Nyheter som gir grunn til ettertanke
«Fader vår . . .»
«Kvinner rundt om i landet [USA] har fortalt trosfeller at det sjenerer dem alltid å høre Gud omtalt i hankjønn (’Fader vår, du som er i himmelen’) under gudstjenester,» melder avisen Minneapolis Star and Tribune. «Kvinnene sier at det får dem til å føle seg som annenklasses mennesker, og at en hankjønnsgud ikke sier dem noe.» Det administrative rådet i den forente metodistkirken i Minneapolis i Minnesota har etter en avstemning anbefalt en liste med alternative uttrykk om Gud som sognebarna kan bruke under bønn og gudstjenester og ved andre kirkelige aktiviteter.
Blant kirkens ’kjønnsnøytrale’ uttrykk er: «Fredens og barmhjertighetens kilde, den urokkelige og kjærlige, vårt livs styrke, . . . universets hjerne, . . . den høye og hellige.» Disse uttrykkene vil bli anbefalt til avløsning av pronomener i hankjønn og hankjønnsord som Herre, Konge og Far.
Det er imidlertid ingen ting som gir oss rett til å forkaste den bibelske bruken av hankjønnsord om Gud. Like før sin død brukte Jesus, Guds enbårne Sønn, spesielt det arameiske ordet Abba, som betyr «Far», da han bad til Jehova Gud. (Markus 14: 36) Apostelen Paulus brukte det samme ordet for å betegne det nære forholdet det er mellom de åndssalvede kristne og deres himmelske Far, Jehova. (Romerne 8: 15; Galaterne 4: 6) Når Jesus lærte sine disipler den gang å be: «Fader vår, du som er i himmelen», bør ikke da alle kristne i dag gjøre det samme? — Matteus 6: 9.
Kirker i gjeld
Etter et kirkemøte i den nederlandske reformerte kirke i det nordlige Transvaal i Sør-Afrika ble det meldt at kirkens 134 menigheter hadde en gjeld på 13 890 000 rand (cirka 43 millioner kroner). En lederartikkel i avisen Beeld stilte spørsmålet: «Ligger ikke feilen av og til hos presten og hos menighetsrådet?» Avisen fortsatte: «Det hender ofte at diakonen kommer regelmessig på husbesøk hver måned for å samle inn penger, mens presten glimrer med sitt fravær og kirkens eldste er en fremmed i sitt eget område. Kan man i slike tilfelle klandre kirkens medlemmer hvis de får inntrykk av at kirken bare er interessert i pengene deres og ikke i deres åndelige velferd?»
Jesus og hans disipler la i motsetning til dette vekt på det å gi åndelige gaver. (Matteus 10: 8) Selv om takknemlige tilhørere ofte kom dem til hjelp ved frivillig å dekke slike grunnleggende behov som mat og husly, bad verken Jesus eller disiplene om å få noen materielle goder. (Lukas 10: 5—9) Som apostelen Paulus sa: «Jeg har aldri vært ute etter sølv eller gull eller klær fra noen.» Han formante isteden sanne tjenere for Gud å «la [sin] livsførsel være fri for kjærlighet til penger». Han gikk fra hus til hus for å ’avlegge vitnesbyrd om anger overfor Gud og tro på vår Herre Jesus’. (Apostlenes gjerninger 20: 20, 21, 33, versene 20 og 21 fra NW; Hebreerne 13: 5, NW) Det var datidens religiøse ledere bibelskribenten Lukas beskrev som «pengekjære». — Lukas 16: 9—15.
Farlig underholdning
Tyske skoleelever i Lahnstein prøvde å komme i kontakt med okkulte krefter bare for moro og få dem til å «skrive» et budskap ved hjelp av et glass som flyttet seg fra bokstav til bokstav. Hva ble resultatet?
«Femtenåringer snakker nervøst om demoner og er redde for å gå alene på badet. Unge mennesker vil sove hos foreldrene sine om natten,» melder den tyske avisen Rhein-Zeitung. Det brøt ut panikk blant mange av dem som «i hysj-hysj møter hadde påkalt demoner og til slutt også ’Lucifer’». En lærer som la merke til hvordan barna reagerte «da ’Lucifer’ angivelig kom i kontakt med dem,» sa at «selv de mest ville og urolige barna ble plutselig helt stille. De var skrekkslagne». Etter denne opplevelsen forbød byens ungdomssenter den slags «leker», og foreldrene ble bedt om ikke å la de skrekkslagne barna være alene.
Ifølge den ovennevnte avisen «skyller den okkulte bølgen inn over film, TV og grammofonplater». Det å eksperimentere med det okkulte for underholdningens skyld gav ikke de tyske skoleelevene i Lahnstein den moro de hadde ventet. Hvorfor ikke? Fordi Djevelen ifølge Bibelen er listig og «villeder hele den bebodde jord». Djevelens virksomhet på jorden blir kalt ’en ve’. Satan og hans «onde åndemakter» (demonene) utgjør en alvorlig åndelig fare, og man bør ikke ha noe med dem å gjøre. — Åpenbaringen 12: 9, 12, NW; Efeserne 6: 11, 12, NW; jevnfør Apostlenes gjerninger 19: 19.