’Lykkelige er dere når de forfølger dere’
«Salige [lykkelige, NW] er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.» — Matt. 5: 10.
1, 2. Hvilke framtidsutsikter stilte Kristus sine etterfølgere overfor, og hvordan er hans ord blitt oppfylt på Jehovas vitner?
IKKE noe menneske har noen gang krevd det av sine tilhengere som Jesus Kristus gjorde. Storbritannias statsminister Winston Churchill sa i begynnelsen av den annen verdenskrig til sitt folk at de måtte vente seg «blod, slit, tårer og svette». Men Kristus stilte sine tilhengere overfor enda dystrere utsikter. Hans etterfølgere kunne vente å bli forfulgt, overgitt til synagoger og domstoler og ført fram for konger og landshøvdinger, og noen ville til og med bli drept. «I skal hates av alle for mitt navns skyld,» sa Jesus. «Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors [sin torturpel, NW] opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» — Luk. 21: 12—17; Matt. 16: 24, 25.
2 Disse ordene fikk sin oppfyllelse på de kristne fra det første århundre av. I dag får de sin oppfyllelse på Jehovas vitner rundt om på jorden. Jehovas vitners arbeid er blitt forbudt i mange land. Vitnene er blitt utsatt for grusom forfølgelse. Hundrevis av deres Rikets saler er blitt ødelagt, og tusenvis av vitner har opplevd at deres hjem er blitt brent. Kvinnene er blitt brutalt slått, og mennene har dødd som følge av slag eller er blitt direkte drept. Barna er blitt tatt fra foreldrene. Alt dette har skjedd fordi de insisterer på å tilbe Gud på samme måte som Jesus og hans apostler gjorde, og inntar en nøytral holdning til denne verdens politiske anliggender. — Joh. 17: 16; Jak. 1: 27.
3. a) Hvilken holdning inntar Jehovas vitner til forfølgelse, noe som gjør utenforstående forundret? b) Hvilke spørsmål om forfølgelse kan vi stille, og hvorfor?
3 Forfølgelsen har imidlertid ikke ført til at Jehovas vitner har inntatt en bitter holdning til Gud eller deres forfølgere. De har ikke gjort opprør mot forfølgerne og gjengjeldt ondt med ondt, og det kommer de heller ikke til å gjøre. Forfølgelsen har heller ikke fått dem til å slutte å tjene Gud. De vil aldri gjøre det. Utenforstående er blitt forbauset over Jehovas vitners holdning til forfølgelse og til dem som forfølger dem. Noen har lurt på hvorfor de ikke er mer aggressive og hevngjerrige. I denne forbindelse oppstår følgende alvorlige spørsmål: Hvilket syn bør de kristne ha på forfølgelse? Hvordan ser du på forfølgelse? Blir du forbauset når du blir forfulgt? Blir du redd eller bedrøvet? Er slike lidelser menings-løse? Hvilken holdning bør de kristne innta til sine forfølgere? Svarene på disse og andre spørsmål forklarer hvorfor Jehovas vitner har inntatt en fredelig holdning og seiret trass i forfølgelse.
Det rette syn på forfølgelse
4. Hva vet de kristne om Gud når det gjelder forfølgelse? Hva kan de kristne være forvisset om trass i forfølgelse?
4 De kristne vet at Guds hånd ikke er kort. De tror at han kan beskytte, utfri og opprettholde dem som elsker ham. Profeten Esaias sa: «Se, [Jehovas] hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre.» (Es. 59: 1) Én ting er sikkert. Som Jehovas innvigde tjenere nyter de kristne godt av Guds omsorg. De er ikke fullstendig overlatt til Djevelen. Hvis de hadde vært det, ville de ikke ha vært her i dag som Jehovas vitner. De er her på jorden som Guds tjenere og blir i likhet med Job beskyttet. (Job 2: 4—7) Gud kan imidlertid tillate at de kristne blir prøvd og må lide og til og med dø. Men uansett hva Jehova tillater, kan vi være forvisset om at vi har hans kjærlighet hvis vi er trofaste, og det er vi meget takknemlige for. — Rom. 8: 38, 39.
5. Hvilken holdning bør de kristne ifølge Jesus innta til forfølgelse? Og hvorfor?
5 I sin bergpreken sa Jesus: «Salige [lykkelige, NW] er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres. Salige [lykkelige, NW] er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.» (Matt. 5: 10—12) Ifølge Jesus gir altså forfølgelse grunn til glede, ja, til glede og fryd, ettersom himlenes rike tilhører dem som holder ut under forfølgelse. Deres lønn er stor i himmelen. Når de kristne holder ut under lidelse, blir de dessuten stilt i klasse med profetene og med Jesus Kristus og hans apostler — menn som led meget på grunn av sin tro på Gud. Det er ikke noen liten ære å bli stilt i klasse med dem. Det gir virkelig grunn til glede og fryd!
6. Hvilket eksempel satte Jesus med hensyn til det å lide?
6 De kristne bør ha samme syn på forfølgelse som Jesus hadde. Apostelen Peter skrev: «For dertil ble I og kalt, fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, for at I skal følge etter i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke ble funnet svik, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig; han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er legt.» (1 Pet. 2: 21—24) Det eksempel Jesus satte ved å innta en slik fredelig holdning, er av stor betydning og tilskynder til etterfølgelse.
7. a) Var Kristi lidelser meningsløse? b) Hvorfor behøver ikke vi i dag å synes synd på Kristus fordi han led? c) Hva sa Paulus at vi burde lære av Kristus?
7 Gud gjorde Hovedformidleren av menneskehetens frelse fullkommen gjennom lidelser. «Skjønt han var en Sønn, lærte han lydighet av det han led; og etter at han var blitt gjort fullkommen, ble han ansvarlig for evig frelse for alle dem som adlyder ham.» (Heb. 5: 8, 9; 2: 10, NW) Ved at han var trofast inntil døden, beseglet han dødsdommen over Satan og hans onde tingenes ordning og banet veien for Riket, den himmelske regjering. Han tilveiebrakte en gjenløsning som gjør det mulig for menneskeheten å vinne evig liv på en paradisisk jord. (Luk. 23: 43, NW) Det er sant at Kristus led, men hvem i dag ville vel beklage at han viste en slik tro på Gud som han gjorde, en tro som førte til at han seiret og oppnådde udødelighet i himmelen? Paulus skrev om Kristus: «Han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset [torturpelen, NW], uten å akte vanæren, og nå sitter på høyre side av Guds trone.» Apostelen fortsetter: «Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler!» — Heb. 12: 2, 3; 1 Tim. 6: 13—16.
8. Hvilken holdning sa Peter at de kristne burde innta til lidelser, og hvorfor?
8 Apostelen Peter oppfordret også de kristne til å glede seg når de ble forfulgt for rettferdighets skyld. Peter skriver: «I elskede! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noe underlig; men i samme monn som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, for at I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel. Om I hånes for Kristi navns skyld, er I salige [lykkelige, NW], fordi herlighetens og Guds Ånd hviler over eder. For ingen av eder må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander seg i andres saker; men lider han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn.» (1 Pet. 4: 12—16) Er det en slik innstilling du har?
9. Hvilke velsignelser oppnår en ofte når en blir forfulgt for rettferdighets skyld?
9 Når en gjennomgår lidelser, får en ofte ved hjelp av Jehovas ånd en bestemt følelse av at en har Jehovas gunst. En føler at Jehova har bedt en om å spille en viktig rolle med hensyn til å rettferdiggjøre hans navn, hans Ord og hans hensikter. Denne følelsen gir en en dyp og inderlig glede. En kan også føle at en får tro på en helt spesiell måte, en tro som kan gjøre en kristen til en bedre tjener, en mer aktiv forkynner og et mer avbalansert menneske. Alt sammen avhenger av hvordan den kristne stiller seg til forfølgelsen, og hva han gjør når han blir forfulgt. Smerte som fører til at noe som er galt, blir rettet på, er gagnlig. Men lidelser som ikke fører til noe, og som skyldes at en har handlet galt, er på ingen måte noe en kan glede seg over. De gjør bare situasjonen verre.
10. Hva er hensikten med å holde ut forfølgelse?
10 Hva er så hensikten med å holde ut forfølgelse? Peter svarer: «Derover fryder I eder, om I enn nå — når så skal være — har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, for at eders prøvde tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse, han som I ikke har kjent og dog elsker, han som I nå ikke ser og dog tror på, og derfor fryder I eder med en usigelig og herliggjort glede, når I vinner fram til endemålet for eders tro, sjelenes frelse.» (1 Pet. 1: 6—9) Peter sier at forfølgelsen tjener til å prøve den kristnes tro, slik at den kristne kan bli funnet å være trofast og nå fram til ’endemålet for sin tro’, nemlig hans sjels frelse. Det er således tydelig at forfølgelse tjener en verdig hensikt.
Apostlene gledet seg når de ble forfulgt
11. Hvorfor gledet apostlene seg når de ble forfulgt?
11 Det er ikke noe å undres over at apostlene gledet seg når de ble hudstrøket, fengslet og på andre måter forfulgt fordi de representerte Kristus. De så at de samme lidelser som dem Kristus hadde gjennomgått, ble lagt på dem, og de så hvordan dette virket til deres frelse. Det er større sannsynlighet for at en kristen som lider, skal juble og glede seg, enn for at han skal klage. Kort tid etter Jesu død ble apostlene arrestert av myndighetene og hudstrøket med beskjed om at de ikke måtte tale mer i Jesu navn. Etter denne opplevelsen gikk apostlene bort fra Det høye råd «glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld; og de holdt ikke opp med å lære hver dag i templet og hjemme og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus». (Ap. gj. 5: 41, 42) Paulus sa også at han gledet seg under lidelsene, fordi prøvene lærte ham å stole på Gud. Kristne som blir forfulgt, blir gjerne mer nidkjære, mer besluttsomme, mer begeistret og mer oppriktige.
12. Hva opplevde Paulus og Silas, og hvilken holdning inntok de under lidelsene?
12 En gang ble Paulus og hans følgesvenn Silas hudstrøket, og deres føtter ble satt fast i stokken. Men ved midnattstid hørte de andre fangene at de ba og sang lovsanger til Gud. Paulus og Silas gledet seg over at de var blitt kastet i fengsel. De gledet seg med tanke på framtiden, da Gud vil belønne alle dem som er blitt forfulgt for rettferdighets skyld. Og hverken fengselsmurer, fangehull eller trusel om døden kan ta fra de kristne vissheten om dette. «Se, vi erklærer dem lykkelige som har holdt ut.» — Jak. 5: 11, NW.
Glede under forfølgelse i vår tid
13—15. a) Hvordan har Jehovas vitner måttet lide i moderne tid, og hva kan en si om deres innstilling? b) Hvorfor gleder de seg under lidelse?
13 Jehovas vitner i vår tid kan av samme grunn glede seg når de blir forfulgt. I det sørafrikanske bladet Personality kom Nell Coward inn på hvor altomfattende Jehovas vitners tro og lykke er. Han belyste dette ved å sitere utdrag fra uttalelser av personer som kom i kontakt med Jehovas vitner under den annen verdenskrig, da nazistenes konsentrasjonsleirer var fulle av vitner. Ingen av dem som ble sitert, var Jehovas vitner på den tiden. I Venlo Incident skriver kaptein S. P. Best: «Jehovas vitners styrke var høyst bemerkelsesverdig og førte endog til at deres fangevoktere motvillig måtte beundre dem. De fleste hadde vært i fengsel siden 1933, og de var blitt slått, torturert og uthungret. Men alle jeg møtte, var ærlige, vennlige og meget tapre menn. Kall dem fanatikere, om du vil, men de førte med seg noe av den hellige flamme som inspirerte de første kristne.»
14 En som var fange i konsentrasjonsleiren Dachau, sier at «de beundringsverdige Jehovas vitner . . . la et slikt mot, en slik tapperhet, en slik dyd . . . for dagen at de fortjener en spesiell honnør. De var klipper i et hav av søle og skitt». Følgende ord av kommandanten i Auschwitz, Höss, er også verd å nevne: «Som gruppe betraktet var Jehovas vitner rolige og arbeidsomme menn og kvinner. Alle som så de dødsdømte dø, ble dypt beveget, og til og med eksekusjonspelotongen ble grepet.» Coward sier: «Jehovas vitners intense lykke skriver seg fra fullstendig frihet fra frykt. De frykter ikke for døden, slik som mange kristne i andre trossamfunn gjør trass i kirkens lære om et liv etter døden. . . . Jehovas vitner frykter ikke, fordi de uten tvil kjenner svarene på alle disse spørsmålene.»
15 Lignende uttalelser kommer fra andre, som har vært vitne til hvordan Jehovas vitner i de senere år er blitt forfulgt i Europa, Afrika og Asia. Meldinger fra fangeleirer i Sibir forteller at Jehovas vitner synger Rikets sanger hver morgen når de går til arbeidet. Hvorfor gleder de seg? Peter svarer: «Om I hånes for Kristi navns skyld, er I salige [lykkelige, NW], fordi herlighetens og Guds Ånd hviler over eder.» (1 Pet. 4: 14) Det at de har fått ånden til pant fra Gud, gjør dem lykkelige under forfølgelse.
Hva de gleder seg over
16—18. a) Hvorfor har Jehovas vitner gledet og frydet seg under forfølgelse? Illustrer. b) Hva er det som er årsaken til deres glede, ettersom smerte ikke er behagelig?
16 De kristne ønsker ikke å bli forfulgt. De ville foretrekke å leve i fred. Men denne onde verden forfølger dem fordi de står fast for kristne prinsipper. Deres urokkelige standpunkt har imidlertid ført til stor lykke for dem. De gleder seg over at de kan stå fast for Jehova og ikke på noen måte føre skam over ham og hans organisasjon. De gleder seg over å bevare sin ulastelighet. De gleder seg naturligvis ikke over at deres forfølgere brenner deres hus og deres Rikets saler. Men når de merker at de har Guds ånd, som hjelper dem til å være trofaste mot Gud trass i de tap de må lide, er det en grunn til stor glede.
17 Når en kristens hustru eller ektemann blir brutalt slått av forfølgere for rettferdighets skyld, slik det ofte skjedde i Hitler-Tyskland og i tyskokkuperte land, er ikke det noe som gjør den kristne lykkelig. De kristne gleder seg ikke over at andre blir brutalt behandlet. Gleden kommer når de ser at slike onde ting ikke har gjort dem som blir forfulgt, bitre, at deres hustru eller ektemann har vært trofast mot Gud under prøven og ikke har tvilt på Guds kjærlighet eller barmhjertighet, men i virkeligheten har kommet i et nærere forhold til Jehova som følge av sine lidelser. De kristne ser hvordan Guds ånd virker i dem som blir forfulgt, og får dem til å innta et kompromissløst standpunkt for rettferdighet, og dette får dem til å glede og fryde seg.
18 Gud er klar over at de kristne ikke gleder seg når deres døtre blir voldtatt og roper om hjelp og det ikke er noen som kan hjelpe dem, slik tilfellet var i Malawi for noen få år siden. Men det gir grunn til glede at barnet under slike prøver fremdeles tror på Jehova og stoler på ham. Smerten i seg selv er ikke behagelig. Men vissheten om at Gud har kalt noen til å representere ham under slike vanskelige forhold, og at de kan stå fast og være trofaste, komme hva som komme vil — det er noe som gir de kristne sann glede. Gud finner også behag i dem. — Ordspr. 27: 11.
Den rette kristne holdning overfor forfølgerne
19, 20. a) Hvilken holdning bør de kristne innta til sine forfølgere? b) Hva gjør de kristne for ikke å bli overvunnet av det onde?
19 Hvilken holdning bør så de kristne innta overfor sine forfølgere? De må vise forståelse. De må forstå at det er Satan Djevelen og hans onde, organisasjon som driver forfølgerne til å gjøre sine onde gjerninger. Mange ganger er forfølgerne blitt fullstendig ført bak lyset. Jesus sa: «De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder i hjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse. Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg.» (Joh. 16: 2, 3; 1 Kor. 2: 8) De kristne bør derfor være villige til å tilgi og ønske å hjelpe forfølgerne til å forstå den kristnes stilling overfor Gud og mennesker.
20 Jesus ga følgende påbud: «Elsk eders fiender, . . . og be for dem som forfølger eder, for at I kan bli eders himmelske Faders barn.» (Matt. 5: 44, 45) Og han levde i samsvar med dette. Da han var blitt naglet til treet, ba han for sine forfølgere: «Fader, forlat dem! for de vet ikke hva de gjør.» (Luk. 23: 34) Jesu disipler gjorde det samme. Da Stefanus ble steinet til døde, ba han: «Herre, tilregn dem ikke denne synd!» (Ap. gj. 7: 60) Apostelen Paulus formaner: «Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke! Gjengjeld ikke noen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn! Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker! Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rom! for det er skrevet: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. . . . La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» (Rom. 12: 14, 17—21) En slik holdning og oppførsel fører til Guds godkjennelse. Det er en kristen måte å handle på.
21. a) Hvilken holdning inntar de kristne hvis deres eiendom blir ødelagt, eller hvis de selv blir tilføyd skade? b) Hva vil de kristne aldri gjøre?
21 Det er ingen grunn til at de kristne skal hevne seg på mennesker som ødelegger deres eiendom eller tilføyer dem skade. Eiendommen tilhører Gud, og de kristne er Guds medarbeidere. Landets lover beskytter gjerne de kristne og erstatter tapet. Men hvis de ikke gjør det, må de kristne avfinne seg med det. De må ikke prøve å skade eller drepe noen. Hevnen tilhører Gud. Han vil gjengjelde. Det er den innstilling de kristne må ha.
Utholdenhet under forfølgelse
22, 23. a) Hva vil de kristne gjøre for å holde ut under forfølgelsen? b) Hva blir de oppfordret til å gjøre hvis de blir truet av uregjerlige pøbelflokker?
22 For å kunne holde ut under forfølgelse må de kristne ha full tillit til Jehova. Gud vil styrke dem og gjøre dem lykkelige til slutt. (2 Tim. 4: 17) De bør aldri forsømme å be til Jehova for seg selv og for sine kristne brødre som også utholder prøver. Når de ber, bør de ikke gi Jehova skylden for forfølgelsen, for det er ikke Jehova som forfølger de uskyldige. Det er Satan og hans onde organisasjon som gjør det. Gud har imidlertid tillatt forfølgelse for å bevise overfor hele skapningen at de kristne er lojale mot hans universelle overherredømme. Når de kristne holder ut under forfølgelse, forsvarer de således Jehovas navn og Ord.
23 De kristne ønsker ikke å være martyrer. De vil ikke oppsøke forfølgelse eller provosere de ugudelige til voldshandlinger. De blir oppfordret til å være «kloke som slanger og enfoldige som duer». (Matt. 10: 16) Ved en anledning unngikk Jesus en pøbelflokk. Når kristne Ordets tjenere blir truet, kan det likeledes bli nødvendig for dem å flytte til et sted hvor folk er mer vennligsinnete. — Joh. 10: 31—39.
24. Hva vil de kristne alltid ha i tankene, og hvorfor?
24 De kristne bør alltid huske at de ikke utholder forfølgelse i egen styrke, og at Gud ikke vil la dem bli fristet mer enn de kan tåle. Jehova vil sørge for en utvei, slik at de kan holde ut. (2 Kor. 4: 9, 10; 1 Kor. 10: 13, NW) For noen kan trofasthet inntil døden være utveien, men Jehova gir dem den nødvendige styrke til å holde ut til og med en så hard prøve. Når de kristne gjør Jehova til sitt vern, kan de finne styrke i vanskelige tider. Oppstandelseshåpet og løftet om evig liv er trosstyrkende. Disse ting vil være til styrke for alle som stoler på Jehova, akkurat som de var det for Jesus, «han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset [torturpelen, NW], uten å akte vanæren, og nå sitter på høyre side av Guds trone». (Heb. 12: 2) Ha alltid Jehovas løfter i tankene, slik at du kan ha den samme innstilling. — Nah. 1: 7; Ordspr. 18: 10.
25. Hva kan de som bevarer sin ulastelighet, se fram til?
25 De prøver en kommer ut for under forfølgelse, varer bare en kort tid og kan ikke sammenlignes med den lønn Jehova har gitt løfte om. Paulus sa: «For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.» For trengselen «virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål». (Rom. 8: 18; 2 Kor. 4: 17) Hold derfor ut under alle prøver, dere som har fått det privilegium å lide for rettferdighets skyld! Deres lønn er stor! «Salig [lykkelig, NW] er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.» (Jak. 1: 12; Åpb. 2: 10) Måtte dere oppnå en slik lønn.