En menneskelagd religion — kan den gi tilfredsstillende svar?
CIRKA 450 millioner mennesker bekjenner seg til hinduismen. Den hinduiske filosofen dr. S. Radhakrishnan sa: «Religion er mer et forsøk på å avdekke de dypeste lag av menneskets væren enn en åpenbaring som vi skal ta imot i tro.» Han tilføyde: «Mennesket er uten tvil det som alt skal måles etter.»
Hinduene har ingen sentral ledelse og heller ingen fastsatte regler for tilbedelsen. De har ikke én bok, slik som Bibelen, som grunnlag for troen. I århundrenes løp er det kommet ut en svær samling hinduiske skrifter, og det har oppstått seks forskjellige filosofiske skoler innen hinduismen: nyaya (analytisk tenkning), vaisheshika (naturfilosofi), sankhya (sammenfatting av elementer), yoga (forening med guddommen), mimamsa (spekulasjoner) og vedanta (Vedas slutt).
Disse filosofiene er blitt utformet av forskjellige hinduiske lærere i løpet av en periode på mange hundre år, og alle tar for seg tilbedelsen på forskjellig måte. Nyaya bruker komplisert logikk for å bevise Guds eksistens ved hjelp av fornuftslutninger (av raslingen fra bladene på trærne utleder den for eksempel at vinden eksisterer).
Denne fremgangsmåten har tydeligvis en viss berettigelse, for Bibelen sier: «For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» (Romerne 1: 20) Men kan du virkelig lære Skaperen å kjenne ved hjelp av et logisk system? Kan et slikt system åpenbare hva hans navn er? Kan det forklare hvordan universet er blitt til, eller hvorfor Gud tillater det onde og at mennesker lider? Kan det gi deg et tilfredsstillende håp for framtiden? La oss undersøke hva slags religion som besvarer disse spørsmålene best — om det er den religion som består av åpenbarte sannheter, eller en menneskelagd religion.
Menneskelagd lære kontra Bibelen
Hinduene har vært svært opptatt av Guds vesen. Vedanta-filosofien baserer for eksempel sine ideer på de religiøse skriftene som kalles upanishadene. Disse skriftene inneholder spekulasjoner omkring Guds vesen og hans forhold til menneskene.
Men Bibelen utmerker seg når det gjelder å gi kunnskap om Gud, og det gjør den på en tydelig og konsekvent måte. Han blir identifisert som Skaperen av alle ting. (Åpenbaringen 4: 11) Men han blir ikke fremstilt som en eller annen navnløs kraft. «De skal lovsynge [Jehovas] navn, for hans navn alene er opphøyet; hans herlighet er utbredt over himmel og jord,» sier Bibelen i Salme 148: 13. Han blir beskrevet som «en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet». (2. Mosebok 34: 6) Han oppfordrer til og med ufullkomne mennesker til å lære ham å kjenne og til å komme i et nært forhold til ham! (Salme 34: 9) Er ikke det Bibelen sier om Gud, mye mer tilfredsstillende enn forvirrende filosofiske spekulasjoner?
Upanishadene gransker også menneskesjelens beskaffenhet. Men Bibelen sier klart og tydelig at «[Jehova] Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så mannen ble til en levende skapning [sjel, EN]». (1. Mosebok 2: 7) Så mennesket er en sjel — det har ikke noen skyggeaktig ånd som blir reinkarnert gjentatte ganger. Denne sjelen er heller ikke udødelig. Bibelen sier: «Den sjel som synder, den skal dø.» — Esekiel 18: 4, GN.
Upanishadene gransker selvets og jegets natur. Men det er bare Bibelen som gir nøkkelen til forståelsen av mennesket ved å åpenbare dets syndige natur. «For alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.» (Romerne 3: 23) Som følge av det må mennesket stadig bekjempe gale tilbøyeligheter. — Romerne 7: 20, 25.
Upanishadene tar opp spørsmål angående det onde og gjengjeldelse. Bibelen sier klart og tydelig at det onde på jorden er et resultat av at menneskene har valgt å følge en uavhengig handlemåte. «Se, dette er det eneste jeg har funnet: Gud skapte menneskene slik de skulle være, men de prøver så mange slags påfunn.» (Forkynneren 7: 29) Når det gjelder den endelige straff eller lønn, sier Bibelen: «Han skal lønne enhver etter det han har gjort: De som . . . søker ære [og] herlighet . . . skal få evig liv. Men de som bare tenker på seg selv, som lar seg lede av uretten og er ulydige mot sannheten, har vrede og harme i vente. Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde . . . For Gud gjør ikke forskjell på folk.» — Romerne 2: 6—9, 11.
Og mens upanishadene prøver å forklare hva som er veien til frelse, sier Bibelen ganske enkelt: «Hos [Jehova] er det frelse.» (Salme 3: 9) De som følger Jehovas vei, får dette løftet: «De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og alltid få bo i det.» — Salme 37: 29.
Bibelen gir enkle, direkte og forståelige svar på spørsmål som forvirrer mange. Ingen filosof kunne ha kommet fram til disse svarene på egen hånd.
Bibelen — en åpenbaring fra Gud?
Men behøver det nødvendigvis å bety at du kan stole på at Bibelen er en åpenbaring fra Gud? Det er mange grunner til at du kan det.
Det er bare rimelig å anta at Gud ville åpenbare seg for menneskene på en eller annen måte. Hva synes du om en far som stikker av og forlater barna? Hva om han drog fra dem uten å la dem få vite noe som helst om ham, ikke engang hva han het? Synes du ikke det ville være forferdelig? Er det ikke derfor bare rimelig å trekke den slutning at en kjærlig Skaper på en eller annen måte ville åpenbare seg for sine jordiske barn?
’Men hvorfor skulle han gjøre det gjennom en bok?’ spør du kanskje. ’Ville ikke en allmektig Gud bruke noe mer dramatisk — kanskje en røst fra himmelen?’ Gud har talt fra himmelen ved flere anledninger, for eksempel da han gav De ti bud. Den gangen ble folket så skremt av de naturfenomenene de ble vitne til, at de bønnfalt Moses: «La ikke Gud tale med oss, for da dør vi!» De stod derfor langt unna mens Jehova talte til Moses. (2. Mosebok 20: 18—22)a Men Moses kunne ha glemt det Gud sa. Jehova fikk derfor Moses, og senere andre trofaste menn, til å skrive ned Hans ord, slik at de kunne bli bevart. (2. Mosebok 34: 28) Dermed kan folk lese om Guds tanker når de har en ledig stund. De kan tenke på eller meditere over det Gud har å si, og studere det. — Se Josva 1: 8 og 1. Timoteus 4: 15, EN.
Bibelen ble riktignok skrevet av mennesker, likså sikkert som at det var mennesker som skrev de hinduiske skrifter. Men de som skrev Bibelen, ble påvirket av Jehova Guds hellige ånd. (2. Peter 1: 21) Det de skrev, var ikke bare filosofiske spekulasjoner. Og Bibelen bærer tydelig preg av at den er blitt skrevet under Guds ledelse. Finnes det noen annen forklaring på at Bibelen nøyaktig forteller i hvilken rekkefølge livet på jorden oppstod, enn at Gud ledet nedskrivingen? (1. Mosebok, kapittel 1) Finnes det noen annen forklaring på at Bibelen for over 2700 år siden ikke bare sa at jorden er rund, men også at den henger «på intet», enn at Gud ledet nedskrivingen? (Job 26: 7, EN; Jesaja 40: 22) Finnes det noen annen forklaring på at Bibelen kommer med helt nøyaktige profetier, enn at Gud ledet nedskrivingen? Kunne for eksempel noe menneske omtale den persiske erobreren Kyros den store ved navn over 130 år før han ble født, slik det ble gjort i Jesaja 44: 28? Og kunne noe menneske for 2500 år siden forutsi utviklingen av de to rivaliserende supermaktene som befinner seg midt på verdens skueplass i dag? — Daniel 11: 27, 36—40.
Vi har derfor gode grunner til å tro at Bibelen er en åpenbaring av Guds vilje. Vi oppfordrer deg til å undersøke hva den har å si, med et åpent sinn. Jehovas vitner vil gjerne hjelpe enkeltpersoner til å gjøre dette. Hvis du gjør det, vil ikke din tilbedelse være en forgjeves jakt etter menneskers visdom. (Matteus 15: 9) Da vil du heller ikke ’tilbe det du ikke kjenner’, slik samaritanene gjorde før i tiden. (Johannes 4: 22) Ved hjelp av Guds ånd kan du også få lære «dybdene i Gud» å kjenne. (1. Korinter 2: 10) For ’søker du ham, lar han deg finne ham’. — 2. Krønikebok 15: 2.
[Fotnote]
[Bilde på side 5]
Millioner av mennesker bekjenner seg til menneskelagde religioner, men har de kunnet gi tilfredsstillende svar på spørsmål angående Gud?
[Bilde på side 6]
Bibelen sier ikke bare at jorden er rund, men den sier også at den henger «på intet». Tyder ikke det på at den er inspirert av Gud?