Salomos visdom
HVEM har ikke hørt om Salomos visdom! Den er like kjent som Jobs tålmodighet. Ønsker du at du var like vis som Salomo var? Tror du det er umulig å bli det? Det er det slett ikke. Ved å følge den samme framgangsmåte som han fulgte, kan du virkelig løse dine problemer på samme vise måte som Salomo.
Guds Ord, Bibelen, inneholder mange beretninger som vitner om Salomos visdom. En av de første er beretningen om to kvinner som hadde hvert sitt barn. Det ene barnet døde, og begge kvinnene påsto nå at det var hennes barn som var i live, og at det døde barnet tilhørte den andre. Hvordan avgjorde Salomo hvem som talte sant? Han visste hvordan en mor føler for sitt barn, og han ga derfor befaling til at det levende barn skulle hogges i to stykker, slik at hver kvinne kunne få sin halvdel. Den måten disse kvinnene reagerte på overfor dette forslaget, viste hvem som var mor til barnet. — 1 Kong. 3: 16—28.
Det var også nødvendig for Salomo å legge stor visdom for dagen for på en effektiv måte å kunne organisere sitt store byggeprogram, som ikke bare innbefattet organiseringen av omkring 183 000 arbeidere, men også en omfattende virksomhet i forbindelse med smelting av kobber. Han blir derfor også omtalt som ’kobberkongen’. Salomos innvielse av Jehovas tempel vitner også om hans visdom. Ved denne anledning hjalp den ham til å planlegge tingene i stor målestokk, noe han viste ved å ofre 22 000 stykker storfe og 120 000 stykker småfe, ved å ha et velutdannet kjempeorkester med kor og ved sin velformede og meningsfylte bønn. — 1 Kong. 5: 1—8: 66; 2 Krøn. 2: 1—7: 11.
Angående Salomos visdom sier Bibelen: «Salomos visdom var større enn alle Østens barns visdom . . . Han var visere enn alle mennesker . . . Han laget tre tusen ordspråk, og hans sanger var et tusen og fem,» og den fremste av dem alle er Høysangen. Han var også en autoritet i naturhistorie og i plante og dyreliv. Folk kom langveis fra for å høre hans visdom. — 1 Kong. 4: 29—34.
Predikerens bok, som er skrevet av Salomo, er fylt med hans vise uttalelser. Han beskriver hvordan menneskene på grunn av sin korte levetid befinner seg i en ulykkelig tilstand, og hvordan alt de beskjeftiger seg med, derfor bare er tomhet. Noen av hans vise uttalelser i denne boken er at alt har sin tid («En tid er det satt for hvert foretagende under himmelen»), at det er bedre å være to enn en, at visdom og kunnskap er et vern akkurat som penger er det, at et menneske er bevisstløst når det dør, og ikke har noe fortrinn framfor dyrene, og som det viktigste av alt, at menneskene er forpliktet til å frykte Gud og holde hans bud. — Pred. 3: 1; 4: 9; 7: 12; 3: 19; 12: 13.
Ordspråksboken inneholder enda flere eksempler på Salomos visdom. I denne boken viser han for det første hvorfor det er så ønskverdig å ha visdom. Det er fordi den betyr fred, lykke og et langt liv. (3: 13—18) Ved å være vise kan ydmyke mennesker i virkeligheten til og med opphøye Skaperen og gjøre ham lykkelig: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!» (27: 11) Gjennom hele boken, omkring 15 ganger, legger han vekt på det å frykte Jehova, og i Ordspråkene 9: 10 viser han at det nettopp er dette som er «begynnelsen til visdom».
Følgende er bare et lite utvalg av de mange visdomsord denne boken inneholder:
«Bevar ditt hjerte framfor alt det som bevares; for livet utgår fra det.» «Det er [Jehovas] velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til.» «Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.» «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis.» «Mildt svar stiller harme.» «Forut for undergang går overmot.» «Den som er sen til vrede, er bedre enn en mektig mann.» «Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.» «Kjøp sannhet og selg den ikke.» «Ros deg ikke av den dag i morgen, for du vet ikke hva dagen vil føde!» «De sår man blir tildelt av en som elsker en, er trofaste.» «Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til [Jehova], han blir berget.» — Ordspr. 4: 23; 10: 22; 11: 25; 13: 20; 15: 1; 16: 18, 32, NW; 18: 13; 23: 23; 27: 1, 6, NW; 29: 25.
Hvor fikk kong Salomo en slik visdom fra? Han fikk den fra sin Skaper, Jehova Gud, som svar på en bønn: «[Jehova] min Gud, . . . jeg er bare en ungdom og vet ikke hvorledes jeg skal bære meg at i ett og alt. . . . Så gi da din tjener et hørsomt [lydig, NW] hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt.» Ja, fordi Salomo allerede som ung mann forsto hvilket behov han hadde for visdom, og henvendte seg til den rette kilden for å få den, ble han virkelig vis. — 1 Kong. 3: 7—9.
Det var imidlertid bare så lenge Salomo bevarte et «lydig hjerte», at han var vis. På sine gamle dager mistet Salomo sin visdom fordi han ikke ga akt på Guds uttrykkelige befalinger til sine tjenere om at de ikke skulle gifte seg med hedningene, og for kongenes vedkommende at de ikke skulle ta seg mange hustruer. Da Salomo overtrådte Guds påbud, handlet han i strid med sin egen formaning: «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier!» Som følge av dette ble Salomo en dåre, og han døde uten å ha Guds gunst. (Ordspr. 3: 5, 6; 5 Mos. 7: 3, 4; 17: 14—18) Vi bør derfor følge det gode eksempel Salomo satte mens han var vis, og vokte oss for å følge det dårlige eksempel han satte da han ble en dåre.
Du er kanskje ikke en så skarp iakttager av livet som Salomo var, og kanskje heller ikke en så effektiv organisator som han, men du kan likevel øse av den samme kilden til visdom som han øste av, og således legge for dagen en visdom som langt overgår menneskenes visdom. I likhet med Salomo kan du be Gud gi deg visdom. «Dersom noen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.» — Jak. 1: 5.
Men dette er ikke alt. Moses sa til israelittene: «Jeg har lært eder lover og bud, således som [Jehova] min Gud bød meg, . . . I [skal] da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder.» — 5 Mos. 4: 5, 6.
Ja, for å oppnå den samme visdom som Salomo hadde, må du vende deg til Gud og hans Ord og med et «lydig hjerte» ta vare på det du lærer, og handle i overensstemmelse med hans vilje.