Guds visdom — ser du den?
SE FOR deg slottet til en konge i fortiden. Kongen sitter på en praktfull trone og utøver sin myndighet iført sitt kongelige skrud. Han er ikke bare berømt for sin rikdom, men også for sin visdom. Det kongelige hoff er fullkomment organisert. Denne storslåtte scenen tar nesten pusten fra deg. Hvem er denne kongen? Det er kong Salomo! — 1. Kongebok 10: 1—9, 18—20.
Lytt så til hva han som er kjent som den store Lærer, Jesus Kristus, sier: «Hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De arbeider ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.» — Matteus 6: 28, 29.
Hva mente Jesus med dette? Han advarte tydeligvis mot å bli materialistisk, men kan det han sier om Salomo, oppfattes bokstavelig? Husk at Jesus brukte virkelighetstro illustrasjoner. Selv om Salomos arkitekter og håndverkere var dyktige, kunne de ikke lage noe som kunne sammenlignes med konstruksjonen, symmetrien og de fint avstemte fargene til «liljene på marken» i sine naturlige omgivelser.
Jehovas visdom kommer til uttrykk
Selv en overfladisk undersøkelse av en blomst vil overbevise deg om riktigheten av Jesu uttalelse. Vi vet ikke hva slags lilje Jesus hadde i tankene, men blomster finnes i rikelige mengder praktisk talt over hele jorden. Ta en hvilken som helst blomst, en lilje, en rose eller en orkidé, og gransk den nøye. For noen nydelige fargetoner og for en komplisert oppbygning! Begerbladene, kronbladene og de andre delene av blomsten er perfekt tilpasset hverandre. Kan du se det tause, men tydelige bevis for at en stor Konstruktør med ubegrenset visdom og fantasi står bak disse vakre mesterverk? Blomstenes skjønnhet er ikke bare en fryd for øyet. Vi kan også kjenne den velluktende blomsterduften i den luften vi puster i.
Paulus la merke til at Jehova Guds «usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, fordi de blir oppfattet ut fra de ting som er skapt». (Romerne 1: 20, NW) Men Gud skapte mer enn blomster til å dekke jorden. Han skapte også utallige busker og trær, som alle er både nyttige og vakre. Hvis du hadde mulighet til å avlegge et besøk i Humboldt nasjonalpark i California i USA, ville du kunne se en kjempegran som man tror er verdens høyeste tre. Hvis du kunne stå og se opp mot toppen av det omkring 110 meter høye treet, ville du ikke da i stillhet prise Ham som visste hvordan han skulle lage et slikt tre?
Dyrenes instinktive visdom
Både på landjorden og i havet finnes mange små og store dyr, som vitner om Guds visdom. Alle tjener tydeligvis den hensikt som Skaperen har bestemt. Den vise kong Salomo gav følgende råd: «Gå til mauren, du late, se på dens strev og bli vis!» (Ordspråkene 6: 6) De som har iakttatt mauren, undrer seg over dens evne til å organisere. Maurene er ikke eremitter; de lever i samfunn. Noen er jordbrukere og samler frø. I tropene er noen maur travelt opptatt med å skjære ut små bladstykker som de bærer til tuen sin. Hvordan vet de at de skal gjøre dette? Ifølge Agur, som skrev deler av den bibelske boken Ordspråkene, er maurene «instinktivt vise». Hvem skapte dem med en slik visdom? Jehova Gud, himmelens og jordens Skaper. — Ordspråkene 30: 24, 25, NW.
Ja, dyrene er instinktivt vise. Det kommer tydelig til uttrykk når fuglene trekker. Du har kanskje hørt om svalene i San Juan Capistrano i California. Til en bestemt tid hvert år flyr de tusener av kilometer fra overvintringsstedet i Sør-Amerika til et bestemmelsessted i San Juan Capistrano. Drevet av sitt instinkt kommer de med usvikelig sikkerhet tilbake hvert år til det samme stedet til samme tid i mars.
Salmisten sier angående havet: «[Jehova], hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt. Der er havet, så stort og vidt, med et mylder som ingen kan telle.» (Salme 104: 24, 25) Alle skapninger i havet, fra de små ørekytene til de store hvalene, vitner om guddommelig visdom, både når det gjelder deres oppbygning og de oppgaver de har.
Gud skapte mennesket som selve kronen på verket. Det handlet ikke etter innebygd eller instinktiv visdom. Mennesket hadde på mange måter mulighet til å bli som Gud. Hvor sant er det ikke at det ble skapt på «skremmende, underfull vis»! Selv om vi ikke er forskere i medisin, kan vi lese om de resultater slike vitenskapsmenn kommer til, og trekke den samme slutning som salmisten, som skrev under inspirasjon. Skaperens gjerninger slik de kommer til uttrykk i menneskekroppen, er virkelig underfulle. — Salme 139: 14.
Jehovas himmelske visdom
Salme 19: 2 sier at «himmelen forkynner Guds herlighet». Hvor sant er ikke det! Salmisten David hadde ikke teleskoper eller elektroniske instrumenter, men han viste ærbødig verdsettelse av det han kunne se. I dag vet de fleste mye mer om vårt solsystem og vår galakse, Melkeveien, enn David gjorde. De vet også at det er utallige andre galakser i det uendelige verdensrommet. Hva føler du når du betrakter dette uttrykk for den store og uforlignelige Konstruktørs visdom? Kan du si med ærbødighet: ’Jehova «gjør storverk som ingen kan granske, og under som ingen kan telle»’? Det bør du gjøre. — Job 9: 10.
I de milliarder av år som er gått, har Jehova vært opptatt i sin skapergjerning. Først skapte han sin enbårne Sønn og deretter de andre åndeskapningene. Videre skapte han det materielle univers. Overalt hersket fred og orden. Guds englesønner jublet av verdsettelse og ropte av fryd da jorden ble grunnlagt. (Job 38: 4—7) Mannen og kvinnen ble skapt og satt i en fullkommen hage. Men så skjedde det noe forferdelig. En stemme, tilsynelatende uten opphav, snakket gjennom en slange og baktalte Skaperen. Stemmen beskyldte Jehova for å misbruke sitt overherredømme, og den kalte Gud for en løgner. Stemmens opphavsmann ble derfor gitt lite tiltalende navn som identifiserer ham, for eksempel Djevelen, Slangen og Satan. Hva ville nå den allvise Gud gjøre? Hva kunne han gjøre? Han måtte åpenbare en ny dimensjon av sin visdom, noe som ville stille det som allerede overgikk Salomos herlighet, i skyggen. — 1. Mosebok 3: 1—5.
[Uthevet tekst på side 4]
Alle skapninger, fra de små ørekytene til de store hvalene, vitner om Guds visdom, både når det gjelder deres oppbygning og de oppgaver de har