Hvordan møte den moralske utfordring det er å være fattig
«FOLK er fattige fordi de er late,» hevdet en afrikansk lege. «Byen er full av dagdrivere. Hvis de virkelig ønsket seg et arbeid, kunne de skaffe seg det. Ingen behøver å leve i fattigdom i dag.»
Det er liten grunn til å tvile på at noen mennesker er late, og at latskap kan føre til fattigdom. Bibelen sier: «’Jeg vil sove litt til, en ørliten blund, legge hendene sammen og hvile en stund.’ Da kommer fattigdommen som en farende fant og nøden som en væpnet mann.» (Ordspråkene 24: 33, 34) Men det er mange fattige mennesker som slett ikke er late. Tenk for eksempel på den mannen som skrev: «Til denne dag har vi måttet tåle sult og tørst, mangle klær, bli mishandlet, vi drar hjemløse fra sted til sted.» (1. Korinter 4: 11) Var han en uforbederlig dagdriver? På ingen måte. Disse ordene ble nedskrevet av apostelen Paulus. Han valgte å leve et liv med begrensede økonomiske midler for at han på en bedre måte kunne fortsette i den kristne tjeneste. Av og til led han også mangel på grunn av forhold som han ikke hadde kontroll over, for eksempel religiøs forfølgelse.
I dag er de fleste av verdens fattige offer for forhold som de selv ikke har kontroll over — kanskje mangel på utdannelse, feilslått lokaløkonomi eller politiske omveltninger. Mange sliter hardt fra tidlig om morgenen til sent på kvelden og klarer knapt å kare sammen til livets opphold. Det å benytte seg av uærlige midler for å skaffe seg økonomiske fordeler kan derfor synes attraktivt og til og med nødvendig. Ja, noen kan kanskje trekke den slutning at Bibelen ikke fordømmer det at en leilighetsvis avviker fra den. Når alt kommer til alt, så sier den: «Folk forakter ikke en tyv bare fordi han begår tyveri for å mette sin sjel når han er sulten.» Og en forstandig mann bad: ’Jeg kunne bli så fattig at jeg stjal.’ — Ordspråkene 6: 30, NW; 30: 8, 9.
Bibelen framholder ærlighet
Kan disse skriftstedene tas som en stilltiende godkjennelse av uærlighet? La oss undersøke dem i den sammenheng de står i. Etter at det er blitt erkjent at folk ikke forakter en tyv som stjeler for å fylle en tom mage, sies det videre i Ordspråkene 6: 31: «Blir han grepet, må han bøte sjudobbelt, han må gi fra seg alt han har i sitt hus.» Med andre ord: Når tyven blir grepet, blir han stilt overfor lovens fulle straff. Han betaler for sin forbrytelse! Disse ordene oppfordrer derfor ikke fattige mennesker til å begå tyveri, men de advarer dem om at tyveri kan føre til ytterligere økonomisk tap, til vanære for dem selv og deres familie og til at de mister selvrespekten.
Men hva med den forstandige manns bønn? Han bad om at han ikke måtte bli så fattig at han «stjal og forbannet [sin] Guds navn». (Ordspråkene 30: 9) Ja, det at en som hevder å tjene Jehova, handler uærlig, kan føre skam over Guds navn og hans folks menighet. Apostelen Paulus skrev: «Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du selv?» Hvis noen som bekjenner seg som kristne, stjeler, vil det kunne føre til at ’Guds navn blir spottet blant hedningene’. — Romerne 2: 21, 24.
Av denne gode grunn sier derfor Bibelen: «Bedre å være fattig og hel i sin ferd enn å være rik og gå krokveier.» (Ordspråkene 28: 6) Selv om apostelen Paulus til sine tider hadde lite å klare seg med, skjedde det aldri at han tolererte eller tydde til uærlighet. Han skrev tvert imot: «Tyven skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.» — Efeserne 4: 28.
Løsningen er å stole på Gud
Hva så med dem som arbeider hardt, men ikke tjener nok til å dra omsorg for sin egen familie? Kan uærlighet eller endog tyveri forsvares i deres tilfelle, særlig hvis et familiemedlem blir rammet av sykdom eller det oppstår en eller annen krisesituasjon? Mange tror det. En som bor i et afrikansk land, sa: «I vårt land er det slik at hvis du er ærlig, vil du ikke kunne leve. Hvis du ønsker å overleve, må du ta noen snarveier her og der.»
Over hele Afrika kan en ikke desto mindre ofte se ordene «Stol på Gud» malt på lastebiler og trykt på plakater og klistremerker. Bibelen sier også: «Stol på [Jehova] av hele ditt hjerte.» (Ordspråkene 3: 5) Uærlighet kan aldri la seg forene med denne bibelske formaningen. Men er det å stole på Gud en praktisk løsning på hvordan en kan møte den moralske utfordring det er å være fattig?
Som en tjener for Gud opplevde apostelen Paulus å måtte ’lide sult og tørst, ofte faste og mangle klær i kulden’. (2. Korinter 11: 27) Paulus måtte sikkert ha undret seg over hvordan han skulle kunne overleve. Men etter om lag 25 års erfaring som kristen kunne han skrive: «Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod. I alle ting er jeg innviet, både å være mett og å være sulten, ha overflod og lide nød. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» (Filipperne 4: 12, 13) Ja, Paulus stolte på Gud.
Paulus var klar over at de bibelske prinsipper ikke er tomme, idealistiske ord. De er rettledning fra en levende Gud som gjerne vil hjelpe og støtte dem som bestreber seg på å følge dem. En profet i fortiden sa: «[Jehovas] øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham.» — 2. Krønikebok 16: 9.
Å stole på Gud bringer velsignelser
Hvorfor er det så vanskelig for de fleste å stole på Gud? Uten tvil fordi deres religion ikke har gitt dem tilstrekkelig grunn til å gjøre det. Kirkesamfunnene har fremstilt Gud som en som er uten navn, abstrakt, upersonlig, utenfor menneskers fatteevne. Ved å studere Bibelen har imidlertid Jehovas vitner lært Gud å kjenne, ikke som en eller annen abstrakt kraft, men som en Person som har et navn. (Salme 83: 19, NW; Hebreerne 9: 24, NW) De er blitt klar over at han har egenskaper som gjør ham verdig til at de kan stole på ham. Jehova er for eksempel, ifølge 2. Mosebok 34: 6, «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». Jehovas vitner stoler på Gud og er klar over at han er ’rik på sannhet’. De har derfor full tillit til hans løfte om at han skal innføre en ny verden, som er fri for den knugende fattigdom som så mange mennesker nå er rammet av. — 2. Peter 3: 13.
Millioner av Jehovas vitner har derfor bevist at det er praktisk å stole på Gud. Rosaline, et av Jehovas vitner i Sierra Leone, arbeider for eksempel hardt fra klokken fem om morgenen til sent på kvelden for å sørge for mat og klær for seg selv og sine seks barn. Hun sier: «Mange mennesker sier at det ikke er mulig å leve et ærlig liv, men jeg vet at dette ikke er sant. Noen ganger har jeg problemer og vet ikke hvordan de skal kunne løses. Men jeg vet at hvis jeg lever et ærlig liv, vil alt ordne seg for meg. Jeg forsøker derfor å gjøre mitt ytterste for ikke å mishage Jehova.»
En forfatter sa: «Et fattig menneske uten noe i magen trenger håp . . . mer enn brød.» Ja, håpløshet, fortvilelse og en vedvarende ulykkelig tilstand kan volde mer smerte enn sult kan. Men en som lærer Gud å kjenne og lærer å stole på ham, trenger ikke å bukke under på grunn av fortvilelse. «Jeg arbeider hardt nå,» tilføyer Rosaline, «men jeg er lykkelig fordi jeg vet at den tid kommer da jeg ikke vil måtte slite på denne måten. Nå arbeider jeg for å skaffe mat til meg og min familie, men i Jehovas nye verden vil det være mer enn nok å spise. Nå har jeg derfor et håp og en glede som jeg aldri hadde før jeg lærte Jehova å kjenne.» — Jevnfør Jesaja 25: 6; Åpenbaringen 21: 3, 4.
Det er nok så at de som stoler på Gud, fortsatt kan ha økonomiske vanskeligheter, slik også apostelen Paulus hadde. Men de behøver aldri å gå til det skritt å bryte Guds lover for å klare seg økonomisk. Salmisten David sa: «Ung har jeg vært, og nå er jeg gammel, men aldri har jeg sett at en rettferdig mann var forlatt, eller at hans barn var på leting etter brød.» (Salme 37: 25) Ja, Gud sørger for dem som setter hans interesser på førsteplassen i sitt liv, og velsigner dem. — Matteus 6: 25—33.
Hvis du er fattig, så ’bli ikke trett av å gjøre det som er rett’. (2. Tessaloniker 3: 13) Gå aldri til det skritt å gå på akkord i moralsk henseende. Bygg opp et forhold til Gud og stol på at han vil hjelpe deg til å mestre livets problemer og vanskeligheter. De som tjener Jehova og helt og fullt stoler på ham, får følgende oppfordring: «Ydmyk dere . . . under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.» — 1. Peter 5: 6, 7.
[Uthevet tekst på side 6]
«Et fattig menneske uten noe i magen trenger håp . . . mer enn brød»
[Bilde på side 7]
Jehovas vitner hjelper folk til å stole på Gud