’Kaster du ditt brød på vannet’?
EN FAMILIE av Jehovas vitner i det sørlige Brasil var i likhet med de fleste andre familier opptatt med å tjene til livets opphold. Foruten at ekteparet hadde sine tre barn under seks år å ta hånd om, drev de en grønnsakforretning. Men ettersom de var innviede kristne, var de opptatt av det åndelige ve og vel til barna og til to tenåringer som arbeidet for dem og bodde sammen med familien. Dette var virkelig en utfordring på den tiden, så langt tilbake som i 1946. De hadde ikke noen av de gode publikasjonene som nå blir utgitt med tanke på de unge, og det fantes bare åtte vitner i hele staten Santa Catarina og bare tre av dem i den byen hvor familien bodde. Hva skulle de gjøre?
Den vise kong Salomo skrev: «Kast ditt brød på vannet.» (Forkynneren 11: 1) Familien bestemte seg for å benytte alle anledninger til å ’kaste sitt åndelige brød på vannet’ ved å gjøre god bruk av dagsteksten i Vakttårnet. (Dette var før årboken kom ut på deres språk.) Hele familien og de to ungdommene som arbeidet hos den, spiste middag sammen, og da drøftet de også skriftstedet for dagen. En i familien fikk i oppdrag å finne det bladet som inneholdt kommentaren til dagsteksten, og dagsteksten og kommentaren ble så lest høyt, og alle fikk anledning til å uttale seg. De unge ansatte syntes til å begynne med at dette var en merkelig skikk, men de ble snart vant til den og begynte å delta i de daglige drøftelsene.
Oppmuntrende resultater
Dette kristne paret ble i årenes løp rikelig belønnet for de anstrengelsene de gjorde seg. Den eldste datteren og hennes mann tjente som spesialpionerer (heltidsforkynnere) helt til de fikk barn, og dette barnet er nå 20 år og har begynt i heltidsforkynnelsen. Ekteparets annet barn, en sønn, har tjent Jehova på heltid i nesten 20 år. Han og hans kone tjener nå ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Brasil. Den yngste sønnen er en eldste i menigheten og lærer nå sin sønn å vandre på rettferdighetens vei.
Men hvordan gikk det med de ansatte? I årenes løp har en rekke unge gutter og piker arbeidet hos familien. Med hensyn til pikene kan det fortelles at Ester snart tok imot sannheten, og at hun nå sammen med sin mann og sine barn trofast forkynner det gode budskap. Hennes eldste datter har tjent som spesialpioner i over ti år. Vitalina var en ivrig katolikk da hun begynte å arbeide hos familien. Senere innrømmet hun: «Jeg var en ’hard nøtt å knekke’, men jeg er nå glad for å kunne tjene Jehova. Jeg har vært spesialpioner i over ti år.» Marta tjente en tid ved Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Rio de Janeiro. Nå lærer hun og hennes mann sine barn opp til å tjene Jehova. To andre piker, Nelci og Sueli, tok også imot sannheten og fortsatte å tjene Jehova trofast.
Og guttene? Rudibert og Pedro tjener begge som eldste i sine respektive menigheter. Abrilino og hans familie er også trofaste tjenere for Jehova.
Hvis alle medlemmene av denne familien kunne samles i dag, ville de være en gruppe på 40 lykkelige lovprisere av Jehova, og mange av disse er opptatt i heltidstjenesten. For et godt vitnesbyrd om kristen tro og standhaftighet dette utgjør! Og alt sammen er et resultat av at en lykkelig familie trofast benyttet seg av den fine foranstaltning som dagsteksten og kommentarene til den utgjør. Denne familien har virkelig erfart at åndelig brød som en gavmildt kaster på vannet, ’lenge etter blir funnet igjen’.