Nyheter som gir grunn til ettertanke

En fars innflytelse

● «Den største overraskelsen etter undersøkelsen [en tysk undersøkelse i forbindelse med barn og religion] var betydningen av farens rolle,» melder The German Tribune. «Undersøkelsen viste at det er farens positive holdning til religion som bibringer større barn religiøse kunnskaper og bidrar til at de beskjeftiger seg med religion.»

Bladet påpeker at før undersøkelsen, som ble foretatt av Gisela Pannen ved lærerskolen i Neuss i nærheten av Köln, var det «blitt antatt at moren øvde størst innflytelse på barnet hva religiøsitet angår, på grunn av den viktige rolle hun spiller i forbindelse med oppdragelsen».

Som den som har innstiftet familieordningen, visste Jehova uten tvil hvem han skulle pålegge ansvaret for den religiøse oppdragelse, da han inspirerte apostelen Paulus til å si: «Dere fedre. . . . gi dem [barna] den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» (Ef. 6: 4) Mødre spiller naturligvis også en viktig rolle hva oppdragelsen av barna angår, og på grunn av omstendighetene kan det i visse tilfelle være nødvendig at de bærer hele ansvaret. Bibelen knytter derfor ofte foreldrenes ansvar sammen, slik den for eksempel gjør når den sier: «Hør på din fars formaning, min sønn, og glem ikke det du har lært av din mor!» Timoteus’ mor, Eunike, oppnådde virkelig gode resultater i oppdragelsen av sin sønn også uten hjelp av en troende ektemann. — Ordsp. 1: 8; 2. Tim. 1: 5; 3: 14, 15.

Den religiøse frihet ’utvidet’

● I en rettsavgjørelse som en Associated Pressmelding beskrev som en «dramatisk utvidelse av den religiøse frihet på arbeidsplassen», erklærte De forente staters høyesterett at en arbeider som slutter i jobben på grunn av sin religiøse overbevisning, har krav på arbeidsløshetstrygd. En stålarbeider i staten Indiana som er et av Jehovas vitner, var blitt overflyttet fra sin tidligere jobb, som bestod i å fremstille stålplater, til et samlebånd hvor det ble montert kanontårn til stridsvogner. Da han sluttet fordi det ikke fantes noe ikke-militært arbeid innen bedriften, ble han nektet de goder som staten gir de arbeidsledige. Denne avgjørelsen ble støttet av Indianas høyesterett, ettersom retten mente at hans grunn for å slutte ikke kunne betegnes som en «god grunn».

Åtte av de ni dommerne ved USA’s høyesterett var imidlertid uenige i dette. «Det er ikke vår oppgave å si at den grensen han trakk opp, var ufornuftig,» skrev høyesterettsjustitiarius Warren E. Burger i rettsavgjørelsen. «Domstolene kan ikke dømme i spørsmål som har med fortolkning av Bibelen å gjøre.» Domstolen sa at når en stat nekter en borger viktige goder «på grunn av en oppførsel som skyldes religiøs overbevisning, og derved utsetter vedkommende for et betydelig press for å få ham til å modifisere sin opptreden og krenke sin overbevisning, er religionen pålagt en byrde» som er i strid med grunnloven.

Den melding som stod i bladet Time om rettsavgjørelsen, begynte med et skriftsted: «De skal smi sine sverd om til plogskjær. — Jesaja 2: 4.» Som høyesterettsjustitiarius Burger sa, er det den enkeltes samvittighet og ikke domstolene som skal «dømme i spørsmål som har med fortolkning av Bibelen å gjøre», og som angår anvendelsen av de bibelske prinsipper i den enkeltes liv.

Er plyndring ikke synd?

● Det som er blitt omtalt som «århundrets tørke» i Brasil, den verste tørken i landet siden 1877, berører et område i landets nordøstlige del som er større enn Frankrike og Italia til sammen, har fått alvorlige følger for 13 millioner av innbyggerne. I løpet av mars måned ble 39 byer i fire stater invadert av hundrevis av sultne mennesker som var blitt offer for tørken, og som forlangte å få mat. I enkelte byer hvor deres krav ikke straks ble oppfylt, ble forretninger og varehus plyndret.

Kardinal Aloísio Lorscheider i Fortaleza, hovedstaden i Ceará, en av de berørte statene, sa: «Det er fullt lovlig for en person som befinner seg i den ytterste nød, å ta den mengde varer som andre i virkeligheten er forpliktet til å gi ham som et utslag av veldedighet.»

Kardinal Lorscheider fortalte ikke hvilket grunnlag han hadde for å si at omstendighetene kan gjøre plyndring lovlig. Hvis han hadde basert sin veiledning på «Sankt» Peters ord, ville han imidlertid ha sagt: «La det bare ikke skje at noen av dere må lide straff for mord, tyveri eller annen ugjerning, eller fordi han har gjort en urett mot andre.» Hvis de kristne skulle måtte lide sult inntil hjelp fra myndighetene når fram, vil de fortsatt ’være lydige mot de myndigheter de har over seg’, slik som Bibelen befaler. — 1. Pet. 4: 15; Rom. 13: 1.