Nyheter som gir grunn til ettertanke

AIDS — prisen betales

USAs føderale senter for sykdomskontroll anslår at det koster sykehusene gjennomsnittlig 830 dollar pr. dag å behandle AIDS-pasienter — dobbelt så mye som kostnadene for andre pasienter. Eksperter anslår videre at de samlede kostnader for behandling av hver pasient kan komme til å overstige 100 000 dollar i gjennomsnitt. Dette og en eksplosiv vekst i antall AIDS-offer som søker behandling, har skapt bekymring blant sykehus- og forsikringsfolk.

Den amerikanske sykehusforening (The American Hospital Association) omtaler den hurtige spredningen av AIDS som en «tidsinnstilt bombe» for landets sykehus, for kostnadene vil snart komme opp i flere tusen millioner dollar hvert år. En talsmann for et livsforsikringsselskap sa: «Jeg betrakter dette som kanskje den største økonomiske risiko som helsevesenet og livsforsikringsselskapene noensinne har stått overfor i dette land.» Hvem skal bære den enorme økonomiske byrden?

Mange AIDS-offer er homoseksuelle og narkotikamisbrukere, og det er deres nytelsessyke livsstil som har påført dem sykdommen. Men de kommer ikke til å betale regningen selv. Talsmenn for myndighetene og forsikringsselskapene antyder at det isteden blir forsikringstagerne og skattebetalerne som blir nødt til å bære byrden gjennom høyere premier og skatter. I tillegg kommer «utdannelse, offentlig sikkerhet og viktige behov til å bli skadelidende,» skrev en lederartikkel i New York Post.

AIDS-offer som har pådratt seg sykdommen på grunn av sin livsstil, har kanskje tidligere spottet Bibelens moralnormer for å forsvare sin måte å tilfredsstille seg selv på. Hvor mye kunne de ikke ha unngått når det gjelder smerte for seg selv og utgifter for andre! Det behøver imidlertid ikke å være for sent for en som er i en slik situasjon, å vende seg til Bibelens inspirerte moralnormer, som kommer fra ham som «lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei du skal gå». — Jesaja 48: 17.

Fred og sikkerhet — snart?

En kjent innskrift på en mur på plassen utenfor FN-bygningen i New York lyder slik: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.» Med håp om å bidra til at disse profetiske ordene går i oppfyllelse, har De forente nasjoner utropt 1986 til «det internasjonale fredsår». Er det grunn til å tro at FN kommer til å nå sitt erklærte mål som en organisasjon som har utropt seg selv til å være vokter av «mellomfolkelig fred og sikkerhet»?

Uansett hvordan FN måtte bidra til det forestående ropet om «fred og sikkerhet», hviler enhver menneskelaget fred på en eksplosiv grunnvoll. (1. Tessaloniker 5: 3, NW) Man regner med at verdens militærutgifter nå nærmer seg sju billioner kroner i året. Siden den annen verdenskrig er det blitt brukt anslagsvis 20—25 billioner kroner til å bygge opp kjernevåpenarsenaler (utgifter til konvensjonelle våpen ikke medregnet) — og det var vel neppe det man ville vente i en tid da FN maner til innsats for verdensfred og sikkerhet! Vernon Walters, USAs FN-ambassadør, sier at De forente nasjoner faktisk har «drevet bort fra sin rolle som en institusjon som skal løse konflikter», og at håpet er borte for dem som trodde at «FN skulle gjøre mer enn organisasjonen har gjort når det gjelder løsning av konflikter».

Ordene i den ovennevnte innskriften, som er et sitat fra Jesaja 2: 4, vil ikke desto mindre gå i oppfyllelse — men ikke som et resultat av en menneskelaget organisasjons tiltak, verken i 1986 eller noen annen gang. Virkelig fred og sikkerhet vil isteden snart bli innført av en himmelsk regjering, som har en usynlig leder som er den virkelige «Fredsfyrste». — Jesaja 9: 6, 7.

Kjernefysisk gjengjeldelse — Guds hevn?

Kan det forsvares å bruke kjernefysiske våpen som svar på et kjernefysisk angrep? Ja, sier den skotske frikirke (The Free Church of Scotland) i et ferskt nummer av kirkens tidsskrift, The Monthly Record. Artikkelen sa at en slik gjengjeldelse til slutt kunne vise seg å være en «rettmessig fullbyrdelse av Guds vrede» på grunn av «det guddommelige mandat til å fullbyrde vreden overfor det onde». Tidsskriftet hevder også at deres vitnesbyrd omfatter en kunngjøring av Guds dom over den «nasjon . . . som slår til først i en atomkrig».

Det er helt sikkert at det kommer en «hevnens dag fra vår Gud». (Jesaja 61: 1, 2, EN) Men Guds hevn over de militaristiske nasjonene vil bli iverksatt på det tidspunkt og på den måten han velger. Det er ikke en jordisk nasjons vrede, men Guds egen vrede som skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». Hvordan? Ved at han sender ut «Kongenes Konge», Herren Jesus Kristus, ’for å dømme og kjempe rettferdig’. Hans himmelske rike «skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene». — Åpenbaringen 11: 18; 19: 11—21; Daniel 2: 44.