Rapport fra Rikets forkynnere

Jehova velsigner dem som har nidkjærhet for ham

JESUS hadde nidkjærhet for Jehova. Da hans disipler så dette, husket de denne profetien om ham: «Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg.» (Johannes 2: 17, EN) Denne nidkjærheten kom til uttrykk i hans tjeneste: «Han [drog] omkring fra by til by og fra landsby til landsby og lærte folket», og han sa til disiplene sine at de skulle ’anstrenge seg kraftig’. (Lukas 13: 22—24, vers 24 fra NW) Jehova velsignet den nidkjærhet Jesu disipler hadde for ham den gangen. Det gjør han i dag også, noe de følgende opplevelsene fra Uruguay viser.

◻ To kvinner som er Jehovas vitner, bor omkring 70 kilometer fra den nærmeste menigheten. Ettersom de bor så isolert, bestemte de seg for å holde ukentlige møter i sitt eget hjem og invitere interesserte dit. De var ivrige til tross for at de var isolert. Den ene kvinnen ledet seks bibelstudier og den andre sju. Da kretstilsynsmannen besøkte dem, var det 36 voksne som hørte talen hans. En av søstrene oppdrog fem barn i sannheten, og i dag arbeider de alle ivrig i Jehovas organisasjon. Jehova velsignet virkelig disse to søstrenes nidkjærhet.

◻ En annen søster viste også stor nidkjærhet ved regelmessig å gå over en mil sammen med barna sine for å komme på menighetsmøtene, og de kom vanligvis en time i forveien. Hun syntes aldri at det var for anstrengende å gå den lange veien selv om bokstudiet bare varte én time og hun jo kunne ha lest i boken hjemme. I dag ser hun hvilke velsignelser dette har ført til. Hennes gode eksempel i form av selvoppofrelse, utholdenhet og besluttsomhet som hustru og mor har hatt sterk innvirkning på barna hennes. Alle seks er i sannheten. En av sønnene hennes som er pioner, viser den samme nidkjærhet ved å sykle nesten 60 kilometer for å ta seg av en isolert gruppe. For å komme dit må han krysse en elv med sykkelen sin. Jehova velsigner ham også.

◻ I 1982 gjennomarbeidet en gruppe brødre et isolert distrikt og leverte mange bøker. Året etter kom de tilbake for å gjennomarbeide distriktet på nytt. Et sted støtte de på en svært uvanlig innvending. Etter at beboeren hadde hørt på den bibelske presentasjonen, sa han at han ikke ønsket å skifte religion ettersom han mente at han allerede hadde funnet sannheten. Han sa: «Jeg er nemlig et av Jehovas vitner.» Han ble fra seg av glede da han fikk vite at de besøkende også var Jehovas vitner.

Han fortalte at han hadde vært bortreist da brødrene gjennomarbeidet distriktet forrige gang, men at familien hans hadde tatt imot litteratur. Han hadde lest den, forstått at den inneholdt sannheten fra Bibelen, og begynt å fortelle naboene sine om det han hadde lært. Brødrene ordnet med at denne interesserte mannen fikk hjelp, slik at han kunne gjøre fremskritt mot modenhet og virkelig bli et av Jehovas vitner.

Ja, Jehova velsigner dem som viser nidkjærhet for den sanne tilbedelse. Vi er glad over å kunne være en del av Jehovas verdensomfattende samfunn av brødre, og vi ønsker å vise en slik nidkjærhet for tjenesten. Det at vi er blitt utfridd av Satans onde ordning og renset av Bibelens sannhet, bør anspore oss til å være ’nidkjær for gode gjerninger’. — Titus 2: 14, NW.