Hvordan stiller du deg til stridsspørsmålet om Riket?
HVA legger vi her i ordet ’stridsspørsmål’? Jo, en sak som det står strid om mellom to eller tre personer eller grupper, og som må avgjøres ved en eller annen autoritativ beslutning eller ved en eller annen overbevisende maktdemonstrasjon. Det stridsspørsmålet vi snakker om, gjelder hele verden. Det har å gjøre med et kongedømme, med Guds rike med Jesus Kristus som konge. Siden etterkrigsåret 1919, i over 60 år, har Jehovas vitner i 205 land oppfylt den profetien som ble uttalt av denne utnevnte kongen, nemlig: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matteus 24: 14.
Hva er blitt resultatet? Jo, alle regimer jorden over er blitt tvunget til å ta standpunkt til stridsspørsmålet, enten de har likt det eller ikke. I dag er det helt klart at de ikke har syntes noe om det. Verdens kongedømmer er i dag i tilbakegang. Som følge av de to verdenskrigene er mange jordiske kongedømmer blitt styrtet og erstattet med andre slags regimer — republikker, sosialistiske diktaturer eller andre slags autoritære regjeringer. Fremdeles har vi i dag minst 15 bestående kongedømmer, deriblant kongedømmene Norge, Sverige og Danmark, Storbritannia, Jordan, Nepal i Asia, Tonga i det sørlige Stillehavet og Swaziland i Afrika.
Menneskelige kongedømmer fjernes
Alle menneskelige kongedømmer nærmer seg sin ende, ikke bare fordi kongedømmer som styreform betraktet er i et mindretall i verden, men fordi alle former for menneskelig styre snart skal fjernes for å gi plass til en verdensregjering som ikke er opprettet av mennesker. For over 2580 år siden sa profetien i Daniel 2: 44: «På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.» Denne oppmuntrende profetien ble ikke oppfylt i og med den første verdenskrig, som begynte i 1914, men krigen bar bud om at himmelens Gud hadde innsatt sin utvalgte konge på en himmelsk trone og hadde gitt ham makt til snart å oppfylle denne profetien.
I dag står alle jordiske regjeringer i fare for å ødelegge seg selv ved hjelp av høyt utviklet vitenskapelig krigsutstyr. Velinformerte nyhetskommentatorer advarer oss alle om denne truende muligheten. De ser at vi nå lever i det Bibelen kaller «endetiden» eller «de siste dager». (Daniel 12: 4; 2. Timoteus 3: 1, 2) Nasjonene er svært engstelige for å sette i gang en tredje verdenskrig, på grunn av hva det vil bety for dem alle — en gjensidig tilintetgjørelse. De vil heller manøvrere seg inn i en tilstand der de stolt kan rope ut: «Fred og sikkerhet!» (1. Tessaloniker 5: 3, NW) Når de om kort tid kommer med en slik offentlig kunngjøring, vil det ikke bety fred med himmelens Gud. Nei, for siden 1914 har nasjonene vært i krig med Gud. De handler i strid med hans gode hensikt med menneskeheten. Med Guds tillatelse har de i tusener av år vist at de er uskikket til å styre jorden til varig gagn for menneskeheten, for ikke å snakke om å styre den på en måte som bringer ære til Gud.
Den allmektige Gud har fastsatt den tid da han skal gjøre endelig slutt på denne utilfredsstillende tingenes ordning. Nøyaktig til fastsatt tid vil han feie den vekk. Nasjonene er blitt underrettet om dette av Jehovas vitner. De er derfor uten unnskyldning.
Menneskers styre eller Guds styre?
Nasjonene, det vil si deres styrende makter, har avgjort vist hvordan de stiller seg til stridsspørsmålet om Guds rike ved Kristus. De har gått inn for et fortsatt menneskelig styre og mot Guds styre. De har konsekvent tatt standpunkt mot en regjering ved Jehova Gud og hans Kristus. De ha tatt standpunkt for Satan Djevelen, den usynlige «verdens fyrste», som Jesus Kristus kalt han da han snakket med sine apostler: «Denne verdens fyrste kommer. Han har ingen rett over meg.» — Johannes 14: 30; se også Matteus 4: 8—11; 2. Korinter 4: 4.
Ettersom nasjonene har truffet sitt valg og holder fast på det, må hvert enkelt menneske nå besvare det avgjørende spørsmål: Hvordan stiller jeg meg til stridsspørsmålet om Riket? Vi kan ikke unngå å treffe et valg. Å ignorere stridsspørsmålet vil ikke frita noen av oss fra å måtte ta følgene av vår holdning. Det finnes ingen nøytral grunn. Enten er vi for Guds rike, eller så er vi imot det.
Det store flertall av dem som lever i dag, levde nok ikke i 1914, da den første verdenskrig brøt ut. De kan ikke huske alle de bemerkelsesverdige begivenheter som har inntruffet siden den gang, for de har ikke opplevd dem og sett dem. Det «tegnet» som markerer «avslutningen på tingenes ordning» (NW), slik Jesus Kristus forutsa det, har likevel vært synlig og er fortsatt synlig for alle nasjoner og folkeslag. De føler alle virkningene av dette «tegnet». Vi behøver bare å lese det Jesus Kristus forutsa, ifølge den beretning vi finner i Matteus kapitlene 24 og 25, Markus kapittel 13, og Lukas, kapittel 21, for å bli klar over at han forutsa kriger, hungersnød, pest, jordskjelv, forfølgelse av sine etterfølgere, en vedvarende nød og forvirring blant folkeslagene og en fryktløs forkynnelse av «evangeliet» om Riket «i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag» helt inntil enden for denne dødsdømte tingenes ordning.
De sanne kristne utførte naturligvis et omfattende forkynnelsesarbeid i Asia, Afrika og Europa i det første århundre. Det var lenge før europeerne oppdaget Nord- og Sør-Amerika og Australia og de mange øyene i Atlanterhavet og Stillehavet. Disse oppdagelsene kom først fra det 15. århundre av, og religiøse misjonærer ble så sendt ut til de nyoppdagede stedene. I nyere tid er det blitt opprettet bibelselskaper, som har utbredt Bibelen på mange språk. Men budskapet om Riket er ikke blitt forkynt av kristenhetens misjonærer og geistlige, nei, ikke i en slik form at Jehova Guds rike ved Jesus Kristus er blitt til et stridsspørsmål i hele verden. De har ikke utført en slik forkynnelse at kunngjøringen om Riket er blitt til en del av det «tegnet» som skulle markere «avslutningen på tingenes ordning».