Rapport fra Rikets forkynnere
Fruktbringende leting etter Bibelens sannhet i Israel
STADIG flere mennesker i Israel innser i likhet med folk i andre land at det ikke står i menneskelig makt å skape varig fred og gi håp for framtiden. De 370 Jehovas vitner i dette vakre, historiske landet går ut med et livgivende håp til dem som søker Gud. (Jesaja 55: 2, 3) Nedenstående rapporter fra Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Tel Aviv viser at Gud belønner dem som søker Bibelens sannhet.
«Forstyrrelsene fra bøllete religiøse fanatikere har stilnet av, og deres tidligere aksjoner for å avbryte møtene våre, fortsetter å slå tilbake på dem selv. Et eldre russisk ektepar som var knyttet til en adventistgruppe, var ikke tilfreds med det de lærte. De så ikke noe tegn til den forfølgelsen som den sanne kristendom skulle bli utsatt for ifølge profetiene. En dag fant de så en gammel, kassert romansk-språklig avis fra 1985 som inneholdt en beskrivelse av de voldsomme pøbelangrepene på Selskapets avdelingskontor og Rikets sal i Tel Aviv. Dette vakte deres interesse, og de reiste til Tel Aviv og gikk omkring i fire timer til de fant de bygningene som var omtalt i avisartikkelen. De satte pris på å få besvart noen av sine spørsmål og overvar også kveldens møte, hvor de til sin glede fikk hilse på noen russisktalende Jehovas vitner. Fra da av har det vært holdt et regelmessig bibelstudium med dem. Jo mer de lærer, jo mer overbevist blir de om at de har funnet det de lette etter — sannheten!
En annen opplevelse gjelder en bror som forkynte for en ung familiefar. Mannen var delvis uenig i det som forkynneren forsøkte å forklare ham, og satte seg derfor ikke nærmere inn i Rikets budskap. Noen år senere ble datteren hans syk, og noen av hans overtroiske venner sa at hennes sykdom antagelig hadde forbindelse med den mezuzah han hadde på dørkarmen. De anbefalte at han skulle la rabbineren undersøke den. Det bestemte han seg så for å gjøre. Samtidig bad han inderlig til Gud om hjelp til å finne sannheten.
Da han var underveis til rabbinerens hus, bestemte han seg plutselig for å gå innom helsesentret og hente noen medisiner. Og hvem støtte han på da han kom dit? Jo, nettopp det vitnet som hadde forkynt for ham noen år tidligere. Vår bror forteller at han ikke hadde hatt noen planer om å gå på helsesentret den kvelden, før han plutselig hadde kommet til å huske på noe han trengte. De to satt og snakket sammen i et par timer den kvelden, og det ble avtalt bibelstudium med den unge mannen. Han begynte å komme på møtene, han gjorde jevne fremskritt, og han meldte seg inn på den teokratiske tjenesteskolen. Det tok ikke så lang tid før han begynte i felttjenesten, og nå er han en døpt bror. Han kom aldri så langt som til rabbinerens hus!»
Disse menneskene er blitt rikt belønnet ved å søke Bibelens sannhet, for de har funnet en skatt som er mer dyrebar enn fint gull. — Ordspråkene 3: 13—18.