: Er julen noe for de kristne? La oss se hva Bibelen sier om det å feire Kristi fødselsdag.
[Ramme på side 4]
Julefeiringens opprinnelse
De nøyaktige detaljene i forbindelse med julefeiringens opprinnelse har gått tapt, men visse ting tyder på at en form for jul ble feiret i romerkirken i 336 e.Kr. The New Encyclopædia Britannica sier: «Julen ble med hensikt lagt til 25. desember for å skyve den store høytiden til ære for solguden i bakgrunnen.» Det var på denne tiden hedninger hengav seg til orgier både under den romerske høytiden saturnalia og under den keltiske og germanske høytiden ved vintersolverv. The New Caxton Encyclopedia sier at «Kirken benyttet anledningen til å kristne disse høytidene».