Hva er hensikten med profetiene?
DE SOM hevder at grunnlaget for deres forskjellige former for tilbedelse er åpenbaringer fra overmenneskelige kilder, erkjenner også at det finnes både gode og onde overnaturlige krefter. Dette reiser spørsmålene: Er deres former for tilbedelse blitt åpenbart fra en god kilde? Eller har de en ond kilde? Hvilken er inspirert av den sanne Gud?
Den første religion
Man erkjenner at menneskeheten er én familie, og det stemmer med Bibelens beretning om det første menneskepar, Adam og Eva. Jehova, Skaperen, gav seg til kjenne for dem. Han åpenbarte deres rolle i hans hensikt og hvilket forhold de egentlig stod i til ham. Han lot Adam bli hans første profet ved å gi ham ansvaret for å overbringe guddommelige åpenbaringer til sin kone og med tiden til deres avkom, det vil si hele menneskeheten. — 1. Mosebok 1: 27—30; 2: 15—17.
Dette var den eneste religion, den eneste form for tilbedelse som ble åpenbart av Jehova Gud. Menneskene utøvde den ved å være lydige mot Gud og rette seg etter hans vilje. Det var ikke nødvendig med noen ritualer, offer, helligdommer eller orakler.
Falsk religion oppstår
Den første «åpenbaring» som var i konflikt med Guds åpenbaringer, kom fra en engel som ønsket å bli tilbedt. Han la fram et alternativ til den sanne religion og lokket Adam og Eva til å gjøre opprør mot sin Skaper sammen med ham. Dermed ble han Satan, Jehovas motstander. Ved sin «profeti» forespeilte han dem muligheten til å bli uavhengig av Gud og til selv å bestemme hva som var godt, og hva som var ondt. Men isteden ble de slaver av Satan og av synden, som medførte døden. — 1. Mosebok 3: 1—19; Matteus 4: 8—10; Romerne 5: 12.
Satan fikk senere med seg andre opprørske engler, demoner. De pønsket uten tvil ut falske religiøse forestillinger som har bidratt til å forderve menneskeheten. På den tid da Enosj, som var sønnesønn av Adam, levde, «begynte de å påkalle [Jehovas] navn». Ifølge Targum of Palestine ble dette gjort på en blasfemisk måte som en del av avgudsdyrkelsen på den tiden. — 1. Mosebok 4: 26; 6: 1—8; 1. Peter 3: 19, 20; 2. Peter 2: 1—4.
Da vannflommen kom på Noahs tid, ble falsk religion fjernet. Det var bare den sanne form for tilbedelse, som ble utøvd av Jehovas profet Noah, igjen. (1. Mosebok 6: 5—9, 13; 7: 23; 2. Peter 2: 5) Men demonene ble ikke tilintetgjort. De begynte på nytt å komme med falske profetier og lansere falske religiøse forestillinger. De fikk Noahs etterkommere til å vekke Jehovas mishag ved å bygge byen Babel som senter for falsk tilbedelse. Men Gud forvirret språket deres og «spredte . . . dem ut over hele jorden». — 1. Mosebok 11: 1—9.
Hva forteller alt dette oss? Jo, at vi alle stammer fra Noah og Adam. Alle kulturer har derfor felles opprinnelse og har beholdt et visst gudsbegrep som en rest fra Noahs tid. Men dette fundamentale begrepet er blitt fordervet av falske religiøse oppfatninger som har gått i arv fra de forfedrene som ble spredt fra Babel (senere gjenoppbygd som Babylon) ut over hele jorden. Disse oppfatningene går igjen i alminnelige overtroiske forestillinger om de dødes ånder, i fedredyrkelse, stjernetyding, spåing ved hjelp av okkultisme og utøvelse av trolldom. — Daniel 2: 1, 2.
Hensikten med profetiene
Betyr så dette at vår tids religioner bare er basert på forestillinger som har gått i arv fra gammel tid? Nei. Satan og demonene kommer fremdeles med falske profetier for å bedra og splitte menneskeheten, gjøre de sanne åpenbaringene om Gud uklare og danne falske forestillinger og religioner. (1. Timoteus 4: 1; 1. Johannes 4: 1—3; Åpenbaringen 16: 13—16, NW) Bibelen sier: «Det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det opptre vranglærere blant dere. De skal lure inn vranglære som fører til undergang.» — 2. Peter 2: 1.
Jehova har på den annen side bevart den sanne religion, som ble gitt i Edens hage. Han har kommet med ytterligere opplysninger for at vi skal få vite mer om ham og det ansvar vi har i forbindelse med gjennomføringen av hans hensikt. Sanne profetier gjør altså kjent sannheten om Gud, om hans vilje og om hans moralnormer. De klargjør menneskenes forhold til ham, for at de igjen skal kunne bli brakt i harmoni med hans hensikt, med det resultat at den blir fullstendig gjennomført. — Jesaja 1: 18—20; 2: 1—5; 55: 8—11.
Ved begynnelsen av menneskenes opprør uttalte Jehova en profeti som gav Adam og Evas etterkommere et håp. Han åpenbarte at det skulle komme en befrier, en «ætt», som skulle tilintetgjøre Satan og hans avkom. (1. Mosebok 3: 15) Senere profetier hjalp en til å forstå hvem denne lovte «ætt», Guds «salvede», var, og åpenbarte at han skulle spille en avgjørende rolle i gjennomføringen av Guds hensikter. — Salme 2: 2; 45: 8; Jesaja 61: 1.
Et av de viktigste formålene med profetiene var altså at de skulle gjøre kjent Guds hensikter og hvem som er den «salvede», «Kristus», som profetiene skulle bli oppfylt gjennom. Ettersom det viste seg at det var Jesus som var denne utvalgte, sa Jehovas engel: «’Gud skal du tilbe!’ — Jesu vitnesbyrd [det å avlegge vitnesbyrd om Jesus, NW] er Ånden som er i profetordet.» (Åpenbaringen 19: 10) Denne uttalelsen uttrykker klart to kjensgjerninger. For det første vil ingen som kommer med en sann profeti, kreve å bli tilbedt, for i den sanne tilbedelse er det bare Jehova Gud som blir tilbedt. (Matteus 4: 10; Johannes 4: 23, 24) For det andre må det grunnleggende formålet med alle sanne profetier være å åpenbare begivenheter og fakta angående Jesus. Jehova har gitt ham en nøkkelstilling når det gjelder gjennomføringen av sin hensikt, som går ut på at Hans navn skal bli helliggjort og jorden skal bli ført tilbake til sin rette plass i Hans tingenes ordning. — Johannes 14: 6; Kolosserne 1: 19, 20.
De inspirerte budskapene fra Gud pekte derfor hovedsakelig fram mot Jesus. Hele ånden, formålet eller hensikten, med slike sanne profetier var å vitne om ham. Det at profetiene ble oppfylt på Jesus, viser dessuten at de alle er sanne. Det er derfor Bibelen sier at «sannheten kom ved Jesus Kristus». «For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham.» — Johannes 1: 17; 2. Korinter 1: 20; Apostlenes gjerninger 10: 43; 28: 23.
Hvorfor til israelittene?
Jehova begynte å «avlegge vitnesbyrd om Jesus» ved sin profeti om den lovte «ætt». Han åpenbarte senere ’ættens’ jordiske slektslinje, nemlig gjennom Noah, Sem, Abraham, Isak (ikke Ismael) og Jakob. Disse mennene forble lojale mot den sanne religion. De viste at de var trofaste profeter for Jehova, mens alle nasjonene var fordervet fordi de dyrket falske guder. (1. Mosebok 6: 9; 22: 15—18; Hebreerne 11: 8—10, 16) Slektslinjen fortsatte gjennom disse mennenes etterkommere — Israels nasjon og særlig slektslinjen til David, Israels fremste konge. — 2. Samuelsbok 7: 12—16.
Jehova viste hva som var grunnen til at han valgte Israel, da han sa: «Det [var] ikke fordi dere var større enn alle andre folk . . . Nei, [Jehova] . . . ville holde den ed han hadde sverget deres fedre», Abraham, Isak og Jakob. (5. Mosebok 7: 6—8; 29: 13) Det er innlysende at bare én nasjon kunne framskaffe den slektslinjen som den lovte «ætt» skulle komme i. Men den sanne religion var ikke bare for israelittene. Selv om andre nasjoner ikke fikk sanne åpenbaringer, kunne enkeltpersoner fra andre nasjoner slutte seg til israelittene i deres tilbedelse, og noen av dem kom også med i ’ættens’ slektslinje. (4. Mosebok 9: 14; Rut 4: 10—22; Matteus 1: 5, 6) Hvis Jehova hadde gitt de forskjellige nasjonene og rasene hver sine åpenbaringer, ville det bare ha skapt større religiøs splittelse. Men det er Jehovas vilje å gjenforene menneskeheten i én tilbedelse. — 1. Mosebok 22: 18; Efeserne 1: 8—10; 2: 11—16.
Gud stiller like krav til alle raser. Ettersom han ikke forandrer sine moralnormer og hensikter, viser den måten han handlet med Israel på, hvordan han vil handle i lignende situasjoner på et hvilket som helst tidspunkt. (Malaki 3: 6) Israel tjente derfor som et mønster for alle nasjoner. Gjennom Israel viste Gud hvilke goder den sanne tilbedelse medfører, og hvilken dårskap det er å dyrke falske guder. Når israelittene var trofaste mot ham, beskyttet han dem og velsignet dem. Når de vendte seg til andre nasjoners falske guder, ble de undertrykt av disse nasjonene, akkurat som Jehova hadde sagt. — 5. Mosebok 30: 15—20; Daniel 9: 2—14.
Israel tjente også som et profetisk forbilde, og David ble et profetisk forbilde på Jesus, som arvet pakten om Riket, som Gud hadde inngått med David. (1. Krønikebok 17: 11, 14; Lukas 1: 32) Moseloven med dens offer og presteskap var et forbilde på Jesu offer og pekte fram mot hans himmelske rike og hans prestetjeneste. Moseloven ble dermed en ’oppdrager som ledet til Kristus’. — Galaterne 3: 19, 24, NW; Apostlenes gjerninger 2: 25—36; Hebreerne 10: 1—10; Åpenbaringen 20: 4—6.
Boken med de sanne profetier
Disse livsviktige opplysningene kunne ikke ha blitt bevart nøyaktig ved muntlig overlevering eller særskilte åpenbaringer til forskjellige nasjoner. Den beste måten å bevare disse opplysningene på og overbringe dem til alle nasjoner er ved hjelp av det skrevne ord. Og Bibelen er dette skrevne ord. Det er bare den som inneholder Guds inspirerte åpenbaringer og bevarer den historiske og profetiske beretning om hvordan han har handlet med menneskene. Det er bare den som viser at det er Jesus Kristus som er Guds middel til frelse, og som inneholder de avsluttende profetiene om hvordan han skal fullføre sitt messianske oppdrag. Dette er altså Guds fullstendige, inspirerte skrevne Ord. — Romerne 15: 4; 1. Korinter 10: 11; 2. Peter 1: 20, 21.
De som har introdusert nye «profetier», religioner og sekter siden Bibelen ble fullført, kan ikke ha gjort det under Guds inspirasjon. Det ble ikke gitt sanne profetier for å åpenbare nye religioner. Sanne profetier holdt den ene sanne religion i hevd og gjorde kjent den framtidige gjennomføringen av Jehovas hensikt. Oppfyllelsen av dem er et bevis for at han er en uforlignelig Gud med større makt enn noen annen, og at det bare er han som kan forutsi begivenheter flere hundre år i forveien og få dem til å finne sted akkurat slik han har sagt. — Jesaja 41: 21—26; 46: 9—11.
De som ønsker å sette seg inn i de sanne profetiene og utøve den sanne religion, må altså vende seg til Bibelen. Den er Guds profetiske bok og inneholder hele hans budskap til menneskeheten. — 2. Timoteus 3: 16, 17, EN.
[Bilder på side 7]
Den lovte ’ætts’ slektslinje
Noah
Sem
Abraham
Isak
Jakob
David
Jesus