Den forestående fullførelsen av ’Boken om Jehovas kriger’
«Derfor heter det i ’Boken om [Jehovas] kriger’.» — 4. MOSEBOK 21: 14.
1, 2. Ved hvilken anledning i fortiden demonstrerte Jehova overfor egypterne at han var en Gud som også var en kriger, og hvordan gjorde han det?
FOLK i vår tid er ikke så godt kjent med hva det innebærer at Bibelens Gud, Jehova, er en kriger, en stridsmann. At han er en kriger, ble demonstrert på en dramatisk måte da han utfridde sitt folk i fortiden av undertrykkelsen i Egypt. Hans folks fiende, Satan Djevelen, hadde påvirket farao til å forsøke å ta livet av dem med hardt arbeid. Da farao omsider forstod hva han tapte på å la israelittene slippe fri, satte han etter dem med sine militære styrker.
2 Men farao var ikke klar over at israelittenes Gud kunne opptre som en stridende Gud for å utfri sitt folk. Da de hevngjerrige egyptiske styrkene jaget gjennom Rødehavet på den tørre havbunnen, gikk de truede israelittenes Gud til handling. Han druknet kuskene og rytterne ved at han lot de opphopede vannmassene styrte sammen over den fluktpassasjen han hadde åpnet for israelittene ved et mirakel. — 2. Mosebok 14: 14, 24—28.
3. Hva sa israelittene om Jehova i sin seierssang, men hva overser verdens nasjoner i vår tid?
3 De jublende israelittene, som var i trygghet på Rødehavets østre bredd, sang en seierssang til pris for sin himmelske Befrier: «Jeg vil lovsynge [Jehova], for han er høy og herlig; hest og kriger styrtet han i sjøen. [Jah] er min kraft og min styrke, og han er blitt min redning. Han er min Gud, ham vil jeg love, min fars Gud, ham vil jeg lovsynge. [Jehova] er en stridsmann, [Jehova] er hans navn. Faraos vogner og hans hær kastet han i sjøen; i Sivsjøen [det Røde Hav, EN] druknet hans djerveste stridsmenn.» (2. Mosebok 15: 1—4) Der ved Rødehavet viste Jehova seg som en kriger som kan utrette oppsiktsvekkende gjerninger. Dette faktum har verdens nasjoner oversett.
4, 5. Hvilken felles stamfar hadde de jublende 12 Israels stammer, og hvilken egenskap hos denne stamfaren førte til at han oppnådde hvilket vennskap?
4 Profeten Moses, som var forsanger da denne inspirerte sangen ble sunget, omtalte Jehova som «min fars Gud». Hebreeren Abraham var en fremtredende stamfar for Israels folk. Fra ham og gjennom Isak og Jakob og Jakobs 12 sønner utgikk Israels 12 stammer. Abraham hadde vist seg å være et godt eksempel som en tilbeder av Jehova Gud. Hans tro var så sterk at da han ble kalt av Jehova til å forlate sitt hjem i Ur i Kaldea, la han uten betenkning ut på en reise til det landet som Jehova skulle vise ham, i full tillit til at Gud ville oppfylle sitt løfte om å gi dette landet til ham og hans etterkommere.
5 På grunn av Abrahams sterke tro lovte Jehova å gi Abraham en «ætt» eller et avkom som skulle være et middel til velsignelse for alle jordens slekter, også de slekter som lever i vår tid. (1. Mosebok 12: 2, 3; 22: 17, 18) Abraham ble ført inn i et så nært forhold til Gud at han ble kalt «Guds venn», og Gud selv kalte den trofaste patriarken «min venn». — Jakob 2: 23; Jesaja 41: 8.
6. Hvordan viste Abraham at han var en stridsmann som stolte på Jehova, selv om han ellers vandret fredelig omkring i det lovte land?
6 Abraham drog omkring som en fremmed i det lovte land, men han viste også at han kunne være en stridsmann, en kriger. Ved en anledning kom fire utenlandske konger og gjorde invasjon i det lovte land og bortførte Abrahams nevø Lot og Lots familie. Abrahams sterke familiefølelse drev ham til å utstyre 318 av sine mannlige tjenere med våpen, og med støtte av tre av sine lokale allierte, Aner, Esjkol og Mamre, satte han etter dem som hadde vært på plyndringstokt. Abraham og hans flokk foretok et nattlig overraskelsesangrep og slo inntrengerne, til tross for at de fiendtlige styrkene var overlegne i antall. «Seieren over kongene» var vunnet. (Hebreerne 7: 1; 1. Mosebok 14: 13—17) Abraham befridde Lot og hans familie og tok tilbake alt som var stjålet.
7—9. a) Hvilken prest oppsøkte Abraham, og hvilken velsignelse fikk han? b) Hvordan viste Abraham at han ikke ønsket å ta imot rikdom fra noen annen enn den høyeste Gud? c) Hvem var det som gav Abraham seier i kampen, slik Melkisedek bekrefter?
7 Abraham erkjente at den vellykkede utgangen på hans hærferd ikke hadde vært mulig uten Jehova Guds hjelp, og på sin triumfferd hjemover fikk han anledning til å avlegge et offentlig vitnesbyrd om dette. Han visste at en anerkjent prest for hans Gud befant seg i byen Salem. Derfor marsjerte han til denne byen. Den siste delen av kapittel 14 i 1. Mosebok forteller oss hva som fant sted ved den anledning:
8 «Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud. Han velsignet Abram og sa: ’Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som skapte himmelen og jorden! Lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd!’ Så gav Abram ham tiende av alt. Kongen i Sodoma sa til Abram: ’Gi meg folket, og ta du godset!’ Men Abram svarte ham: ’Jeg rekker min hånd opp til [Jehova], Den Høyeste Gud, han som skapte himmelen og jorden: Jeg tar ikke så mye som en tråd eller en sandalrem av alt det du eier. Du skal ikke ha det å si at du har gjort Abram rik. Jeg vil bare ha igjen for den maten folkene spiste. Og så vil jeg at de mennene som var med meg, Aner, Esjkol og Mamre, skal få den delen som de har rett til.’» — 1. Mosebok 14: 18—24.
9 Disse versene viser at Melkisedek, som var konge og prest i byen Salem, støttet Abraham i hans overbevisning om at det var den høyeste Gud som hadde kjempet for ham og hans militære styrker og gitt ham seier. Kongen og presten Melkisedek sa ikke noe som forringet Jehovas bidrag til seieren.
Boken om Jehovas kriger
10. Hvilke krigshandlinger er de første som blir omtalt i Bibelen, og hvilke seirer skulle Jehova komme til å vinne senere?
10 Beskrivelsen i 1. Mosebok, kapittel 14, av invasjonen i det lovte land og av Abrahams seier over de væpnede inntrengerne er den første krigsberetningen i Bibelen. Jehova viste seg altså som en kriger eller en «stridsmann» over 400 år før han gjorde sin makt gjeldende ved Rødehavet. Men dette var bare en begynnelse. Langt større og langt mer oppsiktsvekkende seirer skulle komme senere, deriblant den endelige seier nå ved «verdens ende». — Matteus 24: 3.
11. Hva er ’Boken om Jehovas kriger’, men hvor ellers finner vi en rekke beretninger om hans militære bedrifter?
11 Ifølge 4. Mosebok 21: 14 er det blitt skrevet en ’bok om Jehovas kriger’. Denne pålitelige beretningen eller historien om Guds kriger til støtte for sitt folk ble kanskje innledet med beskrivelsen av denne kampen hvor han støttet den trofaste Abraham. Moses hadde kjennskap til denne boken, men han forteller ingen flere detaljer om den. Vi har derfor ikke fått opplysninger om alle de måter Jehova har framstått på som kriger i løpet av den perioden som denne boken om Jehovas kriger omfatter. Størstedelen av Bibelen er imidlertid skrevet etter at denne boken ble omtalt, og Bibelen inneholder mange beretninger om Jehovas militære bedrifter.
Den større Melkisedek — en kriger
12. Hvilken større representant for den høyeste Gud var Melkisedek et forbilde på, og hvilken salme som ble skrevet av David, er rettet til denne prest og kriger?
12 Da Abraham hadde slått Kedor-Laomer og hans forbundsfeller, ble han velsignet av Melkisedek. Melkisedek var både konge og prest og utgjorde et profetisk forbilde på ham som skulle være den høyeste Guds øversteprest og samtidig en mektig kriger som ble støttet av den høyeste Gud. Salme 110, som krigerkongen David skrev under inspirasjon, er rettet til ham som er større enn Melkisedek i Salem: «Fra Sion rekker [Jehova] ut din mektige kongestav. Du skal herske blant dine fiender! [Jehova] har sverget og tar det ikke tilbake: ’Du skal være prest til evig tid på Melkisedeks vis.’ [Jehova] er ved din høyre side, han knuser konger på sin vredes dag.» — Salme 110: 2, 4, 5.
13. Hvem er den større Melkisedek ifølge Hebreerne, kapittel 7 og 8, hvor trådte han inn og med hva slags offer?
13 Den inspirerte skribenten som har skrevet Brevet til hebreerne, åpenbarte hvem disse ordene egentlig var rettet til, da han sa: «Jesus gikk inn og åpnet veien for oss, han som er blitt øversteprest til evig tid på Melkisedeks vis.» (Hebreerne 6: 20) I det neste kapitlet i Brevet til hebreerne følger en beskrivelse av den storhet som fortidens Melkisedek var i besittelse av. Men det er noe som overgår hans storhet som prest, og det er storheten til den han var et forbilde på, den oppstandne, herliggjorte Jesus Kristus. Han fikk adgang til det hellige sted hvor Jehova Gud selv er nærværende, for å frembære verdien av et offer som er langt mer storslagent enn et hvilket som helst offer som kongen og presten Melkisedek i Salem kunne frembære. — Hebreerne 7: 1 til 8: 2.
14. Har den større Melkisedek bemyndiget kristenhetens presteskap til å delta i de såkalte kristne nasjoners militære operasjoner?
14 Kongen og presten Melkisedek velsignet en kriger, seierherren Abraham. Hva så med den større Melkisedek, den sanne kristendoms grunnlegger? Kristenhetens presteskap utgir seg for å representere Jesus Kristus når de velsigner hærene i de såkalte kristne nasjoner og ber for dem. Men har Jehovas øversteprest i himmelen støttet kristenhetens prester i dette? Har han på den måten godtatt at han bærer ansvaret for all den blodsutgytelse som har funnet sted i den såkalte kristne tidsalder, blant annet i den første og den annen verdenskrig? Absolutt ikke. Ikke på noe tidspunkt har han bemyndiget sine sanne disipler til å gjøre seg til en del av denne verden og slutte seg til dens blodsutgytende militærvesen.
Gud skaper seg et herlig navn som kriger
15, 16. Hva skapte Jehova seg da han kjempet for sitt folk og utfridde dem av Egypt?
15 Nehemja 9: 10 omtaler det som skjedde da Jehova utfridde de 12 Israels stammer av Egypt: «Du gjorde tegn og under med farao, med hans menn og hele folket i landet. For du visste hvor harde de hadde vært mot våre fedre. Da vant du deg et navn, som du har den dag i dag.» — Jevnfør 2. Mosebok 14: 18.
16 Profeten Jesaja henviser til storheten ved Jehovas navn når han sier at Jehova «lot sin herlige arm gå fram på høyre side av Moses og kløvde vannet foran folket for å skape seg et evig navn». Og henvendt til Jehova sier han: «Slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn.» (Jesaja 63: 12—14) Da Daniel bønnfalt Jehova om å gå til handling til fordel for sitt folk, tiltalte han Jehova på denne måten: «Du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og har vunnet deg et navn, slik det er i dag.» — Daniel 9: 15; Jeremia 32: 20.
17. Hvem vil Jehova sende ut for å kjempe i hans navn, og hva vil han derved vise alle nasjoner i vår tid?
17 Når tiden er inne, vil Jehova Gud sende ut Jesus Kristus, den større Melkisedek, som en mektig kriger. Ved hans hjelp vil Jehova skape seg et navn som overgår alt det som tidligere er skildret i ’Boken om Jehovas kriger’ og i Bibelens hebraiske skrifter. I siste kapittel i den nest siste boken i de hebraiske skrifter er det forutsagt at det skal bli rettet et internasjonalt angrep mot Jerusalem. Men så heter det i Sakarja 14: 3 at «[Jehova] selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp». Slik vil Bibelens Gud vise alle nåtidens nasjoner at han fremdeles er den stridende Gud som han var da fortidens Israel eksisterte.
18, 19. Hvilket Jerusalem vil bli utsatt for et omfattende angrep fra nasjonenes side?
18 Dette er en hendelse som fremdeles ligger foran oss. Men hvilket Jerusalem skal bli utsatt for et slikt altomfattende angrep? Profetien ble ikke oppfylt på det Jerusalem som eksisterte på Sakarjas tid. Den byen ble ødelagt av romernes hærstyrker i år 70 e.Kr. Men Jerusalem ble bygd opp igjen og blir i dag betraktet som en hellig by av både kristenheten og det kjødelige Israels nasjon. Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte det kjødelige Israel hele det gjenoppbygde, jordiske Jerusalem. Men det finnes ikke fnugg av bevis for at Jehova Gud hadde noe å gjøre med kamphandlingene ved den anledning. Hans konge Jesus Kristus, som er innsatt på tronen, hersker ikke i det jordiske Jerusalem, og denne byen er ikke lenger «den store konges by», det vil si Jehovas by. — Matteus 5: 35.
19 Nei, denne byen er den offisielle hovedstaden i et jødisk land som er medlem av De forente nasjoner, og det er ikke dette Jerusalem som er nevnt i Sakarjas profeti. Sakarja sikter derimot til det Jerusalem som vi kan lese om i Brevet til hebreerne. Paulus henvender seg der til de salvede kristne og sier: «Dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler.» (Hebreerne 12: 22) Dette himmelske Jerusalem er Guds messianske rike, som i vår tid er representert på jorden ved en liten gruppe salvede kristne som har håp om å få være medregenter med Jesus Kristus i dette rike. Det er mot dem det forutsagte angrepet vil bli rettet.
20. Hva sa kong Hiskia for å styrke sitt truede folk, og hvilken større konges ord kan Jehovas vitner i vår tid styrke seg med?
20 De behøver likevel ikke å frykte for utfallet av dette angrepet, og det behøver heller ikke den store skare kristne som har et jordisk håp, og som har kommet ut fra alle nasjoner for å delta i den rene tilbedelse sammen med dem. Da de fryktinngytende hærstyrkene til Sankerib, kongen i Assyria, kom mot Jerusalem i kong Hiskias regjeringstid, ble de truede israelittene beroliget av kong Hiskia. Han forklarte situasjonen for dem på denne måten: «Med ham er menneskemakt, men med oss er [Jehova] vår Gud. Han vil hjelpe oss og føre våre kriger.» Og «folket ble styrket ved Juda-kongen Hiskias ord». (2. Krønikebok 32: 8) Når Jehovas vitner i vår tid blir truet av nasjonale hærer i den nåværende verdensordning, kan de styrke seg med lignende ord fra en konge som er større enn Hiskia, nemlig Jesus Kristus.
21. a) Hvorfor vil Jahasiels ord bli husket når angrepet på det himmelske Jerusalem finner sted? b) Hva blir utfallet av den kampen som skal utkjempes?
21 Når den tid kommer, vil de også huske de trosstyrkende ordene som levitten Jahasiel uttalte: «Det er ikke dere som skal kjempe denne gangen. Dere menn fra Juda og Jerusalem skal bare stille dere opp og stå og se på hvordan [Jehova] frelser dere. Vær ikke redde, og mist ikke motet! Dra ut mot dem i morgen! [Jehova] vil være med dere.» (2. Krønikebok 20: 17) Ja, gjennom hele den farefulle tiden vil Jehova være med sitt folk. Deres sikkerhet og beskyttelse vil bero på at han kjemper for dem. Og han vil kjempe! Han vil kjempe ved sin stridende konge Jesus Kristus. Hva blir utfallet av kampen? En total utslettelse av Djevelens synlige organisasjon på jorden. — Åpenbaringen 19: 11—21.
22. a) Hva vil bli det strålende sluttkapittel i ’Boken om Jehovas kriger’, og hva vil Jehova derved skape seg? b) Hva vil de som elsker Jehovas navn, gjøre når han har vunnet sin seier?
22 For et herlig navn Gud kommer til å skape seg ved sin ærefryktinngytende seier i denne «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» — Harmageddon-krigen! (Åpenbaringen 16: 14, 16) Man kan si at et nytt kapittel blir føyd til ’Boken om Jehovas kriger’. Det vil utgjøre en strålende avslutning, en storslagen fullførelse som setter punktum for den nåværende tingenes ordning. Hele boken vil vise at den allmektige Gud aldri har tapt et slag. For en jubel det blir blant dem som elsker Jehovas navn, når de deretter lovpriser ham! Da vil siste vers i Salmenes bok bli oppfylt på en storslagen måte: «Alt som har ånde, skal love [Jehova]. Halleluja!» — Salme 150: 6.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva er folk i vår tid ikke så godt kjent med når det gjelder Bibelens Gud, Jehova?
◻ Hvilken krig utkjempet Abraham, og hvem gav ham seier?
◻ Hva er ’Boken om Jehovas kriger’?
◻ Hva vil bli det siste kapittel i ’Boken om Jehovas kriger’, og hvordan vil det ende?