Sanne kristne holder ut under forfølgelse
1, 2. Hvordan reagerer lojale vitner for Jehova når de blir utsatt for forfølgelse, men hvilket spørsmål oppstår i denne forbindelse?
JEHOVAS VITNER har ikke et ønske om å bli gjort til martyrer. Men de vet at «alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt». (2. Timoteus 3: 12) Gjør dette dem nedtrykt?
2 Nei, for lojale kristne kan ’møte forfølgelse med utholdenhet’. (1. Korinter 4: 12, The Twentieth Century New Testament, revidert utgave) Hvordan kan vi så forberede oss med tanke på at vi vil bli utsatt for slike lidelser?
Forberedelse
3. Hvordan kan vi forberede oss med tanke på forfølgelse?
3 I foregående artikkel ble det nevnt noe av det vi kan gjøre for å forberede oss med tanke på forfølgelse. Vi bør for eksempel huske hva som er Djevelens hensikt — å ødelegge vårt forhold til Jehova. Måtte Guds ufortjente godhet hjelpe oss slik at vi aldri lar det skje. Vi kan også forberede oss på forfølgelse ved å tenke over hvorfor Gud tillater at vi blir forfulgt. Han gjør det hovedsakelig på grunn av stridsspørsmålet om det universelle overherredømme og dessuten for å prøve vår lojalitet. La oss derfor på forhånd beslutte oss for at vi med Guds hjelp skal være lojale talsmenn for Jehovas overhøyhet. Vi kan dessuten være forberedt på den forfølgelse vi vil møte, hvis vi har håpet om Riket i vårt hjerte.
4, 5. Hvordan kan vi bygge opp vår tro før vi blir utsatt for forfølgelse?
4 Når vi forbereder oss med tanke på forfølgelse, trenger vi hver dag å bygge opp vår tro, vårt mot og vår utholdenhet. Hvis vi skal ha en sann tro, må vi virkelig elske Jehova, og dette krever at vi har nøyaktig kunnskap om hans Ord. Det betyr igjen at vi regelmessig må lese og studere Bibelen og kristne skrifter som er basert på Bibelen. For å kunne få en sterk tro må vi dessuten komme sammen med våre medtroende i Jehovas tilbedelse og tjeneste. — Hebreerne 10: 23—25; 12: 28; Åpenbaringen 7: 9, 10, 15.
5 For å være forberedt på forfølgelse trenger vi også å ’leve i sannheten’, å holde oss til den hver dag og alltid la oss lede av den. (3. Johannes 3, 4) Ved at vi lar oss lede av Gud i de mindre prøver vi daglig blir stilt overfor, vil vi bygge opp vår tro på Jehova og hans veier. Dette vil igjen gjøre oss motivert til å la oss lede av sannheten når vi blir forfulgt.
6. Hvordan kan bønn hjelpe oss til å være forberedt i tilfelle forfølgelse?
6 Hvis vi gjør det til en vane å be regelmessig til Jehova, vil vi bli nærere knyttet til ham, og dette vil også hjelpe oss til å være forberedt når vi blir utsatt for forfølgelse. Jo mer vi vender oss til vår himmelske Far i bønn, desto større tillit vil vi få til ham. (2. Korinter 1: 8—10) Vårt forhold til ham vil derved bli så sterkt at ingen fiender, verken mennesker eller demoner, vil kunne ødelegge det. — Se også Salme 9: 2—7; 1. Johannes 2: 12—14.
Utholdenhet under forfølgelse
7. Hva kan Gud gjøre selv om våre egne krefter tar slutt når vi blir forfulgt?
7 Hva kan vi så gjøre for å legge utholdenhet for dagen når vi blir utsatt for forfølgelse, og spesielt hvis det skjer på en brutal måte? Vi er nødt til å ha styrke fra Jehova! I likhet med Paulus trenger vi «den kraft som er over det normale» (NW), og vi bør be om å få den. (2. Korinter 4: 7—12) I full fortrøstning til vår himmelske Far kan vi være like tillitsfulle som Paulus var da han sa: «Alt makter jeg i ham [Jehova Gud] som gjør meg sterk.» (Filipperne 4: 13) Selv om vår egen fysiske styrke skulle bli uttømt, vil Jehovas kraft aldri ta slutt. Han kan styrke sitt folk, og han gjør det også. (Jesaja 40: 28—31; 45: 22—25) Hvis vi holder oss til Jehova, vil han gi oss krefter som overgår våre egne, når vi er i nød. Og la oss ikke frykte. Menneskene kan ikke gå lenger enn til å ta vårt nåværende liv, men Jehova har makt til å gjenreise oss til liv i oppstandelsen. — Salme 46: 2, 3; Lukas 12: 4—7; Johannes 5: 28, 29.
8. Hvorfor er det så viktig å be for å kunne holde ut under forfølgelse?
8 For at vi skal kunne holde ut når vi blir forfulgt, er det helt nødvendig at vi ber til Jehova. Jesus gjennomgikk mange lidelser, og han holdt seg alltid nær til sin Far i inderlige bønner, for det står skrevet: «Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig.» (Hebreerne 5: 7) Vi kan stole på at han «som hører bønner» også vil høre oss når vi er gudfryktige. (Salme 65: 3) I tider med forfølgelse kan vi ikke legge stor nok vekt på det å være «utholdende i bønnen», det å «be stadig» og det å være ’sindige og nøkterne, så vi kan be’. (Romerne 12: 12; 1. Tessaloniker 5: 17; 1. Peter 4: 7) Hvis vi ikke passer på dette, kan vi komme til å tenke bare på det ubehag og de lidelser vi erfarer, og gi etter for våre kjødelige tilbøyeligheter, slik at vi går på akkord med vår tro.
9, 10. a) Hvordan kan «Guds fred» hjelpe oss når vi blir forfulgt? b) Hva kan vi lære av den uforstyrrelige ro Stefanus la for dagen da han stod overfor sine forfølgere?
9 Søk «Guds fred» i vanskelige situasjoner. Hvis vi daglig har bedt til Jehova, har vi skaffet oss en god vane, og vi bør fortsette å tre fram for ham i oppriktighet når vi blir forfulgt. Det er på sin plass å be om «Guds fred, som overgår all forstand». Denne fred vil ’bevare våre hjerter og tanker i Kristus Jesus’ — om nødvendig helt til vi dør i trofasthet. — Filipperne 4: 6, 7.
10 At det er mulig å bevare en slik sinnsro under forfølgelse, fremgår av beretningen om den trofaste Stefanus, den første kristne martyren. Bibelen sier om det som skjedde like før han ble drevet av den hellige ånd til å avlegge et siste, modig vitnesbyrd: «Alle som var til stede i Rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.» (Apostlenes gjerninger 6: 15) Han bøyde ikke hodet som en ugjerningsmann, men strålte som en engel, et Guds sendebud, i tillit til at Jehova støttet ham. Stefanus var modig og trygg. (Se også Johannes 14: 27.) Da han hadde avslørt dommernes skyld i forbindelse med mordet på Jesus Kristus, «ble de så forbitret at de skar tenner mot ham». Men Stefanus «var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd». Dette synet gav Stefanus styrke til å møte disse urettferdige dommerne med mot og i tillit til at han hadde gjort Jehovas vilje. (Apostlenes gjerninger 7: 52—56) De kristne i vår tid venter ikke å få et slikt syn, men de kan få den samme uforstyrrelige ro fra Gud når de holder ut under forfølgelse.
11. Hva slags meditasjon kan hjelpe Jehovas folk til å utholde forfølgelse?
11 Mediter over Jehovas Ord, handlinger og hensikter. Selv om du er berøvet både Bibelen og bibelsk litteratur, bør du være opptatt av Guds Ord. Prøv å huske skriftsteder og bibelske beretninger både i løpet av dagen og gjennom søvnløse netter. (Se Salme 77: 3, 7, 12, 13.) Tenk på de mektige gjerninger Jehova utførte i forbindelse med sitt forfulgte eller undertrykte folk i fortiden. Tenk for eksempel over hvordan Gud utfridde israelittene av trelldommen i Egypt, hvordan han støttet Daniel og hans tre hebraiske venner i deres prøvelser, hvordan han bevarte jødene på Mordekais og Esters tid, og hvordan han hjalp apostlene og andre av de første kristne i deres lidelser for rettferdighetens skyld. (2. Mosebok 12: 1 til 15: 21; Daniel 3: 1—30; 6: 1—28; Ester 3: 1 til 9: 32; Apostlenes gjerninger 4: 1 til 5: 42; 12: 1—17; 14: 1—7, 19, 20; 16: 16—40; 18: 12—17; 19: 23—41; 21: 26 til 26: 32) Tenk også på hvordan Jehova har støttet sine tjenere i vår tid i nazistenes konsentrasjonsleirer, i kommunistiske fengsler og i lignende situasjoner. Når Jehovas tilbedere blir forfulgt, kan de føle at Guds «evige armer» holder dem oppe. — 5. Mosebok 33: 27.
12. Hva bør vi huske i forbindelse med våre lidelser når vi blir forfulgt, og hva bør vi ha tillit til?
12 Det skal bli slutt på lidelsene. Hvis vi husker dette, vil det også være en hjelp for oss til å holde ut under forfølgelse. Dessuten skal Gud ’gi trengsler til gjengjeld til dem som volder oss trengsler’, mens han gir oss lindring. (2. Tessaloniker 1: 6—10) Når vi lider som vitner for Jehova, bør vi derfor se framover, i tillit til at våre vanskeligheter vil opphøre, og at vi vil bli rikelig velsignet av vår himmelske Far når vi bevarer vår trofasthet mot ham. Det kan for eksempel hende at vi etter en tid blir løslatt og igjen kan glede oss over å tjene ham uten restriksjoner som Rikets forkynnere. Men selv om det ikke skjer straks, kommer ikke våre lidelser til å vare evig. Og vi kan holde dem ut hvis vi stoler fullt og fast på Jehova og bevarer tilliten til at han skal oppfylle sine løfter om velsignelser uten sidestykke i den forutsagte, nye ordning. — Åpenbaringen 21: 1—4; se også 2. Korinter 1: 19, 20.
13. Hvilken trøst kan vi finne i 1. Korinter 10: 13 når vi blir forfulgt?
13 Gud vil ikke la oss bli prøvd utover det vi kan tåle. Apostelen Paulus forsikret oss om dette da han skrev: «Dere har ikke møtt noen prøvelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli prøvet over evne, men gjøre både prøvelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle det.» (1. Korinter 10: 13, NTM) Ikke alle kristne blir stilt overfor de samme lidelser. Vi behøver derfor ikke å tro at den aller verste form for voldelig forfølgelse som tenkes kan, nødvendigvis er uunngåelig i vårt tilfelle. Jehova vil ikke svikte oss eller la oss bli utsatt for noe vi ikke ved hjelp av hans styrke og hans hellige ånd kan klare. Vi må selvfølgelig stole fullstendig på ham og tro på det hans Ord sier. Hvis vi stoler fullt ut på Jehova, kan vi også holde ut under forfølgelse. — Salme 9: 10, 11.
Fienden Satans anstrengelser forgjeves
14, 15. Hvordan har Satan lidd nederlag i sine forsøk på å knuse Jehovas folk ved hjelp av forfølgelse?
14 Ettersom Jehovas trofaste vitner blir ledet av sin uforlignelige, allmektige Gud, vil Satan Djevelen og de redskaper han benytter seg av, aldri kunne overvinne disse trofaste kristne. Gang på gang har Djevelen vært den tapende part når han har forsøkt å knuse Jehovas folk ved hjelp av forfølgelse. Det har faktisk ofte hendt at forfølgelsen har slått tilbake på Jehovas erkefiende og denne fiendens folk, mens Guds vilje har hatt fremgang.
15 Et eksempel på dette har vi i den ’kraftige forfølgelsen’ som ble iverksatt mot menigheten i Jerusalem like etter at Stefanus ble gjort til martyr. Beretningen sier: «Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria.» Men de atspredte disiplene «drog rundt og forkynte evangeliet», og deres anstrengelser ble velsignet. Det ble for eksempel åndelig velstand i Samaria. (Apostlenes gjerninger 8: 1—8) Andre atspredte disipler forkynte i Fønikia og på Kypros og i Antiokia i Syria. Ja, i forbindelse med Antiokia står det at «Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren». (Apostlenes gjerninger 11: 19—21) Vi kan være forvisset om at denne utviklingen var stikk i strid med den store forfølgerens ønske. — Jevnfør Filipperne 1: 12—14.
16. Hva skjer av og til med slike som forfølger Guds tjenere?
16 Hver gang et lojalt vitne for Jehova viser utholdenhet under forfølgelse, bidrar dette til å ydmyke Satan og bevise at han er en løgner. Når en tidligere forfølger blir et trofast, forfulgt vitne for Gud og Kristus og fortsetter med å være det, erfarer også Djevelen et vanærende nederlag. Det var for eksempel sikkert ikke på noen måte tilfredsstillende for ham da den tidligere forfølgeren Saulus fra Tarsus ble en av Jesu forfulgte etterfølgere som arbeidet så iherdig med å utbre det gode budskap trass i forfølgelse og mange lidelser. — 2. Korinter 11: 23—27; 1. Timoteus 1: 12—16.
17. Hvilken holdning bør Jehovas vitner ha til sine forfølgere?
17 Det er derfor meget viktig at forfulgte vitner for Jehova har en rett holdning til sine forfølgere! Stefanus var ikke fylt av hat til dem som forfulgte ham. Da de var i gang med å steine ham og han snart skulle sovne inn i døden, bøyde han sine knær og «ropte med kraftig stemme: ’Herre, tilregn dem ikke denne synd’». (Apostlenes gjerninger 7: 57—60) Dessuten sa Jesus: «Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere.» — Matteus 5: 44; Romerne 12: 14; 1. Korinter 4: 11—13.
Vår Skaper vil ikke svikte oss
18. Hva kommer til å skje når Satan foretar et endelig angrep på Jehovas folk?
18 Vi lever nå i den største krisetid i menneskenes historie. De som regner seg for å være kristne, blir prøvd og siktet i denne tiden. (Jevnfør Lukas 22: 31, 32; 1. Peter 4: 16, 17.) Satans tid er kort, og han kommer snart til å foreta et endelig og altomfattende angrep på Jehovas folk. Men Gud vil sette dem i stand til å holde ut under denne forfølgelsen, og de vil komme seirende ut av den. Atter en gang kommer Satan (som Gog av Magog) til å lide et knusende nederlag. Foruten at Gud på denne måten forsvarer sitt folk, vil han ’åpenbare sin storhet og hellighet og gi seg til kjenne for øynene på folkeslagene så de sanner at han er Jehova’. Dette er atter en gang akkurat det motsatte av hva Satan ønsker. — Esekiel 38: 14 til 39: 7; Åpenbaringen 12: 12.
19. Hva vil Jehovas forfulgte vitner gjøre med Guds hjelp?
19 Som Jehovas innviede vitner vet vi at Satan ønsker å ødelegge vårt forhold til den allmektige Gud. Men ved hjelp av Guds ufortjente godhet vil vi ikke gå på akkord med vår tro. Vi vil i stedet huske det store stridsspørsmålet og på alle måter søke å forsvare Jehovas universelle overherredømme. Når vi setter vår lit til håpet om Riket, kan vi være lykkelige selv om vi blir forfulgt. Vi er innstilt på å holde ut under forfølgelse, for vi stoler fullt og fast på ham «som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår». — Efeserne 3: 20, 21.
20. Hvilken tillit kan vi ha til vår «trofaste Skaper»?
20 La oss da være fryktløse når vi står overfor fienden, og la oss bevare vår ulastelighet, til ære for Gud og til frelse for oss selv. Måtte vi ’vente på Jehova og følge hans vei’. (Salme 37: 34) Det er vårt håp at vi under forfølgelse vil makte å legge for dagen den holdning som blir tilkjennegitt i apostelen Peters ord: «Derfor skal de som lider når det er Guds vilje, overgi sin sjel til den trofaste Skaper og gjøre det gode.» (1. Peter 4: 19) Vår «trofaste Skaper» kommer ikke til å svikte oss. I hans styrke kan vi være lykkelige selv om vi blir forfulgt, og holde ut under forfølgelsen.
Repetisjonsspørsmål
□ Hvordan kan Jehovas vitner forberede seg med tanke på forfølgelse?
□ Hvorfor er det så viktig å be under forfølgelse?
□ Hvordan kan «Guds fred» hjelpe oss når vi blir forfulgt?
□ Hvilken trøst kan vi finne i 1. Korinter 10: 13?
□ Hvilken holdning har Jehovas vitner til sine forfølgere, og hvorfor?
[Bilde på side 21]
Stefanus hatet ikke sine forfølgere, og Jehovas vitner i vår tid hater ikke dem som forfølger dem. Noen av disse blir senere selv Jehovas vitner