Hva kommer egentlig fram i julesangene?

DET er ikke tvil om at julesangene har makt. Men selv om de påvirker folks følelser, behøver de ikke å inneholde Jehova Guds sannheter.

Vi blir kanskje rørt over noe hyggelig som appellerer til følelsene, men i spørsmål som angår Jesus, burde vi være mest opptatt av hva som er sant, hvis vi vil behage Bibelens Gud. Er du ikke enig i det? Følelsene kan i virkeligheten være til hinder, for de kan lede oss bort fra kjensgjerningene. Hvis vi vil vite hva som egentlig kommer fram i julesangene, og hva de fremmer, må vi være objektive og fordomsfrie i våre undersøkelser.

Forteller de sannheten?

Det overrasker deg kanskje at noen tviler på at populære julesanger forteller sannheten. Men som du skal få se, er det noen kjensgjerninger som ofte blir oversett, som vi bør rette oppmerksomheten mot. ’Hvilke kjensgjerninger er det?’ spør du kanskje.

Det kommer for eksempel fram i flere sanger at Jesus ble født julekvelden, 24. desember, eller 25. desember. Er det sant? Det er det faktisk ikke! Hvordan kan vi si det, og hvorfor bør du være interessert i det?

Gud viser i sitt Ord, Bibelen, at Jesus ikke ble født om vinteren, når det var kaldt, men om høsten. La oss undersøke kjensgjerningene. Noen julesanger handler også om gjeterne, som ifølge Lukas 2: 8 «var ute og holdt nattevakt over sauene sine». Men i disse sangene blir ikke den sammenheng dette står i, tatt i betraktning, for sangene handler om en vinterkveld i desember, mens sammenhengen viser at gjeterne må ha vært ute tidlig om høsten, mens det ennå var varmt. Kan vi være sikre på det? Hvorfor er det i så fall så viktig, og hvorfor bør det være av betydning for dem som synger disse sangene?

Hvis du har vært i Bibelens land i slutten av desember, vet du at det vanligvis er kaldt og regnfullt på høydene rundt Betlehem på denne årstiden, og at det noen ganger er snø på bakken. Du kan også finne tydelige beviser for dette betydningsfulle poenget i Bibelen. Hvis du slår opp i nesten et hvilket som helst bibelsk oppslagsverk, finner du at vår desember måned tilsvarer slutten av den niende måned (kislev) og begynnelsen av den tiende måned (tebet) i den hebraiske kalender. Med dette i tankene kan du lese det som står i Esra 10: 9 om noe som hendte noen få kilometer fra Betlehem:

«Alle mennene fra Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem i løpet av tre dager. Den tjuende dagen i den niende måneden satt hele folket på plassen foran Guds hus, og de skalv både på grunn av denne saken og fordi det regnet.»

Forstår du hva dette innebærer? Ingen fornuftig hebraisk gjeter ville utsette sauene sine for fare ved å holde dem ute på isdekte jorder hvor det ikke var noe godt beite. Men bibelskribenten Lukas forteller at det var noen gjetere ute med sauene sine i nærheten av Betlehem da Jesus ble født. Det kunne ikke ha vært i slutten av vintermåneden desember. Kan en ikke derfor si at julesangene inneholder forvrengninger av sannheten? En kan omtale dem som usannheter som det er satt melodi til.

Det er tydelig at det som kommer fram i julesangene angående årstiden, ikke er sant. Kan Gud da finne behag i disse sangene? Apostelen Paulus sa om ham at ’han ikke lyver’. (Titus 1: 2) Jesus sa også at det er viktig å tilbe Gud «i ånd og sannhet», men gjør en det når en synger slike sanger? (Johannes 4: 24) «Jehova, sannhetens Gud», og hans Sønn, Jesus Kristus, som er «veien, sannheten og livet», blir æret ved det som er sant, og ikke ved sanger som inneholder løgner. (Salme 31: 6, NW; Johannes 14: 6) Og ved juletider, når disse sangene synges, er det mange prester som siterer Lukas’ ord om gjeterne for å forklare hvorfor de feirer jul i desember. (Lukas 2: 8—14) Men verken disse eller noen andre skriftsteder støtter julefeiringen. Bibelen viser klart og tydelig at en vil bli rammet av Guds ugunstige dom hvis en manipulerer med hans Ord for å få det til å si noe det ikke sier. I det gamle Israel forekom det ekstreme tilfelle av dette. Fordi de falske profetene ’fordreide ordet fra den levende Gud’, måtte de bøte med livet. — Jeremia 23: 16—22, 29—32, 36; 5. Mosebok 12: 32; 18: 20; Ordspråkene 30: 5, 6.

Uansett hvor vakre julesangene måtte være, kan vi derfor ikke overse hvor alvorlig det er når teksten ikke stemmer med Guds Ord. Jehova skyr løgn, særlig når den er direkte i strid med den sannhet han har åpenbart. (Salme 5: 5—7) Det er mange som blir så rørt når de hører velspilte akkorder og nydelige melodier, at de ikke bryr seg om de usannhetene som kommer fram, men vi kan være sikre på at det ikke er tilfellet med Gud og hans Sønn, Jesus. De er ikke så interessert i lovsanger at de godtar tekster som er fulle av smigrende løgner.

Skal vi minnes Jesu fødsel?

Det er også en annen side av saken vi bør ta i betraktning: Vet du om noen skriftsteder som viser at Jehova Gud og Jesus Kristus vil at vi skal minnes Jesu fødsel hvis vi gjør det på den tiden av året som Bibelen sier at Jesus ble født?

Som den gode Far Jehova Gud er, sier han alltid uttrykkelig hva han mener, når han krever noe av sine tilbedere. Han forklarer nøye hva vi må gjøre for å få hans gunst og velsignelse. Han repeterer ofte, for at vi ikke skal misforstå noe.a Så hvorfor finner vi ikke noen direkte befaling eller i hvert fall en liten hentydning i Guds skrevne Ord om at vi skal minnes den dagen hans Sønn ble født på jorden? Det er fordi Jehova legger vekt på Jesu død og oppstandelse og bare krever at de kristne skal feire minnet om hans død hvert år. (Lukas 22: 19, 20; 1. Korinter 5: 7, 8; 11: 23—26) Julesangene, som oppfordrer oss til å feire Kristi fødsel, ’går ut over det som er skrevet’ i Bibelen. (1. Korinter 4: 6) Tror du at de som vet dette, og som likevel synger slike sanger, behager Jehova Gud? Uansett hvor oppriktig en måtte være, finner Gud aldri behag i trass og ulydighet. — 1. Samuelsbok 15: 22, 23.

Skikker og trosoppfatninger

Jehova Gud advarer uttrykkelig mot å blande hedenske skikker og trosoppfatninger med den sanne tilbedelse. (2. Korinter 6: 14—17) Hedenske skikker? Ja, som vi nå skal få se, er det mange hedenske skikker forbundet med julen. Slike skikker er like avskyelige i Guds øyne som skikkene til kanaanittene var. Moses sa om dem: «Alt det som [Jehova] avskyr og hater, gjør de for sine guder.» (5. Mosebok 12: 31) Ettersom ’Jehova ikke forandrer seg’, hvordan tror du da han betrakter julesangene, som i kristenhetens navn oppfordrer folk til å blande hedenske skikker og den sanne tilbedelse? — Malaki 3: 6; 5. Mosebok 12: 1—3, 29—32.

Mange steder er kristtorn en vanlig juledekorasjon, og den engelske sangen «Deck the Halls With Boughs of Holly» (Smykk salene med grener av kristtorn) har med gammel, hedensk overtro å gjøre. I brosjyren Discovering Christmas Customs and Folklore påpekte Margaret Baker at det å pynte opp hjemme med eviggrønne grener er en romersk og en norrøn skikk. Hun sa videre:

«Grønt som ble tatt inn i huset ved vintersolverv, så ut til å være et tryllemiddel som skulle sikre at det igjen vokste plantevekster på jorden. . . . Kristtorn ble på mange måter forbundet med hell. I Louisiana beholdt en bærene for at de skulle bringe lykke. . . . Et stykke av dekorasjonene i kirken ble regnet for å være særlig lykkebringende. . . . Og et tre som var plantet utenfor huset, beskyttet det mot torden, lyn, brann og det onde øye.» — Sidene 29, 32.

Hvis du studerer verselinjene i andre julesanger, finner du ut at de støtter forskjellige skikker som er basert på overtro.b Jehova Gud kan ikke godkjenne slike ting, for de slavebinder folk under frykt og uvitenhet, noe som hindrer dem i å vende seg til ham. Det passer seg ganske enkelt ikke for kristne som vil ha hans gunst, å synge sanger som inneholder eller fremmer overtro.

Julesanger som handler om julenissen, berører en svært følsom gruppe — små barn. Vi blir kanskje oppbrakt over det, men vi må spørre: Hva er det de små lærer av disse sangene? Slike vrangforestillinger som det at en mytologisk figur med hvitt skjegg og rød kåpe praktisk talt er allvitende. Han vet når alle barn er snille eller slemme. Og han kommer bare med leker til de snille guttene og jentene, så de må oppføre seg skikkelig for å få disse materielle gavene.

Her må vi bruke fornuften og ikke la oss lede av vårt svikefulle hjerte. (Jeremia 17: 9) Julenissen er ikke noe annet enn enda et produkt av hedensk tradisjon, og fengende melodier med tekster som forteller barna at han er virkelig, forandrer ikke dette faktum. Slike sanger tilskriver dessuten julenissen den allvitenhet som bare Jehova Gud er i besittelse av. Bør gudfryktige foreldre lære barna sine å tro på og å synge om slike ting? Bør de få barna til å tro at den hedenske julenissen har noe med Bibelens kristendom å gjøre?

Forstandige foreldre bestikker ikke barna sine for å få dem til å være snille. Men julesangene får barna til å tro at hvis de oppfører seg pent, kommer julenissen med leker til dem. Det er bestikkelse — snedig, men umiskjennelig. Du forstår sikkert at slike oppfatninger kan skade barnas moralbegreper i oppvekstårene. Jehova sier at «dumhet hører unggutten til; et tuktende ris [ikke bestikkelser i form av julegaver] kan drive den bort». (Ordspråkene 22: 15) Det skulle være lett å trekke den konklusjon at sanger om julenissen er et stort bedrag. De kan bare undergrave respekten for sanne, bibelske prinsipper.

Idealistiske, blåøyde små barn trenger å spise det «brød» som Guds sannhet utgjør. Deres nyfikenhet kan ikke bli stilt ved hjelp av løgner, som er som ’steiner’. — Matteus 7: 9.

Hvem står bak?

Vi må alle se det faktum i øynene at julen og julesangene ikke er noe som Jehova, sannhetens Gud, står bak. Hvem er det da som står bak? Det er fornuftig å tro at det er en som nå bare går inn for å forlede så mange som mulig. Bibelen viser at det er det mål Satan Djevelen har. Så du kan sikkert forstå hvorfor julen og det som har med julen å gjøre, kan være noe som han benytter seg av, og som han oppnår gode resultater med. Det appellerer til følelsene, mens det forblinder sinnet for Bibelens sannheter. (2. Korinter 4: 4) Satan vet hvilken mektig virkning musikk har på oss. I forskjellige kirker og templer rundt om i verden kamuflerer han på en listig måte de læresetningene og skikkene som vanærer Gud, med skjønne melodier og pene tekster. Så hvorfor skulle han ikke gjøre det med julesangene også?

I denne forbindelse kan en nevne hva Tertullianus, som levde i det annet århundre og bekjente seg til kristendommen, skrev om hedensk moro:

«Medgi at du har gode ting som er både behagelige og uskyldige i seg selv; til og med noen ting som er utmerkede. Ingen tynner ut gift med galle [noe som både smaker vondt og er giftig] . . . Det som er blitt forbannet, blir lagt i sterke krydder med svært søt smak. Og det som Gud finner godt og akseptabelt, legger Djevelen oppi den giftige drikken han lager. Alt der som er modig, edelt, høylytt, melodiøst eller smaker utsøkt, er ikke noe annet enn den søte dråpen honning fra en giftig kake.» — De Spectaculis, kapittel 27.

Ja, Satan Djevelen kan være oppfinnsom nok til å få julesangene til å virke som om de er fra Gud, og som om det å synge dem er en kristen plikt som bringer ære til Gud og hans Sønn. I virkeligheten er det helt motsatt. — 2. Korinter 11: 14.

De som søker å oppnå Jehova Guds gunst, slik at de kan få evig liv, vil ikke la seg lure av julesangenes villedende makt og skjønnhet. De skyr dem like mye som de skyr «den søte dråpen honning fra en giftig kake».

[Fotnoter]

[Bilde på side 5]

Ble Jesus født . . . på en varm årstid eller om vinteren?