Julen — en høytid for orientalere
KJEMPESTORE juletrær, strålende lys og fargerike reklamer — de finnes i hvert eneste butikksenter og varemagasin. Julesangene strømmer ut fra høyttalerne, bare avbrutt av opplysninger som oppmuntrer folk til å kjøpe mer. Menn og kvinner utkledd som julenisser rusler fram og tilbake i gatene og deler ut gaver. Er dette en skildring av julen i et «kristent» land? Nei, dette er i Japan, hvor under én prosent av befolkningen påberoper seg å være kristen.
På lignende måte feirer både «kristne» og ikke-kristne på naboøya Taiwan julen på sin tradisjonelle måte ved å gi hverandre gaver. Og den kinesiske befolkningen i Malaysia føyer et nytt trekk til festen på denne «kristne» helligdagen ved å sende opp fyrverkerier.
Hvorfor feirer disse menneskene jul? Legger de et kristent innhold i julen? Eller er det bare selve julefeiringen som betyr noe for dem? Kjensgjerningene viser at julens budskap til dem er «spis, drikk og vær glad». En god del går over til «kristendommen» den 24. og den 25. desember, men vender tilbake til sin egen trosretning — buddhismen, shintoismen, taoismen eller andre — dagen etter. Men hvordan kan folk med så forskjellig religiøs bakgrunn i det hele tatt delta i feiringen av en «kristen» høytid?
Da en liten gutt i Japan ble spurt om han trodde på julenissen, svarte han: ’Jeg tror på julenissen, for han har gitt meg mange leker.’ Svaret hans gjenspeiler den måten som mange i Østen tenker på: ’Vær mottagelig for nye ideer. Ikke vær for streng i ditt syn på religion. Hvis en religion kan gi deg noe, så gled deg over det. Men hold den likevel på rette avstand, slik at den ikke berører andre sider ved livet ditt.’
En statistisk undersøkelse som ble foretatt av en større japansk avis, åpenbarte hvor alminnelig denne oppfatningen er. Et av spørsmålene lød slik: «I Japan er det vanlig at ett og samme menneske er med på å feire ulike religiøse høytider, for eksempel omiyamairi [en shintoistisk høytid hvor de feirer barnas vekst], ohigan [et halvårlig buddhistisk ritual hvor de feirer minnet om de døde] og jul. Synes du dette er forkastelig?» Bare 19 prosent svarte at det er «forkastelig». Selv blant dem som påberoper seg å være kristne, mente 60 prosent at det ikke er noe galt i å feire andre religioners høytider.
Denne innstillingen fører til et merkverdig religiøst fenomen — mange bekjenner seg til mer enn én religion. Ifølge byrået for kulturhistorie hadde religiøse grupper i Japan i slutten av 1982 til sammen 207 080 000 medlemmer, mens det ble anslått at Japan hadde en befolkning på bare 118 600 000 det samme året. Det vil altså si at Japans religionssamfunn hadde 170 prosent av landets befolkning som medlemmer!
«Umulig!» vil kanskje folk som tilhører monoteistiske religioner, utbryte. Men den samme vankelmodige religiøse innstillingen gjør seg også gjeldende i den vestlige måten å feire jul på. Hvordan kan det være tilfellet? Og hvis det er det, bør da du feire jul?
[Bilde på side 3]
Antall medlemmer av Japans religionssamfunn: 207 080 000
Antall innbyggere i Japan: 118 600 000