Bør du feire jul?

VED hjelp av to brev som vi tenker oss blir vekslet mellom en japaner og hans venn i England, skal vi her belyse likheten og ulikheten mellom den østerlandske og den vesterlandske måten å feire jul på. Opplysningene vil hjelpe deg til å besvare spørsmålet: Bør jeg feire jul?

Kjære David!

Nå begynner det igjen. Kjøpmennene leder folk i likhet med prestene. Julenissen er seremonimester. Juletreet er symbolet på høytiden. Og julekaker og leketøy legges fram til salg. Kjøpmennene driver en religiøs propaganda for julen i Japan. Den misjon de har drevet, har vært svært vellykket de siste 30—40 årene. Et stort antall japanere har gått over til denne «religionen» — i hvert fall for et par dager i året!

Dette har pirret min nysgjerrighet. Jeg har ofte lurt på hvorfor så mange japanere, som i alt vesentlig er ikke-kristne, vil feire en «kristen» høytid. Når begynte japanerne å feire jul i så stor utstrekning som nå? Hva ligger bak alt dette?

Da jeg undersøkte opprinnelsen til den japanske julen, fikk jeg rede på denne interessante historien. Sōseki Natsume, en stor forfatter som levde i Meiji-perioden (1868—1912), sendte et julekort fra England til Shiki Masaoka, en berømt dikter, og beskrev den fascinerende julestemningen i London ved slutten av år 1900. Shiki skrev også en haiku, den korteste japanske diktform, om et lite kapell en juledag. Julen var etter alt å dømme fortsatt en nyhet i Japan ved århundreskiftet. Nøyaktig når feiret egentlig japanerne sin første jul?

Det vil kanskje være av interesse for deg å vite at enkelte autoriteter hevder at julen ble feiret på en pikeskole i Ginza så tidlig som i det åttende året av Meiji-perioden (1875). Men «den skikk å feire jul begynte egentlig ikke å vinne innpass i Japan før i 1945,» sa tidsskriftet The Christian Century. Det var da japanerne så at familiene til de amerikanske soldatene og misjonærene feiret jul. Etter at de var blitt beseiret i den annen verdenskrig, befant de seg i et åndelig tomrom. De fleste japanere trengte noe som kunne lyse opp tilværelsen for dem.

Julen dekket det behovet. Som du sikkert kan tenke deg, nølte ikke kjøpmennene med å bruke julepynt for å øke salget av sine varer ved årets slutt. Julepynten «drog til seg kunder som den rene magiske kraft,» sier spaltisten Kimpei Shiba. «Dette,» la han til, «skyldtes at julepynten virket tiltrekkende på folk og fikk dem i godt humør.»

Men siden du bor i England, David, er du kanskje ikke kjent med at japanerne lenge før julegavene dukket opp, hadde en skikk som gikk ut på at de utvekslet gaver ved årets utgang. Desember har alltid vært en gunstig tid for handelsstanden. Folk som har fått sitt årlige gratiale, går ut med sin tykke lommebok for å bruke penger i hytt og vær. Men «denne [jule]stemningen bidrog til at folk kom i godt humør og fikk lyst til å handle, og den påvirket dem til å kjøpe flere osei-bo [gaver som gis ved slutten av året] enn det de brukte å gjøre. Så den skikk å bruke julepynt har fortsatt,» forklarer Shiba.

I dag har varemagasiner og kjøpmenn hevet seg på karusellen for på beste måte å utnytte den utbredte «julestemningen». Leketøysprodusenter og bakerier fokuserer på julen for å dra fordel av denne stemningen. I løpet av desember blir det solgt fire ganger så mye som i de andre månedene i Barne-land, den største leketøysbutikk-kjeden i Japan. Det blir anslått at fem til ti prosent av alle kaker som bakes i Japan, kan kalles julekaker.

Jeg har oppdaget at noen blir oppbrakt over at julen i Japan er så preget av kjøpmannsånden. The Daily Yomiuri siterer for eksempel en amerikaner som har bodd lenge i Japan: «Japanerne har gjort bruk av så å si alt det man forbinder med julen, men av en eller annen grunn mangler den ånd som hører til denne høytiden.» Han snakket om den religiøse siden av julen.

Dette fikk meg til å se nærmere på den religiøse siden av julen. Kirkegjengerne påstår at julen (25. desember) er Kristi fødselsdag. Jeg ble svært overrasket over å lese i Encyclopedia of Japanese Religions at det ikke kan fastslås at Jesus ble født den 25. desember! Oppslagsverket sier: «Selv om det er ukjent når Jesus egentlig ble født, er julen blitt feiret den 25. desember siden det tredje århundre eller der omkring . . . Denne datoen faller omtrent på datoen for vintersolverv, og den erstattet denne førkristne festen for solens gjenfødelse.» Solens gjenfødelse? Jeg trodde det liksom skulle være Jesu fødselsdag. Hvordan kan oppriktige kristne feire en høytid som opprinnelig var en hedensk fest i tilknytning til vintersolverv? Det var ikke Jesu fødselsdag, men en fest hvor de feiret solens gjenfødelse. Hvordan kan kirkegjengere i Vesten klandre japanerne for å være prinsippløse fordi de holder en «kristen» helligdag, når de i bunn og grunn feirer en hedensk fest selv?

Så David, kanskje du kan besvare disse spørsmålene for meg, da de gjør meg svært urolig. Jeg ville sette pris på det.

Din venn

Ichiro

Kjære Ichiro!

Tusen takk for brevet, hvor du beskriver hvordan julen feires i ditt land. Det er svært interessant for oss vesterlendinger å få kjennskap til hvordan folk i Østen feirer en vesterlandsk høytid.

Hvis jeg kan gå rett på sak, har du helt rett i at julen er en hedensk fest. Så å si alle oppslagsverk vil fortelle deg at julehøytiden har sin opprinnelse i den hedenske festen saturnalia, den romerske festen for jordbruksguden Saturn.

Ja, akkurat som dere japanere har innført julen i deres buddhistiske og shintoistiske kultur, har kristenhetens kirkesamfunn innført hedenske fester i sin «kristne» tradisjon. Det er kanskje på en måte enda mer syndig, for mens japanerne feirer julen som en utenlandsk fest, feirer kirkegjengerne den hedenske festen saturnalia som en «kristen» jul.

Det var faktisk en periode her i England da den verdslige og den religiøse julefeiringen ble erklært ulovlig som en hedensk skikk. Det var mens puritanerne styrte landet. De puritanerne som forlot England på grunn av sin tro, og som slo seg ned ved Massachusettsbukta i Nord-Amerika, forbød også julen, og folk som festet på denne tiden, ble idømt bot.

Men jeg synes du bør få vite hva Bibelen sier om å blande kristendom og hedenske religioner. «Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro!» Det er apostelen Paulus’ sterke anmodning i 2. Korinter 6: 14—16. Deretter, i vers 17, siterte han fra Jesajas bok (52: 11): «Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent!»

Hvordan kan vi skille oss fra de vantro og samtidig feire en høytid som har sin opprinnelse i hedenske religioner? Dette spørsmålet har fått mange oppriktige kristne til å ta avstand fra den tradisjon å feire jul. (Jeg tror du vil finne det interessant å slå opp i Matteus 15: 3—6 og lese Jesu ord som er gjengitt der.) Det er imidlertid flere grunner til å sky slike høytider.

Ettersom Jesu fødselsdag ikke faller på den 25. desember, er det å feire hans fødselsdag denne datoen det samme som å fremme en løgn. Som du nevnte i brevet ditt: Hvordan kan en kristen som elsker sannheten, og som har fått befaling om å være ærlig, fremme løgn? (Efeserne 4: 25) Julen er et sammensurium av løgner, fra selve datoen til fortellingen om julenissen. I Åpenbaringen 22: 15 blir det imidlertid sagt til de kristne at «alle som elsker løgn og taler løgn», vil gå glipp av det evige livs velsignelser.

Hvorfor feirer da såkalte kristne i Vesten jul? Én grunn er kommersialismen, akkurat som i ditt land. Jeg leste om en baptistprest i De forente stater som beklaget seg: «Hvis den kommersielle siden av julen ble avskaffet, ville de fleste føle at det ikke hadde vært noen jul. Men det religiøse innhold kunne bli fullstendig fjernet uten at særlig mange ville merke noen forskjell.» Disse ordene kan også myntes på England.

Det er interessant å merke seg at Bibelen åpenbarer at det er en nær forbindelse mellom forretningsverdenen og det som omtales som «Babylon den store». Etter at Bibelen har skildret ’Babylon den stores’ fall (i Åpenbaringen 18: 2), sier den (i versene 11—19): «Kjøpmennene på jorden skal også gråte og sørge over henne, fordi ingen kjøper varene deres lenger . . . De som handler med slikt, kjøpmenn som har tjent seg rike på henne, de skal stå langt borte i redsel over hennes lidelser, og de skal gråte og sørge.»

Vet du hvem «Babylon den store» er? Hvem har gitt «kjøpmennene på jorden» her i England og i Japan stor profitt ved å spre falske læresetninger om julen? Er det ikke kristenhetens kirkesamfunn? Ja, gjennom mine studier har jeg lært at «Babylon den store» står for den falske religions verdensrike, kristenheten innbefattet.

Hva mener du vi bør gjøre? Bibelens beretning om «Babylon den store» hjalp meg til å bestemme meg for hva jeg skulle gjøre. Åpenbaringen 18: 4 kommer med denne inntrengende oppfordringen: «Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.»

’Å dra bort fra henne’, det vil si å forlate religionssamfunn som framholder løgn, betydde at jeg måtte ta bestemte skritt. Det var ikke lett å bryte med alle skikkene som er blitt en del av julen. Julen er like mye en tid med sosialt samvær som en religiøs høytid her. Jeg måtte ta mot til meg for å skille meg ut fra andre. Det jeg leste i Ordspråkene 29: 25, viste seg å være til hjelp: «Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv, men den som stoler på [Jehova], er trygg.»

Jehovas vitner hjalp meg til å få klarhet i disse spørsmålene. I England har flere tusen tatt det samme skritt som meg og ’dratt bort fra Babylon den store’ og alle dens falske religiøse skikker, julefeiringen innbefattet. Men det betyr ikke at vi ikke ærer Jesus Kristus. Vi ærer ham, ikke ved å være i julestemning én gang i året, men ved å legge en kristuslignende ånd for dagen året rundt.

Vennlig hilsen

David

(Se Efeserne 4: 20—24, Filipperne 2: 1—6 og Kolosserne 3: 1—14, som forteller om den kristuslignende ånd som de bestreber seg på å framelske. — Utgiverne.)

[Uthevet tekst på side 4]

Kjøpmennene er som prester. Julenissen er seremonimester

[Uthevet tekst på side 5]

Kjøpmenn utnyttet julen til å øke salget av varene sine ved årets slutt

[Uthevet tekst på side 5]

Dette fikk meg til å se nærmere på den religiøse siden av julen

[Uthevet tekst på side 6]

«Dra bort fra dem, og . . . rør ikke noe urent!»

[Uthevet tekst på side 6]

«Kjøpmennene på jorden skal også gråte og sørge over henne»

[Uthevet tekst på side 7]

«Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv, men den som stoler på [Jehova], er trygg»