Hva har skjedd med de unge?

De er blitt kalt «den fortapte generasjon», «den fordrevne generasjon», «den griske generasjon» og «pøbler». Dagens tenåringer. Hvem er de? Hva gjør de siden de blir kalt alt dette, og hvorfor?

DET er ikke uvanlig at unge mennesker oppfører seg på en måte som deres foreldre ikke forstår. Slik har det ofte vært ned gjennom tidene. Men det ser ut til at de unge i dag er annerledes enn de unge var før i tiden. De voksne klager over at idealisme, høye moralnormer, optimisme og håp — noe som en vanligvis forbinder med unge mennesker — ikke lenger finnes blant mange tenåringer. Det ser ut til at de har mistet troen på framtiden.

Men er det egentlig så overraskende? Hvor mange voksne har tro på framtiden? Hvem kan ha det i betraktning av den usikkerhet som forårsakes av inflasjon, det kjernefysiske våpenkappløpet, den skadelige forurensningen, den åpenbare økende fanatisme i verdenspolitikken og den sterkt tiltagende matmangel, kriminalitet og umoral? Kanskje tilliten til denne tingenes ordning har dødd bort hos de fleste av oss. Kan vi da egentlig bebreide de unge?

Kjernefysikeren Mark Oliphant sa: «De unge er ikke dumme. De merker at det ligger noe ondt i luften, selv om de ikke forstår det. De er harme på grunn av sin usikre økonomiske framtid og de problemer som den nåværende generasjon lar gå i arv til dem. De føler at den utdannelse de får, ikke dekker deres behov, for den garanterer dem intet, verken et arbeid eller en tilfredsstillende kultur.» Han avslørte deretter sin egen mangel på tro på framtiden og sa: «Det blir mer og mer klart at hvis ikke de normer som bli brakt til torgs, blir erstattet med menneskelige verdier, kan sivilisasjonen, slik vi kjenner den, bryte sammen under vekten av den kunnskap som har skapt den.»

Ja, hvis dagens tenåringer skal leve med den framtid som de voksne skaper for dem, er de i en lite misunnelsesverdig situasjon. Hvordan reagerer de?

De unge reagerer

Noen reagerer på en ytterliggående måte. De «melder seg ut av samfunnet». De slutter seg til eksentriske religiøse sekter eller blir hippier. Eller de tyr til narkotika- og alkoholmisbruk. Et ytterligere tegn på deres utilfredshet er de ungdomsopptøyer som har funnet sted i Vest-Tyskland, Nederland, Sveits og Storbritannia. Noe av det aller sørgeligste er alle de unge som begår selvmord for å unnslippe det press de lever under nå, eller den usikkerhet som knytter seg til framtiden. I De forente stater foreligger det rapporter som viser at selvmord er den nest største dødsårsak blant tenåringer.

Andre får den innstilling at de skal «ha det nå». «Ungdommer på skolen vår,» sa en 15-åring i Australia, «kan ikke se at denne ordning kan fortsette lenger enn ti år til . . . Uansett hva du ønsker å gjøre i livet, er det best å gjøre det snart.» Dette får noen til å utsette å påta seg forpliktelser. De vil ikke ha barn, eller de vil ikke engang gifte seg, for de vil unngå å bli «bundet» i økonomisk henseende og «miste sin frihet». De vil ha tid til å utvikle seg. De vil ha mer fritid, og de tar avstand fra å følge et livsmønster som innebærer at de setter seg langsiktige mål og må arbeide for å nå dem.

Det er også noen som har den samme innstillingen som en del studenter ved Oxford universitet i Storbritannia. De innrømmet i et intervju at de ikke hadde noen sterk idealisme. De ser korrupsjon i alle systemer — det kapitalistiske, det kommunistiske og det sosialistiske. Siden de ikke har noe valg, bestemmer de seg kynisk for å få mest mulig ut av det system de lever i. «Ettersom en ikke kan forandre verden, kan en likså godt bruke den,» sier de.

Spaltisten Graham Turner sier: «Da jeg drog til Oxford i 1950, var det massevis av tro der . . . nå . . . er Oxford en gravplass med knuste drømmer og falne guder. Der hvor alt syntes å være mulig for bare fem år siden, venter nå selv optimistene undergang.»

Kan det gjøres noe?

Forstår du hvorfor så mange unge handler som en «fortapt generasjon»? Hvis du har barn i tenårene, vet du da hvordan du kan hjelpe dem i denne vanskelige tiden? Kanskje du selv er tenåring. Har du da funnet en måte å leve på i denne vaklende tingenes ordning uten å bli kynisk og desillusjonert? Finnes det ikke lenger rom for idealisme og håp? Den neste artikkelen kan hjelpe deg til å få svar på disse spørsmålene.

[Ramme på side 4]

Vanlige holdninger og normer i dag

Spaltisten William Shannon skrev om de holdninger og normer som verden oppmuntrer de unge til å gå inn for, og følgene av dette:

«Det nye sofisteri bestod i å få stadig yngre barn til å prøve hasj, hard narkotika og alkohol og å skaffe seg seksuell erfaring. . . . Piker på 13 og 14 år som nekter å ha samleie, blir beskyldt for å være ’frigide’. Gutter i samme alder som nekter å prøve hasj eller alkohol, blir beskyldt for å være feige. . . .

De ulykkelige følgene av dette kan vi i dag se i den dystre statistikken over selvmord. Selvmord er nå den nest største dødsårsak blant personer i alderen fra 13 til 24 år og forekommer dobbelt så ofte nå som for ti år siden. Følgene kan også ses i den alarmerende økningen i kjønnssykdommer, narkotikamisbruk og alkoholisme blant de unge.» — Detroit-avisen Free Press.