Rapport fra Rikets forkynnere

’De fortsatte uten opphold’

HELT siden Jesu Kristi og hans apostlers tid har religiøse ledere gjort seg store anstrengelser for å hindre forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike. Apostlene fikk gjentatte ganger «uttrykkelig befaling» fra de lokale myndigheter i Jerusalem om å «slutte med å tale på grunnlag av Jesu navn». (Apostlenes gjerninger 5: 27, 28, 40) Ikke desto mindre sier den bibelske beretningen at «Guds ord fortsatte så å ha framgang, og tallet på disiplene fortsatte å øke meget sterkt i Jerusalem». — Apostlenes gjerninger 6: 7.

Omkring to tusen år senere finner vi fremdeles religiøse ledere i Israel som prøver å påvirke de lokale myndigheter for å legge hindringer i veien for de sanne kristnes arbeid der i landet. Under press fra ekstremistiske religiøse elementer besluttet lokale myndigheter i Tel Aviv i november 1987 at Jehovas vitner måtte slutte å holde kristne møter i en Rikets sal som er bygd i tilknytning til Selskapet Vakttårnets avdelingskontor. Bestemmelsen trådte i kraft i oktober 1989. I overensstemmelse med dette kom Jehovas vitner sammen i leide lokaler i nærheten i tre år, mens Rikets sal praktisk talt ikke var i bruk.

I mellomtiden ble saken brakt inn for den israelske høyesterett. Statsadvokatens kontor vurderte den argumentasjonen som Jehovas vitner hadde lagt fram, og kom til at det ikke var mulig å forsvare seg mot anken, i betraktning av de religiøse fordommene som åpenbart var inne i bildet. De lokale myndighetene hadde derfor ikke noe annet valg enn å omgjøre sin beslutning, og Jehovas vitner kunne igjen begynne å bruke Rikets sal.

Fikk forkynnelsen av Bibelens sannhet et tilbakeslag i disse årene? Nei, absolutt ikke! Da Rikets sal ble stengt, var det to menigheter i Tel Aviv og en bibelstudiegruppe i byen Lod, som ligger i nærheten. Tre år senere, da Rikets sal ble åpnet igjen, var Jehovas vitner blitt så mange at det nå var fire menigheter der, og en ny bibelstudiegruppe kom sammen i Beer Sheva.

Veksten i Israel begrenser seg ikke til de største språkgruppene, arabisk og hebraisk. Et stort antall mennesker fra det tidligere Sovjetunionen har flyttet dit, så russisktalende Jehovas vitner er nå travelt opptatt med å gjøre disse kjent med det gode budskap. I tre menigheter blir noen av møtene holdt på russisk, og over hundre personer kom nylig sammen på et russiskspråklig stevne.

Fordomsfulle religiøse mennesker kommer utvilsomt til å fortsette sitt korstog mot den sanne tilbedelse. Men Rikets forkynnere fortsetter å etterligne de kristne i det første århundre, som, til tross for motstand, ’uten opphold fortsatte å undervise og forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus, i templet og fra hus til hus’. — Apostlenes gjerninger 5: 42.