Hva vil det si å være ærlig?
Å VÆRE ærlig vil si å være sannferdig og ikke fare med svik. Ærlighet krever at du er rimelig når du har med andre å gjøre, at du er likefram og hederlig, ikke bedragersk eller villedende. En ærlig person er rettskaffen. Han er alltid pålitelig og vil aldri snyte sine medmennesker. Vi ønsker alle å bli behandlet på en slik måte, ikke sant? Kan ærlighet da noensinne bli avleggs?
De kristne forstår straks av de ovennevnte definisjonene hvorfor alle som hevder at de er sanne tilbedere, må være ærlige. (Johannes 4: 24) De tilber «Jehova, sannhetens Gud». (Salme 31: 6, NW; Titus 1: 2) Det er derfor rimelig at det bare er slike som er «sannferdige», som kan representere ham. — 2. Mosebok 18: 21, NW, referansebibelen, fotnoten.
Ærligheten berører mange sider av vårt liv. Det er derfor forståelig at apostelen Paulus sa: «Vi ønsker å oppføre oss ærlig i alt.» Det innbefatter at vi må være ærlige når vi snakker, når vi arbeider, i familieanliggender og i forretningsavtaler og når det gjelder å innfri ethvert lovlig krav som myndighetene stiller til oss. — Hebreerne 13: 18, NW.
I vår tale
Det finnes mange situasjoner hvor folk ikke snakker sant, og ofte betraktes det som uskyldig og blir godtatt. De oppgir galt antall arbeidstimer, får barna til å fortelle usannheter til besøkende, gir upresise opplysninger til forsikringsagenter og sier at de er syke når de egentlig ikke er det, for å slippe å gå på arbeid, for å nevne noen få.
Vi må av og til uttrykke oss skriftlig. Mennesker som aldri ville lyve muntlig, synes av en eller annen grunn at det blir en annen sak når de skriver selvangivelsen eller en spesifisert tolldeklarasjon. Det at folk snyter på denne måten, er noe alle skattebetalere må betale for. Er det virkelig nestekjærlighet? Er ikke de kristne dessuten forpliktet til å «gi keiseren hva keiserens er»? — Lukas 20: 25; 10: 27; se også Romerne 13: 1, 2, 7, 8.
I vår tale ønsker vi å etterligne «sannhetens Gud» og ikke «løgnens far». (Salme 31: 6, NW; Johannes 8: 44) Folk som er uten skrupler, taler gjerne med to tunger, for å gi et feilaktig bilde av tingene og bedra. Men det å lyve overfor vår neste er ikke å elske ham. Dessuten har ikke løgnere noen framtid. — Efeserne 4: 25; Åpenbaringen 21: 27; 22: 15.
På arbeidet
Det å utføre et ærlig dagsarbeid og få lønn for det er et rimelig krav, og det er et bibelsk krav. (Kolosserne 3: 22—24) Likevel finnes det tusener som stjeler tid fra sin arbeidsgiver ved at de tar lange pauser, kommer sent på arbeid og går tidlig, bruker mye tid på å stelle seg etter at de er kommet på arbeid, benytter firmaets telefon til lange, personlige samtaler uten tillatelse, driver med sine egne saker i arbeidstiden og til og med tar seg en blund av og til. Det at de stjeler tid, øker kostnadene for alle.
Andre former for tyveri på arbeidsplassen kan være å ta materiell og utstyr til personlig bruk. Noen sier at dette bare er for å kompensere dårlige lønninger og bli skuls med en gjerrig arbeidsgiver. Men det å ta noe uten at eieren eller arbeidsgiveren vet om det og har gitt tillatelse til det, er en form for tyveri.
I alle disse situasjonene vil sanne kristne følge dette inspirerte rådet: «Tyven skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.» — Efeserne 4: 28; Apostlenes gjerninger 20: 35.
Men sett at din arbeidsgiver ber deg om å gjøre noe som er uærlig eller ulovlig, og truer med å avskjedige deg hvis du ikke gjør det. Det kan for eksempel være at du blir bedt om å kreve betaling av en kunde for bildeler som aldri er blitt montert på bilen hans, legge billigere og dårligere varer i esker som ellers brukes til dyrere varer, slik at kundene må betale en høyere pris for varene, eller skrive nye, «nedsatte» priser på visse varer når de opprinnelige prisene var de samme eller lavere. Mange ansatte ville betrakte dette som arbeidsgiverens ansvar og ikke de ansattes. Hva har Jehovas vitner gjort når de er blitt stilt overfor en slik situasjon? Daryl J— forteller:
«Mens jeg arbeidet som bestyrer i en kolonialforretning, kontaktet ledelsen meg og bad meg om å øke fortjenestemarginen uten å øke noen av prisene. Jeg fikk disse forslagene for hvordan jeg kunne gjøre det: Angi for høy vekt på visse varer og anføre fingerte kreditnotaer. Det er alminnelig praksis, men det er uærlig.»
Daryl nektet å gjøre dette. (Ordspråkene 20: 23) Noen få uker senere ble han avskjediget. Var det uforstandig av ham å utsette sin familie for de følgene det kunne få at han mistet jobben? Angret han på at han hadde vært ærlig? Nei, for da et annet av Jehovas vitner hørte hva som hadde skjedd, skaffet han ham arbeid. Daryl sier: «I løpet av tre—fire uker var jeg igjen i stand til å forsørge meg selv og min familie på ærlig vis. Jeg betrakter det som et privilegium å bli velsignet av Jehova for å ha bevart min ulastelighet overfor ham.»
På den annen side kan det hende at du får en jobb fordi du er ærlig. En agent for et kjent internasjonalt forsikringsselskap anbefalte eieren av en forretning i sentrum av Toronto i Canada å ansette Jehovas vitner for å løse sitt problem med at de ansatte stjal. Agenten forklarte: ’Da jeg var i en annen by og fikk opplæring i forsikringsbransjen, fikk jeg vite at det var en stor varehuskjede blant selskapets kunder som bare ansatte Jehovas vitner til å fylle på varer i reolene om kvelden. De hadde hatt dårlige erfaringer med andre arbeidere, men ingenting var blitt borte etter at de hadde gitt nøklene til vitnene, slik at de kunne komme inn etter stengetid og fylle på varer.’
Ærlighet i andre situasjoner
En som låner penger, gir ofte på det tidspunkt han låner pengene, inntrykk av å være ydmyk og respektfull, og han er takknemlig for hjelpen og forsikrer at han skal betale tilbake lånet. Men når tiden er inne til å gjøre det, forandrer noen lånere fullstendig personlighet. De blir sinte og inntar en fiendtlig holdning. De klager over at långiveren er ubarmhjertig, og at han plager dem for å få dem til å tilbakebetale lånet. I lånerens øyne er den sjenerøse långiveren blitt forvandlet til et monster. Men Bibelen sier at den som ’låner og ikke betaler tilbake, er ugudelig’. (Salme 37: 21; Romerne 13: 8) Dette er spesielt tilfellet når låneren ikke engang forsøker å betale tilbake beskjedne beløp for å vise sin godvilje, og kanskje ikke engang forsøker å snakke med långiveren.
Det er mange situasjoner i familielivet hvor det kreves at man viser ærlighet. Familiens overhode bør være sannferdig overfor sin kone i forbindelse med sin inntekt og i økonomiske spørsmål. Hans kone bør være ærlig overfor ham med hensyn til hvordan hun bruker familiens midler. Begge må være trofaste, og deres seksuelle interesser må bare omfatte den annen part. Barna må være sannferdige og lydige når det gjelder hvem de omgås, og hva slags underholdning de velger, og rette seg etter det foreldrene sier. — Efeserne 5: 33; 6: 1—3.
Det burde være tydelig etter alt som er blitt nevnt her, at en oppriktig kristen må «avstå fra urettferdighet» — de onde gjerningene og dårlige fruktene som følger med uærlighet, løgn og bedrag og moralsk forderv. — 2. Timoteus 2: 19, EN; Romerne 2: 21—24.
Goder og velsignelser
Når en er ærlig, rimelig, likefram og sannferdig overfor andre, oppstår det en atmosfære av tillit som fører til sunne holdninger og et sunt forhold til andre. Ærlighet skaper også en tillitsfull atmosfære, så man slipper å bruke tid og krefter på å innta en forsvarsposisjon overfor andre på grunn av mistenksomhet, tvil og frykt. — Jevnfør Jesaja 35: 8—10.
Ærlighet bidrar til at vi har en god samvittighet, noe som er viktig hvis vi skal kunne «yte den levende Gud hellig tjeneste» på en antagelig måte. (Hebreerne 9: 14, NW; 1. Timoteus 1: 19) Det gir fred i sinnet og fører til at en sover godt. Du kan møte andre uten å føle deg pinlig berørt. Når en er ærlig, behøver en ikke å være redd for å bli knepet i å gjøre noe som er galt. På den måten bevarer en sin verdighet og selvrespekt. Hvordan kan dette noen gang bli avleggs eller upraktisk?
Det at vi er ærlige, bringer allerede nå både oss selv og andre mange goder og velsignelser. Men vi bør først og fremst ønske å være ærlige fordi vi elsker vår Far, Jehova, og ikke bare fordi ærlighet varer lengst, eller fordi det forlanges at vi skal være ærlige. Vi ønsker å bevare vårt dyrebare forhold til Jehova og oppnå hans godkjennelse. Vi ønsker også å være ærlige fordi vi derved gir uttrykk for nestekjærlighet. Det å være en sann kristen vil derfor kort sagt si å være ærlig. — Matteus 22: 36—39.
Salmisten sier: «[Jehova], hvem kan gjeste ditt telt, hvem får bo på ditt hellige fjell? Den som gjør rett og er hel i sin ferd og ærlig i tanke og tale, som . . . ikke gjør ondt mot sin neste.» (Salme 15: 1—3) Når Jehova med rette gjør ende på den nåværende, urettferdige ordning, og når «Guds bolig er hos menneskene», da vil vi som hans tilbedere være blant dem som får del i evige velsignelser som hans «gjester», hvis vi har en ærlig livsførsel. — Åpenbaringen 21: 1—5.
[Ramme på side 5]
Hvordan reagerer du når din ærlighet blir satt på prøve?
Den verden vi lever i, setter vår overbevisning og vår beslutning om å gjøre det som er rett, på prøve. Det legges vekt på å sette seg selv først, selv om det skjer på andres bekostning.
Mener du oppriktig at ærlighet fremdeles varer lengst? Er din overbevisning sterk nok til at du vil fortsette å være ærlig også når din ærlighet blir satt på prøve? Hva ville du for eksempel gjøre hvis
◻ du etter å ha vært arbeidsløs i mange måneder finner en stor pengesum som kunne dekke regningene dine og gi deg penger som du kunne spare?
◻ det å fuske under en viktig prøve på skolen var den eneste måten du kunne få den karakteren på som ville avgjøre din økonomiske framtid?
◻ du måtte «justere» dataene fra forskningen din for at din avhandling kunne bli offentliggjort, og du kunne bli anerkjent som vitenskapsmann?
◻ du er på ferie i utlandet og kjøper en kostbar ting til en svært fordelaktig pris, men må betale en høy tollavgift når den skal fortolles på grensen?
[Ramme på side 6]
Ærlighet er ikke blitt avleggs
Bryr folk seg fremdeles om sine medmennesker? Ja, de gjør det, selv om ærlige handlinger tydeligvis er godt nyhetsstoff og avisene skriver om dem som om de var unntakene.
Politiet i Fort Wayne i Indiana i USA forsøkte å friste tyver ved å plassere et kostbart fjernsynsapparat i en ulåst bil. De holdt øye med bilen i flere uker for å se hva som ville skje. «Det vi fikk se, var at folk gikk forbi bilen, kikket inn og oppdaget fjernsynsapparatet, åpnet døren, trykket ned den knappen som låser døren, smelte døren igjen og gikk videre.» Ved å gjøre dette viste de at de var ærlige.
Overskrifter i kanadiske aviser forteller om tapte penger som er blitt levert tilbake til eieren på grunn av den gagnlige virkning Bibelen har på mennesker:
«Barmhjertige samaritaner redder ferien.» — The Windsor Star
«Ærlige Pat leverer tilbake 421 dollar.» — The Spectator
«Kjøpmann får tilbake 983 dollar og troen på menneskene.» — The Toronto Star
I disse tilfellene var det Jehovas vitner som leverte tilbake de pengene de hadde funnet. I det første tilfellet fant to unge vitner som forkynte fra hus til hus, en portemoné og leverte den tilbake til eieren. Hun sa: «Jeg tror de guttene må være to av en million. . . . Det gir deg virkelig tilbake troen på menneskene.» Ettersom hun var utenbys fra, ville det ha vært lett for ungdommene å ha beholdt pengene, men de sa: «Det var ingenting. Vi gjorde bare noe godt for en annen.»
Den andre rapporten hadde også med en reisende å gjøre. «Men den ærlige finneren lot seg ikke friste,» meldte avisen. Finneren fortalte at han var et av Jehovas vitner, «og vi tror på ærlighet».
Den personen som hadde mistet pengene i det tredje tilfellet, «innrømmet at han nesten hadde mistet troen på menneskene». Mannen til det Jehovas vitne som fant den brune papirposen med pengene, fortalte en journalist at det å la seg lede av Bibelen var nøkkelen: «Det gjorde det lett for min kone» å levere pengene tilbake.
I et annet tilfelle fant to vitner som arbeidet fra hus til hus, en lønningskonvolutt. Da de tok den med til den lokale politistasjonen, sa den vakthavende overkonstabelen at ingen hadde meldt fra om tap av penger. Et av vitnene foreslo at de skulle opplyse om funnet over den lokale radiostasjonen. Politimannen så forbløffet ut. Han sa: «Dere gjør dere store anstrengelser for å få levert tilbake disse pengene. Hvilken religion tilhører dere?» Da vitnet svarte, sa overkonstabelen: «Jeg tenkte meg det, for dere er de eneste som er ærlige nok til å gjøre dere slike anstrengelser.»
Et Jehovas vitne som gikk fra hus-til-hus, ble bedt om å gjøre noe høyst uvanlig. Mannen i huset og hans kone var nokså syke, men de måtte få ordnet noe i banken den dagen. De spurte vitnet om han ville gjøre det. Det ville han gjerne, og de gav ham 2000 dollar som han skulle ta med til banken. Da han kom tilbake fra banken, kunne han ikke la være å spørre: «Hvordan torde dere stole på meg uten engang å kjenne meg?» De svarte: «Vi og andre vet at Jehovas vitner er de eneste som man kan stole på.»
Selv om det helt sikkert finnes ærlige mennesker i alle land i tillegg til Jehovas vitner, ser det ut til at det er så få av dem at de gjør seg spesielt bemerket. Hvor takknemlige vi kan være for at det Bibelen sier om ærlighet, er nyttig og gagnlig!