Hvor har de sin opprinnelse?

SELV om verdensreligionene er nokså forskjellige, har de visse utbredte trekk felles. Voodoo-religionene i Sør-Amerika, stammereligionene i Afrika, de store religionene i Østen, urbefolkningens religioner i Australia — ja, nesten alle religioner — lærer for eksempel at en åndelig del av mennesket overlever når kroppen dør. De fleste religioner lærer også at det finnes usynlige ånder som kan påvirke menneskene i god eller i dårlig retning.

Har du lagt merke til hvor utbredt bruken av religiøse bilder er? Mange religioner driver også med spådomskunster eller astrologi. Og et overraskende antall av de religioner som er blitt utøvd gjennom tidene, har hatt en triade av guder i likhet med kristenhetens treenighet.

Tror du det er mulig at alle disse religionene utviklet slike felles religiøse trekk uavhengig av hverandre? Er det ikke mer sannsynlig at de på en eller annen måte fikk dette fra en felles kilde? Det er mer fornuftig å tro dette. Men hva var denne felles kilden?

For å kunne besvare dette må vi komme inn på spørsmålet om hvor religionen oppstod. Dette er et emne som de som studerer historie, ikke forstår særlig godt. The World Book Encyclopedia sier: «Visse lærde har utviklet teorier om hvordan religionene oppstod i førhistorisk tid. Ingen av teoriene er blitt godtatt av alle lærde.» Det finnes imidlertid en pålitelig autoritet som forteller oss hvordan religionen oppstod. Denne autoriteten er Bibelen

Begynnelsen til det hele

Som du vet, er Bibelen en bok som en gang ble respektert vidt og bredt. I vår tid er det dessverre færre og færre som leser i den. Men når vi drøfter religion, kan vi ikke gjøre det på en tilfredsstillende måte hvis vi unnlater å henvise til Bibelen, for i religiøs henseende har den hatt større innflytelse på menneskene enn noen annen bok.

Bibelens forklaring på hvordan religionen oppstod, kan også tillegges mye større betydning enn noe annet fordi den ble nedskrevet av menn som levde mye nærmere tidspunktet for de begivenheter det berettes om, enn vi gjør. La oss se hva Bibelen sier, og sammenligne dette med noen av de lærdes teorier i vår tid.

Bibelen sier at mennesket opprinnelig trodde på bare én Gud. Dette var ikke menneskets egen idé. Ifølge beretningen åpenbarte Gud seg helt i begynnelsen for mennesket som livets store Kilde. Han gav hjelp og veiledning, slik at mennesket kunne leve et godt og lykkelig liv. (1. Mosebok 1: 26 til 2: 25) Det hele begynte derfor med bare én religion. Hvordan oppstod så den forvirrede situasjon vi har i dag?

Ifølge Bibelen er den en følge av et opprør mot den ene, opprinnelige Kilden. I et skrift som er over 3000 år gammelt, blir det nevnt en mann som het Nimrod. Det var han som begynte dette opprøret. Nimrod bygde byer i det område som i gammel tid het Mesopotamia. I dag er dette området en del av Irak. Noen av de byene han bygde, het Babel, Erek, Akkad og Kalne. — 1. Mosebok 10: 10—12.

Dr. Robert M. Adams, som skriver i bladet Scientific American, kalte byggingen av disse byene «den nest største ’revolusjon’ i menneskenes kultur». Ettersom de byene som Nimrod bygde, er blant de første som blir nevnt i Bibelen, kan vi forstå hvilken innflytelse denne mannen må ha hatt.

Gud hadde gitt uttrykk for at det var hans vilje at menneskene skulle spre seg ut over jorden og befolke den. Bibelen forteller hvordan den byen som til slutt ble den største av disse gamle byene, nemlig Babel eller Babylon, ble bygd i strid med Guds vilje hva dette angår. Folk sa: «Kom, . . . la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!» (1. Mosebok 11: 4) Gud grep imidlertid inn, og det lyktes dem ikke å gjennomføre sin hensikt. Gradvis ble de spredt til forskjellige deler av jorden. På denne måten brakte de sine opprørske, religiøse oppfatninger med seg.

Hvordan svarer så dette til de lærdes nåværende teorier?

For det første: The Encyclopedia Americana sier: «Nesten alle lærde er enige om at den eldste sivilisasjon vi har kjennskap til, oppstod blant sumererne i Mesopotamia.» Dr. Gideon Sjoborg, som er av samme oppfatning, sier i en artikkel i Scientific American: «Så vidt en vet, vokste verdens første byer opp . . . i den fruktbare halvmåne, i den østlige delen, som innbefatter Mesopotamia.» Vitenskapsmennene mener altså at menneskene begynte å bygge større byer i omtrent det samme område som Bibelen sier at de gjorde det.

For det andre: Arkeologer er kjent med navnene på de fleste av de byer som Bibelen sier ble bygd av Nimrod, og de stedene de ble bygd på.

For det tredje: Innbyggerne i Mesopotamia var kjent for å bygge store tårn i tilknytning til sin religion. De kalte dem ziggurater. Det tårnet som er omtalt i 1. Mosebok, kapittel 11, ble naturligvis ikke fullført. Men arkeologene har avdekket mange fullførte tårn som antagelig var lik dette.

For det fjerde: Navnet «Nimrod» er ikke blitt funnet andre steder enn i selve Bibelen, men noen oppslagsverk forbinder det med navnet på den babylonske hovedguden, Marduk. Bokstavene «MRD», som forekommer i begge navn, ser ut til å være roten eller den betydningsfulle delen i begge ordene. Hvis denne assosiasjonen er korrekt, ble Nimrod til slutt tilbedt som en gud, akkurat som keiserne i Roma og faraonene i Egypt senere ble tilbedt som guder.

Det er naturligvis begrenset hva arkeologer kan finne ut om noe som skjedde for så lenge siden. Mange av de ruinene som de har avdekket, er i en dårlig forfatning, og det er vanskelig å tolke dem korrekt. En god del viktige beviser har uten tvil gått tapt for alltid. En som studerer Bibelen. setter derfor ikke sin lit til at arkeologien skal bevise at den bibelske beretningen er sannferdig.a Det er ikke desto mindre verdt å merke seg at arkeologien har bekreftet hovedtrekkene ved de begivenheter som er omtalt i Bibelen.

Det er også bemerkelsesverdig at oldtidshistorien hjelper oss til å forstå forskjellige trekk ved religionen i verden i dag. Hvordan det? Jo, innbyggerne i Mesopotamia var svært religiøse etter dette første opprør. De trodde at det var en åndelig del av mennesket som overlevde døden. De hadde en sterk tro på demoner. De gjorde bruk av bilder. De gav seg av med spådomskunster og astrologi, og de hadde til og med triader av guder. Dette er noe av det samme som mange tror på og gjør bruk av i dag.

Betyr det at religionen i det gamle Mesopotamia spredte seg og påvirket religionene ut over hele jorden? Mange lærde har kommet til den konklusjon. I Handbooks of the History of Religions skriver professor Morris Jastrow om «det dype inntrykk» som «religiøse oppfatninger i Babylonia . . . gjorde på oldtidens verden».

I boken The Worship of the Dead skrev oberst J. Garnier: «Ikke bare egypterne, kaldeerne, fønikerne, grekerne og romerne, men også hinduene, buddhistene . . . . goterne, angelsakserne, druidene, meksikanerne og peruanerne . . . har alle sammen religiøse oppfatninger som skriver seg fra en felles kilde og et felles senter. Overalt finner vi de mest forbløffende likheter i ritualer, seremonier, skikker og tradisjoner og i de respektive guders og gudinners navn og forhold.» Det er tydelig at disse gamle babylonerne tok sine religiøse oppfatninger med seg til sitt nye hjem da de ble tvunget til å spre seg ut over jorden.

Men kan disse opplysningene hjelpe oss til å finne den rette religion i dag?

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 5]

Triader av guder. Bruk av bilder. Astrologi. Tro på usynlige ånders eksistens. En åndelig del av mennesket som overlever døden. Alt dette er vanlig i de fleste lands religioner

[Bilder på side 4]

DET GAMLE BABYLON

Maya-pyramide

Hinduenes treenighet

Kristenhetens treenighet

Mariadyrkelse

Tilbedelse av forfedre